Foto: Trond Solberg , VG

Alle kvinners dag!

MENINGER

Ingen skal få stoppe mitt feministiske engasjement. Selvfølgelig skal jeg markere den internasjonale kvinnedagen! Den sure debatten om hvem som «eier» kvinnebevegelsen er en bremsekloss i kampen for likestilling.

Publisert:

AMANDA SCHEI, leder i Venstrekvinnelaget

På 8. mars-komiteens parolemøte i februar opplevde jeg og to jenter fra Unge Venstre og Liberale Studenter en ubehagelig konfrontasjon med kvinner som ikke visste å møte saklig uenighet med respekt og dialog. I stedet valgte de seksualisert sjikane.

Episoden ble dessverre et eksempel på den faren som lett oppstår når undertrykte grupper slåss for egen frigjøring: ved å se på seg selv som ofre for urettferdighet mister de av syne at de også kan bli undertrykkere. Respekten vi krever for vårt menneskeverd må vi som en selvfølge møte andre med – også dem som ikke deler våre meninger.

Skal kvinner fremstå som verdige aktører, ledere og premissleverandører må vi vise at vi ikke bare er sterke og smarte, men at vi også har troverdighet som selvkritiske, rause og varme medborgere.

Felles kamp

Ingen skal få stoppe mitt feministiske engasjement. Selvfølgelig skal jeg markere den internasjonale kvinnedagen! Den sure debatten om hvem som «eier» kvinnebevegelsen er en bremsekloss i kampen for likestilling. Feminismen har en lang historie. I dag er den en paraplybetegnelse på mange ideologiske grupperinger som jobber for å styrke kvinners muligheter og rettigheter.

Kvinner i min generasjon, født på 90-tallet, kjenner nok ikke ulikhet på kroppen slik kjempende kvinner i tidligere generasjoner har gjort. Mange tenker at alt er fint nå: Lederne av regjeringspartiene, de store fagforeningene og de fremste tankesmiene er kvinner. Ja, det er strålende, men ikke representativt: Menn utgjør i næringslivet 88 prosent, i justissektoren 76 prosent, i mediesektoren 74 prosent, i forvaltningssektoren 64 prosent og i politikk 63 prosent.

Få toppledere i Norge er kvinner. Omvendt har vi et økende «gutteproblem» med stort frafall blant gutter på videregående skole og en overvekt av kvinner som tar høyere utdanning. Det er gode grunner til å etterstrebe kjønnsbalanse i styrer, på stortingslister og på arbeidsplasser. God kjønnsbalanse er kvalitetsfremmende. Forskning har vist at arbeidsmiljøet blir bedre når det er jevn representasjon av begge kjønn. Vi trenger at både kvinner og menn – sammen - bestemmer hvilken retning samfunnet skal ta, og bidrar med sine perspektiver innenfor forskning, innovasjon og kulturliv.

Les også: Telenors kvinneskandale

Bred kvinnefront

Å markere kvinnedagen handler for meg både om å feire kvinnekampens store seire og om å kjempe for fortsatt endring. Jeg grøsser ved tanken på et liv uten stemmerett og skilsmissemulighet, et samfunn uten rettigheter til prevensjon og abort, et samfunn uten offentlige tjenester som barnehage og aldershjem.

De viktigste seirene har kvinner fått ved å stå sammen på tvers av politiske skillelinjer. Jeg vil våge å påstå at vi som kaller oss feminister, uansett om vi setter radikal, konservativ eller liberal først, er grunnleggende enige. Vi stiller liknende samfunnsdiagnoser og har et felles prosjekt om å slippe unna kjønnsstereotypienes tvangstrøyer. Unge menn troner høyest på selvmordsstatistikken og har høyere terskel for å søke psykisk hjelp. Kvinner som voldtas blir fortalt at de skulle drukket mindre og gått mindre utfordrende kledd. Menn og kvinner læres fortsatt opp til å ha forskjellige verdier, forskjellige blikk på kropp, og til systematisk selvundertrykking for å passe til klisjéene om jenter og gutter. Da blir kjønnet ditt en tvangstrøye. Menn må få lov å gråte og vise følelser og kvinner må få lov til å være tøffe og bestemte uten å bli kalt «bitch». Jeg vil først og fremst bli møtt som mennesket Amanda, ikke kvinnen Amanda.

For å endre strukturer og holdninger i et samfunn kreves kontinuerlig bevisstgjøring og store juridiske reformer. Kvinnekampens mål er ikke popularitet, målet er å endre dypt inngrodde sosiale strukturer som mange ønsker å beholde. Det er for eksempel viktig å utvide den delen av foreldrepermisjonen som far skal ta ut. Hvis dette ikke er «tvungent» viser det seg at det er mor som tar den ut. Og slik havner kvinner flere år bak menn i arbeidslivet.

Det er altså fortsatt mye å kjempe for i Norge – men i dag er det kvinner andre steder som trenger solidariteten mest. Flyktningkrisen aktualiserer hvilken risiko det er å være født som kvinne mange steder i verden. Derfor er jeg glad for at årets hovedparole i Oslo er: «Feminismen er grenseløs – gi vern til kvinner på flukt!»

Les også: Vi er alle feminister

Feminisme i en flyktningkrise

Krig og naturkatastrofer rammer menn og kvinner på forskjellig måte. Blant syriske flyktninger i Jordan utnyttes mennene hardest i arbeidslivet, mens det er kvinner som rapporterer om seksualisert vold. Flukt byr på mer fare: Amnesty International melder at kvinner som flykter fra krig, sult og nedslakting møter overfall, utnyttelse og seksuell trakassering på hver eneste etappe av sin reise, også på europeisk grunn.

Sannsynligvis er hver femte flyktningkvinne gravid. Antallet svangerskap øker i krigssonene, både på grunn av manglende prevensjon og økt seksualisert vold.

Antallet barneekteskap øker også. Høye priser gjør salg av barnebruder til en overlevelsesmulighet for mennesker som har mistet alt annet av materiell verdi. Barneekteskap er ikke bare forkastelig i seg selv, det bidrar også til at jenter tas ut av skolene og mister muligheter for likeverdig deltakelse.

Jeg håper den norske regjeringen ser at den kan gjøre noe her. Det trengs tiltak som bedrer sikkerhet og livsvilkår for kvinner på flukt. Det bør opprettes trygge steder hvor kvinner kan få hjelp, med kvinnelige ansatte. Det behøves opplæring og bevisstgjøring av sikkerhetspersonell som jobber med flyktninger. Ikke minst trengs det klinikker som tilbyr reproduktive helsetjenester til kvinner.

Det er ingen tvil om at den internasjonale kvinnedagen fortsatt er viktig å markere. Jeg håper å se kvinner av absolutt alle politiske og menneskelige varianter i toget i dag!

Les også: Ikke kødd med statsfeminismen!

Her kan du lese mer om