Kommentar

Grenseløs spillegalskap

Norge er ikke alene om å ville sette foten ned for nettbaserte pengespill. Men bli ikke overrasket om vi ender med knuste tær etter at spillindustrien har valset over oss.

ARTIKKELEN ER OVER 14 ÅR GAMMEL

For Internett lar seg vanskelig regjere og regulere. Og i enda mindre grad når det står om penger, og hvert land skal finne sin egen strategi.

Muligheten til å tjene dem på spillekåte mennesker er ikke en sjanse den internasjonale spillindustrien lar gå fra seg. Derfor sjekkes alle smutthull i en så langt umoden og lite samstemt internasjonal lovgivning.

De aller fleste land har tillatt pengespill og lotteri på visse vilkår. Med Internett har rent kommersielle aktører funnet en ny og tilsynelatende uangripelig vei inn på dette markedet.

Norske myndigheter ser ut til å ha suksess med å regulere de tradisjonelle spillene og spilleautomatene som nordmenn er glad i, men er under press fra den europeiske frihandelsorganisasjonen EFTA. Og for hver ny runde i rettssystemet ser forvirringen ut til å øke: Er det sosiale hensyn eller konkurransehensyn som skal veie tyngst?

Dilemma

Dilemmaet blir ikke mindre av at den norske stat fortsetter å markedsføre og håve inn på pengespillene - samtidig som de nekter andre aktører å gjøre det samme.

Myndighetenes fremste mål med en restriktiv politikk er å begrense spillegalskapen, som rammer rundt to prosent av de mest aktive spillerne, og de store sosiale omkostningene det medfører. På nettet er det vanskelig å kontrollere alderen til spillerne, og forskning slår fast at yngre mennesker er enda mer utsatt for spillavhengighet.

Hvitvasking av penger og annen kriminalitet følger også i gamblingens fotspor.

50 milliarder kr.

Statlige myndigheter i hele den vestlige verden ser uansett ut til å stå maktesløse mot de internasjonale pengespillene som nå dukker opp som paddehatter på Internett. Ikke kan de regulere virksomheten, som ofte er basert i land som Antigua, Costa Rica og Gibraltar. Håndhevingen av forbud og begrensninger blir dermed vanskelig.

Ifølge Herald Tribune utgjør nettspillselskapene en business verdt 50 milliarder kroner, og den ventes å doble seg i innen fem år. Rask vekst, lave investeringskostnader og høy fortjeneste gjør at investorene flokker seg til pengespillene på nettet som innpåslitne sensommerveps rundt en halvspist kotelett.

Norge er ikke alene om å ha et generelt forbud mot nettbaserte pengespill som ikke drives på konsesjon fra staten. Ifølge Lotteritilsynet er lovgivningen i mange andre land i Europa på linje med vår. Men det er fortsatt ingen som har gått til det skritt å gjøre det straffbart for privatpersoner å spille om penger på nettet.

Delstatstyrt

Selv i USA, på tross av Las Vegas og alskens andre pengespill, er online gambling i teorien forbudt, men mye av lovgivningen er overlatt til delstatene. The Wire Act forbyr spillselskap å bruke nasjonal og internasjonal telekommunikasjon til å formidle pengespill. I delstaten Utah er forbudet mot gambling totalt, mens Illinois, Louisiana, Nevada, Oregon og Sør-Dakota har begrenset forbudet til online gambling.

Selv amerikanske betalings- og kredittkortselskap har gått sammen om å kode nettspillesteder, slik at deres tjenester ikke lar seg bruke der.

I England, derimot, går myndighetene andre veier. De mener kontroll med utenlandske nettspill er et urealistisk mål. I april etablerte de et konsesjonssystem som tillater nettspillselskap å etablere seg i England. Dermed håper de også å sikre verdifulle skatteinntekter. Men det spørs om en skatteprosent på 2,5 og løftet om ordnede forhold er forlokkende nok.

Uansett er disse ulike strategiene gefundenes fressen for de kommersielle aktørene som forsøker å finne legale smutthull. Uten en samlende strategi og rettsavgjørelser som kan støtte opp om en felles front, er jeg redd slaget er tapt. Og det hjelper ikke at avisene hyller de få som lykkes i å hente ut en gevinst. Så enkelt er det dessverre ikke.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder