ORDENES BETYDNING: – Mennesket trenger vitalt språk for ikke å være levende død. Uten ord blir vi som blomster i et herbarium, skriver bokaktuelle Per Fugelli, her sammen med NRK-prgramleder Thomas Seltzer.
ORDENES BETYDNING: – Mennesket trenger vitalt språk for ikke å være levende død. Uten ord blir vi som blomster i et herbarium, skriver bokaktuelle Per Fugelli, her sammen med NRK-prgramleder Thomas Seltzer. Foto: Trond Solberg , VG

Sjelens røde blodlegemer

MENINGER

Makten ser seg tjent med språk av fløyel og tåke, språk som demper og kamuflerer, skriver Per Fugelli.

debatt
Publisert:

PER FUGELLI, professor i sosialmedisin Ordene er sjelens røde blodlegemer. De kan fjerne sjelens CO2: avmakt og svartsyn. Og ordene kan bringe O2 til ånden: Håp og lykke.

Ordene er også samfunnets røde blodlegemer. De kan skape gode og onde flokker.

Derfor må vi akte språket.

Jeg gir i disse dager ut boka Sitater – av meg selv. Språklige lykketreff, små atombomber av ord, aforismer. Utenpå er boka så vakker at den bør selges i gullsmedbutikker, inni så klok at den kunne vært solgt på apotek.

Det var reklamen.

Nå til saken: Under arbeidet med denne boka har jeg kommet på sporet av det tapte ord. En frykt har vokst fram for at språket vårt blør og blir blekt.

Hva trenger vi levende språk til

Mennesket trenger vitalt språk for ikke å være levende død. Uten ord blir vi som blomster i et herbarium. I kroppene våre har vi enzymer. Det er molekyler som setter i gang biokjemiske reaksjoner. Ordene er sjelens enzymer. De kan kile hjernen til ny tenkning. De kan være gnister til dine tennplugger. Henrik Ibsen anklager oss for å lide av «den lunkne middeltemperatur i blodet.» Sterke, klare ord kan få det til å bruse hett i ditt blod.

Mennesket trenger også språk for å bygge sitt JEG. Språket er menneskets selvangivelse. Ordavtrykk beviser et menneske like mye som fingeravtrykk. Aldous Huxley sier: Ord er som røntgenstråler når man bruker dem riktig. Som røntgenbilde viser skjelettet, viser språkbildet sjelen.

Ordene ligger på lager i mennesket, som frø i fjellet på Svalbard. Hvilke hage av språk det skal bli, bestemmes av gartnerne – som er deg og meg.

Som mennesket, trenger også samfunnet språk for å få et godt liv.

Vi lever på et sølvfat i verden. Har dette sølvfatet dalt ned fra himmelen i fallskjerm av seg selv, (hjulpet av mild bris fra Høyre som mr. Willoch vil ha det til?). Nei! Velferdsstaten er skapt av modige folk og farlige ord. Den er et krigsbytte. Den er bygget av fossekraft, jern, sild og – ORD. Med ord har vi dannet en folkesjel som vil ha et samfunn hvor vi skaper og deler livets grunnstoffer.

Vitalt demokrati krever klart språk. Politikk er å ville, sa Olof Palme. Men for å vite hva vi vil, må vi ha tydelige valg formulert i ærlige ord.

Les også: Velferdsstatens svarte hull

Det levende ord i fare?

Jeg aner to trusler mot språket nå: Tonnasje og bomull.

Verden er overbefolket med ord. Her er desibel og gigabytes nok. Ord i munnene, ord på papiret, ord i elektronskyen – likevel lever vi i Det stumme landet. Villet utydelige ord blir brukt for å skjule makt, kamuflere konflikt, fremme kommers, pynte på undertrykkelse. Ordene er inspirert av søndagsskolesangen: Vær forsiktig lille fot hvor du går, vær forsiktig lille munn hva du sier.

Hva kommer denne inflasjonen i ord av?

Godt språk tar tid. Når munkene håndtegnet ord, måtte de velges med omhu. PC og internett gir oss en million ord med tre tastetrykk. Og de ruller som elektroniske ekko i cyberspace og hjernene våre, til evig tid.

Vi lider alle av kollektiv ADHD. Det gode språks laboratorium er et refectorium, et fredsrom, enten du skal skape det eller nyte det.

Den industrielle kommunikasjon i sammensvergelse med feige politikere utgjør en tredje trussel mot språket.

20. februar 2013 sendte Fritt Ord ute en pressemelding om at jeg hadde fått Fritt Ords pris 2013. Statsministeren twittret: «Hjertelige gratulasjoner til en verdig prisvinner, Per Fugelli, som finner ordene der vi andre leter.» Jeg måtte svare: «Å nei, min venn Jens som er snill på bunnen, du lider ikke av mangel på ord, du finner ordene, men mangler mot til å bruke dem. De klare og ærlige ordene blir erstattet med designerord, ord av bomull, lønnsomme ord, smarte ord, ufrie ord.»

Stoltenberg er ikke alene om å gjemme det klare standpunkt i en ordsky. Erna Solberg er en enda verre «mumle». Makten ser seg tjent med språk av fløyel og tåke, språk som demper og kamuflerer.

IT-teknologien, ADHD-samfunnet, politikkens støtdempere, de verbale smykkedesignerne fører det klare, ærlige ord inn i faresonen.

Les også: Bønnerop fra minaretene

Finale

I 72 år har jeg skrevet 20-30 bøker og flere tusen artikler for å forbedre livet og forsterke samfunnet. Til sammen må det være flere millioner ord. Av og til blir jeg rammet av Henrik Wergelands spørsmål: Ord, som verden så forakter?

Men så gjenvinner jeg troen på ordets makt ved å høre på Ivar Aasen: Tanken gjer det meste. Og Michel Foucault: Vi tenker for å bevege ordene, så de igjen kan bevege tingene. Og Nordahl Grieg: Vi må finne ordet som skaper handling. Og jeg ble gjenfødt som språktroende da Bodø NU, en liten nettavis, for et år siden samlet fem seks av mine sitater og sim sala bim ble de sett av 600 000!

Hva viser dette? At språk er makt, at folk lengter etter klar tale og at folk er lei av at språket skal være en mangelsykdom.

Hva kan vi gjøre? Nei, ikke vet jeg, annet enn at jeg for min egen gledes skyld, har moret meg med å danne personlig motmakt. Kanskje kan det inspirere andre til vern av truede ord, å lese noen av mine sjeldne arter, for eksempel: • Gi mer faen og få et bedre liv. • Ikke vær et 1-tall på jorden. Bry deg om flokken din. • Mennesket er medfødt feilvare - det er godt nok. • Fremskrittspartiets eple vokser ikke på kunnskapens tre. • Til Birkebeinerne: Hva faen løper dere fra?

Jeg har intet stormannsgalt håp om at Sitater kan være en resept som gjenoppliver språket. Men arbeidet med boka har gitt meg en bekymring som jeg nå har delt - og håper jeg noen gleder for kommende lesere, for det heter i Salomos ordspråk 25.11:

«Som epler av gull i skåler av sølv er et ord talt i rett tid.»