ADHD: – Helsevesenet vårt klarer verken å fange opp de som trenger hjelp, eller å luke ut de friske, på en god nok måte. Systemet er urettferdig og baserer seg ikke på vitenskapelige kriterier, skriver Kaveh Rashidi.

Velkommen til ADHD-lotteriet!

Føler du deg ukonsentrert? Er det vanskelig å lese en bok, se en film eller å følge med på en presentasjon uten å miste fokus og ville ta opp mobilen? Kanskje du enkelt distraheres, er glemsom og tidvis føler en rastløshet med kribling i kroppen ... Da har du nok ADHD! Eller kanskje du bare er et helt vanlig menneske?

Publisert:
iconDette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

KAVEH RASHIDI, lege

På fastlegekontoret mitt strømmer det inn unge voksne som er bekymret for om de har ADHD. De har lest om symptomene, hørt historier på sosiale medier og kjenner seg igjen. Tar du i tillegg et raskt Google-søk, finner du enkelt selvtester på nettet som sier at du antageligvis har ADHD.

Dette er en realitet vi må ta inn over oss. Problemet er ikke pasientenes bekymringer, eller sosiale medier – det er vi i helsevesenet som gjør to store feil:

1) Vi gir diagnose og behandling til mange som egentlig er friske.

2) Vi overser mange som burde hatt en diagnose og behandling.

Et enkelt bevis på at vi gir ADHD-diagnoser til friske, er at barn født sent på året har 80 prosent høyere sjanse for å bruke ADHD-medisiner enn barn født tidlig på året. Årsaken er selvfølgelig ikke at man får ADHD av å bli født i desember. Det er bare at vi leger noen ganger gir ADHD-medisiner til friske barn, selv om de av helt naturlige årsaker er mer umodne enn sine eldre klassekamerater.

Unødvendig behandling av friske er også aktuelt hos voksne.

HJERNEKOK: – Hvorvidt du får riktig diagnose virker nærmest å ha blitt et sjansespill. Selv hvor du bor kan ha mer betydning enn symptomene dine, skriver kronikkforfatteren.

På samme måte som at vi har urealistiske krav til hvor rolige de yngre barna skal være, har vi ofte urealistiske krav til hvor godt vi som voksne skal fungere. Mange legger lista for hva som er normalt så høyt at det å være frisk blir uoppnåelig.

Forklaringen på svakhetene våre blir at noe må være galt, i stedet for at vi aksepterer egne skavanker. Plager som tidligere hørte hjemme i hverdagen flyttes over til legekontorene.

Vi fastleger er vant med å møte friske folk med bekymringer for sykdom. Vår jobb er da å informere og berolige. Men mange slår seg ikke til ro med beskjeden om at man er frisk. Da står private aktører klare og utreder deg, hvis du har noen titalls tusen kroner til overs.

For noen heldige, velstående er det kjempebra å ha denne muligheten. En ADHD-diagnose kan være gull verdt da det åpner en dør til selvinnsikt og kunnskap som kan forbedre livet.

Problemet er at ADHD-utredning ikke er perfekt. Diagnosen er ikke svart/hvitt, og jo flere friske man utreder jo flere vil få en unødvendig diagnose. Alle bør ikke utredes. Det er en sannhet ved psykiatrien, og et viktig argument for at vi fastleger er portvoktere for hvem som går til utredning hos spesialistene.

Pluss content
Les også

Ny studie om skolevegring: Kan starte med de første bokstavene

Seks av ti barn med alvorlig skolefravær sliter faglig. Forskerne har sett nærmere på årsakene til…

Samtidig er det mange med behandlingskrevende ADHD som aldri får utredning.

Jeg henviser ofte til spesialister, men får avslag fordi den som leser henvisningen ikke anser symptomene som alvorlige nok. Det hjelper ikke at jeg skriver at pasienten min har alvorlige symptomer som går utover jobb og privatliv. Skal du få hjelp i det offentlige skal det gjerne allerede ha gått for langt.

Forståelig nok: De sykeste må prioriteres, og de offentlige spesialistene har ikke kapasitet til å hjelpe alle som klarer seg greit i hverdagen, selv om fastlegen mener de trenger spesialisthjelp.

Resultatet er en stor gruppe med ADHD som aldri får hjelp.

De største taperne i systemet er jenter og kvinner, som kan ha mindre fremtredende symptomer og derfor ikke blir fanget opp av helsevesenet. Det er en kjent sak at det tar lengre tid før jenter får diagnosen enn gutter. Om de i det hele tatt får diagnosen.

Dette til tross for at vi vet at ADHD er vel så viktig å fange opp hos jenter, da de for eksempel får større negative utslag på karakterer som følge av diagnosen. For ikke å snakke om den reduserte livskvaliteten og tilleggsproblemer som følger av å leve med en udiagnostisert sykdom.

Et annet eksempel på manglende diagnoser er hos menn som har et såpass utagerende symptombilde at de bryter loven og tas hånd om av politiet i stedet for av leger. I en svensk studie gjorde forskere ADHD-utredning på langtids-innsatte i et fengsel og fant at 40 prosent hadde ADHD.

Men bare én av 15 hadde fått en diagnose fra før. Hvem vet hvor mange av disse som kunne hatt et bedre liv, utenfor fengsel, hvis helsevesenet tidligere hadde utredet og behandlet dem.

ULIK BEHANDLING: – Det trengs konkrete tiltak som gjør det enklere for pasienter å få god hjelp – og det uavhengig av hvor du bor, når du er født, hvor god økonomi du har eller hvilket kjønn du er.

Hvorvidt du får riktig diagnose virker nærmest å ha blitt et sjansespill. Selv hvor du bor kan ha mer betydning enn symptomene dine. I Vest-Agder har omtrent 1,5 prosent av barn en diagnose innen de er 12 år gamle. Det samme tallet er over 5 prosent i Nordland, Rogaland, Hedmark og Sør-Trøndelag. Men er det virkelig så stor forskjell mellom barna, avhengig av fylket de lever i? Neppe.

Helsevesenet vårt klarer verken å fange opp de som trenger hjelp, eller å luke ut de friske, på en god nok måte. Systemet er urettferdig og baserer seg ikke på vitenskapelige kriterier. Å skylde på foreldre, sosiale medier eller samfunnet for øvrig er ikke spesielt nyttig.

Vi må rette oppmerksomheten på helsevesenet vårt, som ikke henger med på utviklingen i samfunnet og behovene til befolkningen.

Pluss content
Les også

Anne Berit har ukjent ADHD-form: Lever i frykt for å bli avvist og kritisert

Anne Berit Klinge (57) styres av frykt for å bli avvist, kritisert og å tråkke feil.

Både utredning og behandling av ADHD er komplisert, tidkrevende og derfor også kostbart. Det trengs konkrete tiltak som gjør det enklere for pasienter å få god hjelp – og det uavhengig av hvor du bor, når du er født, hvor god økonomi du har eller hvilket kjønn du er.

Alternativet er å fortsette i samme retning, og få et enda mer urettferdig system der tilfeldighetene er viktigere enn vitenskapen.

Publisert:
 

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no