ALDRI GI ETTER: Ett år etter terrorangrepet på Charlie Hebdo skriver bokaktuelle Vebjørn Selbekk: – Vi må fortsette å leve som før, ytre oss som før, og nekte for å gi etter for fryktens makt. Foto: Roar Hagen , VG

Debatt

Islams voldspotensial

Det finnes et iboende voldspotensial i alle de store
verdensreligionene. Islam står likevel i en særstilling fordi de har en krigens mann som religionsstifter.

VEBJØRN SELBEKK, redaktør og forfatter av boken «Fryktens makt», som lanseres i dag.

Livsmottoet til Charlie Hebdos sjefredaktør var at han «heller ville dø stående enn å leve på kne». I dag er det ett år siden Stephane Charbonnier gjorde nettopp det, døde stående.

Jeg kommer til å huske det så lenge jeg lever. Øyeblikket da jeg så hastemeldingen fra NTB på mobiltelefonen ved lunsjtider den 7. januar i fjor: «Tolv personer drept i lokalene til fransk satireblad».

Min første tanke var at nå har ekstremistene gjort det de sa de skulle gjøre. Det de også hadde sagt de skulle gjøre med meg. Drepe for å hevne det de mener er krenkelser av sin hellige profet.

Vebjørn Selbekk. Foto: Jan Petter Lynau ,

Nå lå en sjefredaktørkollega av meg igjen i en blodpøl i sine egne redaksjonskontorer. Midt blant medarbeiderne sine.

Detaljene fra redselsminuttene inne i Charlie Hebdos lokaler er forferdelige. Terroristene skal ha gjennomført et slags navne-opprop blant gislene. Da de var ferdige med sin blodsdåd var livene til flere av Frankrikes fremste karikaturkunstnere over.

Les også: Charlie Hebdo: konfliktens kjerne

Et mantra

Etter angrepet ble vi presentert det samme mantraet som vi pleier å få etter slike terroraksjoner, de som gjennomføres til akkompagnement av høylydte lovprisninger av Allahs storhet. Uttalelser som åpenbart er styrt av politisk ønsketenkning mer enn religiøse realiteter: «Dette angrepet har ingen ting med islam å gjøre.

Etter attentatet mot Charlie Hebdo, var Børge Brende raskt på pletten og slo fast at denne terroren hadde ikke – ja, nettopp – noe som helst med den muslimske religionen å gjøre. Uten forbehold. Og uten å begrunne standpunktet.

Det var i utgangspunktet nytt for meg at vi har en så belest teolog til å lede vårt utenriksdepartement.
Nå kan hensikten med slike uttalelser for så vidt være sympatisk nok. Rasisme og fremmedfrykt må bekjempes. Og det store flertallet av verdens muslimer er fredelige mennesker som selvfølgelig skal slippe å lide for de grusomhetene et lite mindretall utfører.

Les også: Trykker Muhammed-tegningene på nytt

Dypt troende

Men det er likevel et stort problem med denne automatiske frikjennelsen av en hel religion. Den er rett og slett ikke sannferdig. Og jeg er også redd for at vi ved å tåkelegge ugjerningenes religiøse opphav får en langt vanskeligere oppgave med å bekjempe den ekstremismen som skaper et slikt blindt hat.

I stedet bør vi akseptere det som fremstår som ganske selvsagt. At terror utført i Allahs og profetens navn faktisk har med islam å gjøre. At voldshandlingene begås av mennesker som er dypt troende, som tar sin religion, sine bønnetider, sin faste, sine almisser og alle de andre seremonielle kravene i islam på det største alvor.

Folk som har profeten Muhammed som sitt forbilde. Både i livsførsel og i den måten de fører krig på.

I alle verdensreligionene finnes det et iboende voldspotensial. Hos mennesker som utøver sin tro på en destruktiv og voldelig måte. Bruker den som et påskudd til å forakte, hate og i ytterste konsekvens drepe sine medmennesker.

Det gjelder i høyeste grad også den dominerende religionen i vårt samfunn, den troen som jeg selv bekjenner meg til. Eksemplene på det er mange og grusomme. Korstog og inkvisisjon har etterlatt blodspor opp gjennom verdenshistorien i kristenhetens navn. Også vårt eget land ble i sin tid kristnet med sverd.

