SLÅR TILBAKE: – Jeg driver ikke med mytespredning, Aslak Nore, skriver Tony Burner.
SLÅR TILBAKE: – Jeg driver ikke med mytespredning, Aslak Nore, skriver Tony Burner. Foto: FRODE HANSEN VG

Aslak Nores skjønnmaling

debatt
Publisert: Oppdatert: 26.08.16 16:07
MENINGER

Jeg kjenner meg verken igjen i Aslak Nores beskrivelser av meg som person eller tolkningen hans av det jeg skrev i Aftenposten i sommer.

TONY BURNER, skribent

I VG-kronikken «Mytene om Frankrike» betegner han meg som venstreradikal, frankofob og høyskolelektor. Jeg er sosialdemokrat, frankofil og førsteamanuensis. Fransk er mitt favorittspråk, jeg elsker maten, landet og Paris er min favorittby.

Les Aslak Nores kronikk: Mytene om Frankrike

I sommer skrev jeg at ytterpunktene ofte livnærer hverandre. Det ene ytterpunktet, skrev jeg, er religiøs fanatisme, hvor religion opphøyes til det ukrenkelige og beste alternativet for samfunnet. Et godt eksempel her er Iran. Her skal påbud og forbud styre folks hverdag.

Det andre ytterpunktet, skrev jeg, er sekulær fanatisme, hvor fravær av religion i det offentlige opphøyes til det beste alternativet for samfunnet. Et godt eksempel her er Frankrike. Og jeg advarte mot slike stemmer i Norge, for eksempel den statsstøttede LIM, som i dekke av å jobbe for mangfold i praksis jobber for å få bort religion i det offentlige. De har blant annet foreslått forbud mot hijab på alle skoler og universiteter.

Så er det selvsagt store forskjeller på disse landene, og bakgrunnen for påbud og forbud er forskjellig, slik Nore påpeker. Men likheten er altså enøyd og fanatisk praksis av enfoldighet (versus mangfoldighet). Og politiet håndhever påbud og forbud. I Frankrike fikk vi nylig se hvordan forbud mot påkledning på stranda håndheves: fire bevæpna politimenn går bort til en uskyldig kvinne som ligger og koser seg på stranda, men med klær på, ber henne kle av seg og bøtelegger henne.

Følg VG Meninger på Facebook!

Nore insisterer på at den aggressive franske sekularismen ikke har noe med oppblomstringa av franske jihadister å gjøre. Han ønsker å ta bort fokuset fra fransk politikk. Det er så klart mange årsaker til tingenes tilstand, men som anført av sosiologen Farhad Khosrokhavar, en samfunnsforsker som Nore selv trekker fram og bør dermed kjenne til: «An ideological nation par excellence, it focuses on symbolic issues like wearing headscarves or holding collective prayers in public places. But restricting such practices causes wounds that go much deeper than the prohibitions themselves: It allows Islamists to exaggerate the implications and accuse France of Islamophobia».

Dette er poenget mitt og flere andre som har pekt på at den aggressive sekulariseringa som Frankrike står for, gir islamistene påskudd til å si at landet er preget av islamofobi, og dermed skaffe seg flere tilhengere.

Det samme peker forskerne William McCants og Christopher Meserole på i en mye omtalt studie. «The French approach to secularism is more aggressive than, say, the British approach», skriver de som en mulig forklaring på at det er flere jihadister relativt sett fra Belgia eller Frankrike enn det er fra Storbritannia eller Saudi-Arabia.

Dette er ingen myter, Nore. Selv en frankofil som meg kan se at aggressiv sekulariseringspolitikk er kontraproduktiv.

Her kan du lese mer om