Ernas frykt – og Sivs rolle

Erna Solberg frykter at Norge kan bli splittet i asyl– og flyktningpolitikken. Siv Jensen er den som kan sørge for at det ikke skjer.

Ingen vet hvor mange som kommer til Norge neste år. I tilleggsmeldingen fra regjeringen opererer de med 33.000 nykommere som utgangspunkt. Dette er svært usikre anslag. Regjeringen utelukker ikke at det kan komme opp mot 120.000 nye flyktninger i 2016.

Så mange mennesker klarer ikke systemene våre å håndtere. Skjer det, vil sannsynligvis både Forsvaret og Sivilforsvaret måtte trå til, og bidra med registrering og andre oppgaver.

I en slik situasjon vil mange bli urolige. Da kan det faktisk være en fordel at Frp er i regjering. Partiet har stor troverdighet hos dem som er bekymret når det kommer mange nykommere De mest urolige kan oppleve Frp som en garantist for at myndighetene gjør alt de kan for å håndtere situasjonen.

Les kommentaren: Flyktningkrise på Ernas vakt

De blåblå og de rødgrønne

I den praktiske politikken er det ikke veldig stor forskjell på denne blåblå regjeringen og den forrige regjeringen. I den rødgrønne regjeringen sto Sp og Ap sammen om en rettferdig, streng og human asylpolitikk. SV ble overkjørt, gang på gang. Selv om dagens Frp-statsråder langt på vei fører den samme politikken som Jens Stoltenberg og hans folk gjorde, er retorikken annerledes. Ap strammet inn, men var samtidig opptatt av å snakke om solidaritet og medmenneskelighet. Frp er på sin side opptatt av å fremstå strengt og tøft.

Spørsmålet for Frp er hvordan partiet skal klare å bevare troverdigheten blant de urolige, og samtidig administrere tidenes største flyktningstrøm til Norge. Det handler mye om i hvilken grad Frp klarer å holde den strenge profilen ved like, på samme tid som partiet har ansvaret for både justissektoren og integreringsdepartementet.

Gifte pensjonister

Skal Frp klare denne balansegangen, trenger partiet noen politiske seire. Det er i dette lyset vi må se at regjeringen i sin tilleggsmelding ikke har rørt de foreslåtte økte bevilgningene til landets gifte pensjonister. Disse vil få mer i pensjon fra neste år. Det betyr en årlig utgift for staten på nær tre milliarder kroner. Det er helt uansvarlig, særlig i den situasjonen Norge står oppe i akkurat nå.

Når regjeringen ikke kutter i dette beløpet, forteller det noe om Erna Solbergs frykt for et splittet Norge – og om hennes frykt for at Frp skal provosere sine kjernevelgere. Økningen til de gifte pensjonistene er en hjertesak for partiet. Det blir trøbbel for Siv Jensen dersom velgerne hennes opplever at de gamle må betale for asylsøkerne.

Erna Solberg strekker seg langt for at Frp-velgerne skal være fornøyde. Alt for langt, mener mange, også i Solbergs eget parti. Det er bred enighet på Stortinget om at det er feil å bruke penger på denne måten nå. Men alt for mange våger ikke å si det høyt. De er redde for sine egne eldre velgere.

Frp og virkeligheten

Pensjonspengene blir behandlet i forbindelse med statsbudsjettet. Det er de fire samarbeidspartiene som må finne frem til enighet her. De store slagene vil stå om det andre løpet som skal gå denne høsten, om asylpolitikken og nødvendige innstramminger. Det er her det er behov for et bredt politisk forlik.

Regjeringens mål er at Norge ikke skal fremstå som mer attraktivt enn våre naboland for asylsøkere som kommer til Europa. Flere konkrete forslag vurderes: At det skal bli vanskeligere å få familiegjenforening. At færre skal få mulighet til å bli boende i Norge for alltid. At flere skal returneres til trygge områder i hjemlandet, selv om det ikke er trygt der de opprinnelig kom fra. Og at Norge kan komme til å stille krav til land som mottar norsk bistand om at de må ta i mot sine borgere dersom Norge ønsker å sende dem ut.

Alle partier er enige om at dette ikke er tiden for politisk spill. Spørsmålet er om denne enigheten er tilstrekkelig til å samle et solid flertall på Stortinget. Interessant nok er det regjeringens samarbeidspartier, KrF og Venstre, som kan få størst problemer med å gå med på mange av regjeringens innstramningsforslag. Ap og Sp ligger nærmere Høyre og Frp i disse spørsmålene.

Likevel, med Frp i regjering, er mulighetene for et bredt forlik større enn det ellers ville ha vært. I regjeringskontorene har partiet erfart at det ikke er mulig å stenge alle nykommerne ute. Frp’s statsråder vet hva som er mulig å få til, og hva som er helt umulig. Partiet kan ikke stille seg utenfor virkeligheten.

Raushet og uro

Et forlik må handle både om forholdene her hjemme - og om hvordan Norge skal håndtere sitt forhold til verden der ute. Vi kan ikke løse flyktningkrisen på egen hånd. Mye av svaret ligger i internasjonale løsninger. Det handler om folkerett og internasjonale konvensjoner. Om FN – og ikke minst om EU. De fleste norske politikere erkjenner at Europa må finne felles svar. Og at Europa ikke kan ta i mot alle som forsøker å komme hit.

Les kommentaren: Vi klarer ikke å hjelpe alle

Norske politikere har et godt utgangspunkt når de nå skal prøve å komme frem til enighet. I motsetning til vårt naboland Sverige, har vi et sosialdemokratisk parti som fører og har ført en ansvarlig asyl- og integreringspolitikk. Og i motsetning til Sverige, har vi et fløyparti til høyre som er del av den politiske samtalen, et parti som tar ansvar, og som demmer opp for høyreekstreme krefter.

Klarer politikerne våre å bli enige om innstrammingstiltak, kan antallet som kommer, bli håndterbart, også for et lite land som Norge. Da kan vi fortsette å gi beskyttelse til mennesker som trenger det.

Norge preges av raushet i møte med flyktningbølgen. Men Norge preges også av uro. Mange lurer på om vi klarer dette. Om kostnadene blir håndterlige. Og om vi får nykommerne til å ta del i vårt samfunn.

Politikerne må omfavne rausheten, og møte uroen. Nå trenger vi politisk lederskap. Alle må med – også Frp.

Hør Giæver&Joffen podcast om flyktningkrisen