En særstilling

Men jeg vil likevel påstå at islam står i en særstilling blant verdensreligionene når det gjelder dens voldspotensial. For den muslimske tro har nemlig en ting de andre religionene ikke har. Den har en hærfører og en krigens mann som religionsstifter. En person som beordret massakre og henrettelse av krigsfanger. En mann som befalte å spre troen ved hjelp av våpenmakt, erobring og krigføring. De overgrepene vi ser i Muhammeds navn i vår tid, er slett ikke uten grunnlag i profetens eget eksempel.

I tillegg til å være religionsstifter er Muhammed ifølge muslimsk tro også det ypperste og beste mennesket som noen gang har levd. Et forbilde for oss alle. Til alle tider. Hele hans liv er et eneste stort ideal for hvordan vi mennesker bør leve.

Slik blir også voldsutøvelsen i Muhammeds eget liv og samtid noe langt mer enn historiske hendelser i en fjern fortid. For enkelte muslimer blir denne voldsbruken dessverre et eksempel til etterfølgelse.

Ikke dømt

Det betyr på ingen måte at denne religionens uttrykk er dømt til å være voldelig. Slett ikke. Det er jo det store flertallet av muslimer i verden daglige bevis på. De fleste henter heldigvis inspirasjon i sin islamske tro til å gjøre godt, ikke ondt.

Men det er disse miljøene selv som må ta et oppgjør med det tankegodset som skaper ekstremismen i egne rekker. Det er bare de som kan slukke «brannen i islams hus», som Muhammed Usman Rana så presist har kalt den krisen som den muslimske verden befinner seg i. Ønsketenkning og virkelighetsfornektelse forandrer ingen ting. Verken for verdens muslimer eller for oss andre.

Les også: Islam trenger en revolusjon

På denne dagen bør vi være opptatt av å hedre Stephane Charbonnier og hans medarbeidere, som ble ofre for denne voldelige tolkingen av en religion. Charbonnier står på en måte fortsatt oppreist etter sin død. Han står som et eksempel for oss alle på hvordan vi bør forholde oss i terrorens tid.

Fortsette å leve som før. Ytre oss som før. Nekte å gi etter for fryktens makt.

Les også

  1. Ti år med press mot ytringsfriheten

    Ti år etter karikaturstriden har ikke presset mot ytringsfriheten blitt mindre.
  2. Den karikerte debatten

    Det er vanskelig å være feminist uten å kritisere islams…
  3. Fritt ord og bilde

    Redaktør Vebjørn Selbekk i Dagen Magazinet og kulturredaktør Flemming Rose i Jyllandsposten er tildelt Fritt Ords…
  4. Selbekk og Rose får Fritt Ords Honnør

    Avisredaktørene Flemming Rose og Vebjørn Selbekk får Fritt Ords Honnør for prinsippfast forsvar for ytringsfriheten…
  5. Vanunus ytringsfrihet

    Norge bør invitere Mordechai Vanunu hit, og Israel bør la ham få reise.
  6. Charlie Hebdo: Konfliktens kjerne

    Drapene på Charlie Hebdo i Paris for et år siden utgjør kjernen i konflikten som har hjemsøkt verden i over et…
  7. Gjemte seg i kjølerommet under Paris-terroren: –Var sikker på at jeg skulle dø

    PARIS (VG) Yohann Dorai (39) skjelver på hånden da han tenner seg en røyk.
  8. Ett år siden Charlie Hebdo-terroren: Hedret politihelt som forsøkte å stoppe terroristene

    PARIS (VG) Ahmed Merabet (41) lå på fortauet og tryglet for sitt liv.
  9. Vanskelig år for Charlie Hebdo tross massiv støtte

    – Vi føler oss fryktelig alene, sier en av sjefene for Charlie Hebdo.
  10. Nesten et år etter angrepet mot Charlie Hebdo: – Vi føler oss fryktelig alene

    Satiremagasinet Charlie Hebdo har hatt et vanskelig år etter terrorangrepet mot bladets redaksjonslokaler i Paris.
  11. Vebjørn Selbekk tar oppgjør med islamdebatten: Trykker Muhammed-tegningene på nytt

    I sin nye bok angriper Vebjørn Selbekk islams stifter og…

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder