bilde

Foto: Roar Hagen VG

Kommentar

Kommentar: Brexit kan bli det store tilbakeslaget

WESTMINSTER ABBEY (VG) Fornuft står mot følelser, det historiske mot det hysteriske, når millioner av briter i dag stemmer for eller mot fortsatt medlemskap i Den europeiske union.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

EU-debatten har vært preget av steile fronter, krisemaksimering, personlige og langt på vei uforsonlige motsetninger.

Nasjonalistene dro innvandringskortet med det samme; sentrum-høyre har snakket om handel og økonomi; venstresiden har, som vanlig, surret det til for seg med uklar tale om europeisk solidaritet, lønns- og arbeidspolitikk og en underentusiastisk Labourleder som innerst inne er enig med Boris Johnson i at EU er en «elitistisk rikmannsklubb».

En begrunnelse den Oxford-utdannende eksborgermesteren med slektskapsbånd til Buckingham Palace skamløst har repetert i sitt «folkelige» grasrot-opprør mot sin syv- eller var det åttemenning, David Cameron, statsminister og kamerat fra overklasseskolen Eton.

Flere VG-kommentarer: Følg VG Meninger

– Det er underlig, i dagens situasjon, at spørsmålet om sikkerhet ikke kom opp tidligere i debatten, funderer håndtegner Hagen

Symboltungt

Et nokså opplagt poeng, her vi står midtskips i Westminster Abbey, britenes kroningskirke. En gang katolsk klosterkirke og siden katedral*, i dag kongelig kapell og symboltungt mausoleum over det britiske imperiet.

Øyrikets konger, dronninger, statsministre, erobrere og admiraler er stedt til hvile her. Deres jordiske hylstre ligger som støv i pompøse sarkofager, sidekapeller og i kamre under det tykke steingulvet.

Var det noe disse historiske menneskene skjønte, var det betydningen av sikkerhet og allianser.

VG-kommentar: Slaget om Storbritannia

Håndtegneren og undertegnede har stoppet, faktisk helt tilfeldig, ved skrinet som skal inneholde Edvard Bekjenneren – kongen som fikk bygd denne kirken, hvor alle engelske monarker er kronet siden Vilhelm Erobreren i 1066.

Edvards etterfølger, Harald Godwinsson, ble drept av Vilhelm dette året, men først etter at han selv hadde felt Harald Hardråde i slaget ved Stamford Bridge. Den norske kong Harald II ledet i så måte den nest siste invasjonen av øyriket, mens normannerkongen Vilhelm «Bastarden» – en illegitim etterkommer av Gange-Rolv – gjorde endelig kål på den anglosaksiske kongerekken.

Det er med andre ord et åpent filosofisk spørsmål om det Storbritannia som utviklet seg de påfølgende århundrer egentlig er så forskjellig fra europeisk kultur som enkelte briter vil ha det til ...

Les også VGs reportasjeserie: «SLAGET OM EU»

Verdens største imperium

Storbritannia er ikke blitt invadert på snart tusen år, men har selv inntatt land og lagt fremmede riker under seg. Det britiske imperiet var verdenshistoriens største, og den ledende globale stormakt på 1700- og 1800-tallet. I 1921 omfattet det drøyt 450 millioner mennesker, ca. en fjerdedel av verdens befolkning og det dekket mer enn en tredjedel av verdens totale landområder.

Les også: Britenes historiske selvbilde

Etter annen verdenskrig gikk imperiet i oppløsning. Britene ble overlatt til sin egen skjebne, men også selvbevisste øyboere forsto behovet for å søke nye allianser. Churchill tenkte høyt om Europas forente stater allerede i 1945. Storbritannia kom tidlig med i NATO, men fikk ikke medlemskap i EF før i 1973. Den gang i medlidenhet, som Europas syke sønn.

I de 43 årene som har gått siden har BNP per capita vokst raskere enn i Tyskland, Frankrike og USA, og mer enn dobbelt så raskt som i imperiets velmaktsdager.

Brexit kan bli det store tilbakeslaget. Som om imperiet slår tilbake på en nasjon og et folk som ikke klarer å definere seg selv på ny. Boris Johnsen vil ha tilbake Storbritannias suverenitet, messer han, som om det er en absolutt størrelse. Hva da med NATO og Det internasjonale pengefondet, som britene også har sluttet seg til? Enhver allianse betyr at man gir fra seg noe kontroll, for å få kontroll over noe annet.

Sikkerhet

David Camerons første argument for å bli i EU da han utlyste folkeavstemningen, var det indre marked. Sikkerhetsaspektet ble nevnt to ganger i talen han holdt i januar 2013, der hovedmotivasjonen var økonomi og Storbritannias tilgang til verdens største handelsblokk.

Nesten tre år senere var fokuset sikkerhet. I Chatham House-talen han holdt i desember 2015 refererte han til behovet for å trygge land og folk 31 ganger.

Brexit-tilhengerne, de som vil ha britene ut av EU, sliter med de økonomiske argumentene. De erkjenner i stor grad at pundet vil synke, at aksjekursene vil falle og at det kan bli snakk om tollsatser og finansielt herk når fritilgangen til det indre marked strupes. Men dette er bare en overgangsfase, hevder de.

Lest denne? Brexit-frykt ga børsras

I det siste har neisiden også forsøkt å nedtone EUs betydning for fred i etterkrigs-Europa; at det er en mild overdrivelse å gi 46 000 Brussel-byråkrater æren for noe som USA og NATO skal ha takk for. Og NATO skal man jo ikke ut av!

EU / NATO

Det var unektelig amerikanerne og forsvarsalliansen som begynte restruktureringen av det nedbrente Europa, og ga Tyskland en fair mulighet til å reise seg igjen. Men i likhet med andre Brexit-argumenter bygger NATO-dogmet på ensidige forklaringsmodeller om hvordan det europeiske samarbeidet faktisk funker.

Forholdet mellom EU og NATO er alt annet en ukomplisert, slik underdirektøren ved den britiske tenketanken RUSI (Royal United Services Institute) har påpekt. Det er en friksjon der, og det må det antagelig være, men de to er like fullt forbundet i et skjebnefellesskap, skrev han nylig i den engelskspråklige Singapore-avisen The Straits Times.

NATO representerer den (fortsatt) USA-dominerte fysiske militærmakten, kommandostrukturene og kanonene, mens EU tar debatten når det oppstår usemje medlemsstatene imellom. Slik holdes de gode relasjoner mellom de Europeiske landene i balanse, også mellom regimer som innimellom trenger å bli påminnet om den gjensidige avhengighet man har av hverandre i spørsmål om nasjonal sikkerhet på vårt felles kontinent.

Det er nødvendig. Den russiske bjørnen sover ikke lenger, som vi har sett. For president Putin må det fortone seg som en gavepakke hvis Europa nå begynner å krangle åpenlyst om disse tingene, fordi et svekket EU ikke er i stand til å opprettholde sin utøvelse av soft power.

Det utløser neppe tredje verdenskrig om britene tar farvel med EU, slik Cameron nærmest truet med, men en Brexit kan helt klart forsterke en ulmende nasjonalisme i deler av Europa og utløse krefter som burde forblitt historie. Autoritær populisme er aldri pent, uansett hva den kalles.

* * *

*) Westminster Abbey hadde status som katedral 1540–56

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder