Kommentar

Kjønnsfiksert kirke

Hva er det med Den norske kirke? Hvorfor er kristendommen så opphengt i kjønn og seksualitet?

ARTIKKELEN ER OVER 11 ÅR GAMMEL

For oss som følger den pågående debatten innen kirken på noen armlengders avstand, virker konfliktlinjene passé. Homofile partnerskap er for lengst ganske allment akseptert, selv om det selvsagt finnes lommer med skepsis. Nå går debattene ute i samfunnet et annet sted: som likestilling for homofile ved adopsjon og foreldrerett.

Modernisering

Likevel er den moderniseringsprosessen som pågår i kirken, både interessant og ikke minst viktig: mange mennesker i vårt land berøres. Kirkemøtet vedtok med 50 mot 33 stemmer at to syn skal sidestilles i spørsmålet om at homofile som lever i partnerskap skal kunne ha vigslede stillinger, være prester eller diakoner i Den norske kirke.

For det første viser det jo en romslig kirke. Det er ikke Staten som har trumfet gjennom vedtaket, selv om storsamfunnet der ute utgjør et press. Det er kirkens egne organer som har besluttet at to syn skal sidestilles i dette kontroversielle spørsmålet. For det andre gir jo vedtaket faktisk de konservative innen kirken rett til å holde på med fortsatt diskriminering av homofile. Frem til nå har det vært de konservative som ikke har gitt andre adgang til å ha en annerledes praksis i ordinering av prester. Nå har mindretallet, de konservative, all beskyttelse. Dette er ganske storartet - og bør være slik.

Men et slikt synspunkt vil raskt føre til motargumenter: Mens biskoper som vil ordinere, ikke lenger vil fremstå som illojale, vil biskoper som har sagt de ikke vil ordinere, nå må begrunne og forsvare sitt syn «uten å ha noe kirkemøtevedtak å støtte seg på», slik Vårt Land formulerte det i en leder lørdag. Men har ikke disse biskopene nettopp nå fått et vedtak å støtte seg på? To syn er nå likestilt. Men tolkningene vil bli mange.

Prosessen omkring homofile har pågått en 15 års tid. Det minner sterkt om en tidligere protestsak - ordinering av kvinnelige prester. De konservative, de som fortsatt er mot homofile og partnerskap er ikke automatisk eldre mennesker, mange er unge. Det fremstår som en protestsak mot modernisering, mot kirkens tilpassing til storsamfunnet, som en protest mot kulturutviklingen. Og - skillet mellom øst og vest, mellom det mer sekulariserte øst og bedehustradisjonene i vest blir skarpere.

Sex-fiksert?

Hvorfor er så kristendommen så opphengt i kjønn og seksualitet? Dette drøfter teologen Halvor Moxnes i et av kapitlene i sin lille bok, «Hva er kristendom» (2006), i en serie innføringsbøker skrevet av fagpersoner i ulike fag.

Moxnes skriver at mange av debattene som har opptatt kirkene de siste tiårene har handlet om kristendom, sex og kjønn. Kanskje er inntrykket av en kjønnsfiksert kirke delvis skapt av mediene, som har en «sterk egeninteresse av sex», skriver han. Moxnes sier at vi med like stor rett kan spørre hvorfor moderne populærkultur er så opptatt av sex.

Sex er sentralt i oppfatningen av identitet i moderne kultur, det som ligger «innerst inne» eller «dypest nede» i mennesket. Sex har blitt viktigere enn kjærlighet og tillit når det handler om mellommenneskelige forhold, og kirkene har «ikke klart å få frem at det er kjærlighet de er opptatt av.» Folk har derfor, ofte med rette, sier Moxnes, oppfattet at kirkenes interesse først og fremst er kontroll av seksualitet, en gammel øvelse i religionene. Og dermed blir konfliktene overmåte sterke i forhold til samfunnsholdninger og til stat og lovverk.

Dype holdninger

Når det gjelder kvinnefrigjøring, likestilling og feminisme, homofil og heterofil som parallelle begreper, samt en ekteskapslov som omfatter begge gruppene, har kirken stort sett vært motstander av endringene. Kirkene har ikke vært alene om motstanden, men de sterke konfliktene på feltet viser seg at det handler om sterke og dype holdninger, påpeker Halvor Moxnes.

Frontene ble skjerpet i flere land da ekteskapslov kom på tale, som også inkluderte lesbiske og homofile. Mange av dem som støttet retten til homofile parforhold, er skeptiske til en lov som fjerner den historiske og ideologiske særstillingen det heterofile ekteskapet har.

Det viktigste ved vedtaket er at homofile og lesbiske som i mange år har opplevd diskriminering, nå får en anerkjennelse og blir inkludert - i noen bispedømmer. Hva som nå skjer med de skuffede menighetene rundt om i Norge, i hvilken grad utmeldinger vil komme, er det for tidlig å øyne. Men det er en smertens kjensgjerning - kirken ligger langt etter samfunnets allmenne kulturutvikling.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder