RASISME? – Det er ikke lenge siden noen kalte Oslos byråd Lan Marie Nguyen Berg for ei «vietnamesermegge». Hetsen legitimeres bittelitt hver gang noen framhever etnisitet som et karaktertrekk som definerer mennesker fremfor noe annet, skriver kronikkforfatteren. Foto: TROND SOLBERG VG

Debatt

Noen barn er brune, men hva så?

Er fokuset på hudfarge og etnisitet en form for rasisme – eller er det uttrykk for en positiv nysgjerrighet eller vennlig innstilt småprat som jeg ikke bør reagere på?

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

GURI IDSØ VIKEN, skribent

Hvor er ungen din fra, han er jo så brun og søt?

Det er en kommentar jeg får innimellom, mer eller mindre direkte. Jeg har en fostersønn som er litt brunere enn mange andre barn, og det er et poeng for overraskende mange folk. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg må forklare min relasjon til denne ungen, som åpenbart ikke ligner på meg. Jeg har heller ikke tall på hvor mange ganger folk knytter egenskaper til utseendet hans.

Guri Idsø Viken.

Er det hyggelig? Er det greit? Er dette fokuset på hudfarge og etnisitet en form for rasisme – eller er det uttrykk for en positiv nysgjerrighet eller vennlig innstilt småprat som jeg ikke bør reagere på?

VGs reportasjeserie om hverdagsrasisme, #norsknok, sier noe om hvor problemet ligger. Flere tøffe mennesker i 20-åra har stått fram og fortalt om sine hverdagsopplevelser i løpet av januar, tett fulgt av lignende historier i sosiale medier.

Likevel går debatten om hverdagsrasisme trått i Norge. Skal man dømme ut ifra reaksjoner i sosiale medier, får de som hevder seg utsatt for uriktige rasismebeskyldninger minst like mye oppmerksomhet som de som faktisk opplever rasisme.

Les også: Hva er egentlig norskhet?

Selv får jeg gjerne tre ulike former for tilbakemeldinger når jeg tar opp temaet. Først møter jeg folk som forsøker å normalisere opplevelser av rasisme ved å sidestille dem med egne opplevelser, enten de er bergensere i Oslo eller har blondt hår i Syden. I deres verden virker det å være slik at alle har noe som kjennetegner dem, og hvis noen påpeker det, må man bare huske at andre opplever det samme.

Det er ikke riktig, det er ikke det samme. Blondt hår og hudfarge kan ikke sidestilles, ei heller somalisk og bergensk opphav. Mennesker med blondt hår har ikke opplevd systematisk undertrykking gjennom ei hel slektstavle.

Det er de færreste som stiller spørsmål ved Erna Solbergs evne til å være statsminister fordi hun er blond og fra Bergen. Og en form for diskriminering rettferdiggjør aldri en annen, særlig ikke når det er enkeltopplevelser som skal sidestilles med systematisk undertrykking gjennom en hel historie. Hva skal jeg som mor gjøre med disse tilbakemeldingene – slå meg til ro med at sønnen min kommer til å bli utsatt for diskriminering fordi det også skjer andre? Ville du selv gjort det?

Dernest møter jeg alle de som mener man bare kan forandre seg selv, ikke samfunnet. For dem er det beste jeg kan håpe på som mor, å gjøre sønnen min robust nok til å takle de utfordringene som kommer hans vei. Slå meg til ro med at alle har noen utfordringer i livet og ingen kan endre seg. Men det er heller ikke riktig. Det skal ikke være de diskriminerte sitt ansvar å takle diskriminering. Vi skal ikke tåle at et samfunn er så potensielt skadelig for enkelte barn at foreldrene må jobbe for å gjøre dem litt ekstra robuste.

Den tredje formen for reaksjoner er likevel de vanskeligste. Det er de som mener det er verre å kalle noen rasister enn å påpeke rasisme. De som blir sinna på meg fordi jeg overhodet tar opp tema. De som aldri har sett rasisme selv og derfor ikke tror på at det fins. Som til og med mener det er trakasserende å kalle noe rasisme.

Les også: Den subtile hverdagsrasismen

For å overse rasespørsmål er fortsatt en luksus forbeholdt «hvite» mennesker. Akkurat nå har vi en sittende president i USA som jevnlig uttrykker rasistiske holdninger. Vi har en integreringsminister her til lands som er mer redd for at rasismebegrepet skal miste sitt innhold enn villig til å ta den ekte debatten om hva som bidrar til rasisme.

Rasisme er et følsomt tema. Ikke minst fordi mange som bidrar til rasistiske holdninger og handlinger, faktisk ikke ønsker å gjøre det. Det er ikke mennesker som er eller ikke er rasistiske, det er menneskers holdninger og handlinger. Før vi blir enige om det, kan vi ikke komme lenger enn en slags evig skittkasting hvor noen blir kalt rasister og andre får kjeft for å stemple folk som rasister for lett. I et samfunn som Norge, hvor vårt felles selvbilde krever en viss grad av toleranse og inkludering, er kostnaden høy med å framstå som rasist, derfor stritter vi mot alle piler som peker den veien.

Men mener vi alvor med at vi bryr oss om hverandre, må vi også bry oss om hvordan våre handlinger påvirker andre, uavhengig av hva som var meningen i utgangspunktet.

Som mor er jeg engstelig for det samfunnet sønnen min vokser opp i. Det er et samfunn der kommentarer knyttet til hudfarge og etnisitet er hyggelig ment inntil de plutselig ikke er det lenger. Hva skjer hvis folk ikke liker sønnen min? Hva skjer hvis han en gang skriver i avisa? Kommer han til å tørre å ta upopulære beslutninger i framtida?

Det er ikke lenge siden noen kalte Oslos byråd Lan Marie Nguyen Berg for ei «vietnamesermegge» og ba henne reise tilbake til Vietnam fordi de ikke likte at hun innførte forbud mot dieselbiler. Hets er ikke usynlig i det norske samfunnet. Så langt der ifra. Og den legitimeres bittelitt hver gang noen framhever etnisitet som et karaktertrekk som definerer mennesker fremfor noe annet.

Nei, det er altså ikke så greit, og vi trenger en debatt om hvorfor. Vi må lytte til de som føler diskriminering på kroppen. Vi trenger en diskusjon om rasisme, som er opplysende heller enn beskyldende.

Rasismen tar kanskje ulike former. Men den er aldri en bagatell.

Les også

  1. Hverdagsrasisme: – Får høre at jeg er «kjekk til å være svart»

    Både Eddie Esmail (28) og Felicia Noelle Donkor (25) forteller at de støter på hverdagsrasisme på dating-apper.
  2. Leo Ajkic om hverdagsrasisme: – Får fortsatt høre at jeg ikke er norsk

    Etter tyve år i Norge kan Leo Ajkic fortsatt kjenne på hverdagsrasisme.
  3. MDG-Lan om hetsen: – Som et gufs fra fortiden

    I forrige uke ble MDG-politiker Lan Marie Nguyen Berg kalt «fittetryne» og bedt om å reise tilbake til Vietnam.
  4. Du er så flink til å snakke norsk, Kjetil Rolness!

    Kjetil Rolness forsøker å umyndiggjøre erfaringer og sannheter som ikke samsvarer med egne.
  5. Mann (58) dømt i rasisme-sak: Politiet fant aldri fornærmede

    En 58-åring er dømt til 14 dager betinget fengsel for hatefulle ytringer mot en ung afrikaner – uten at hverken politiet…
  6. Rolness og rasismefornektelser

    Knappe to år etter utgivelsen av vår bok Hva er rasisme på Universitetsforlaget begynner vi etter hvert å bli ganske…
  7. Har den «europeiske eliten» mistet kontakt med egen befolkning?

    Europa og USA står ved et veiskille hvor sterke radikale og illiberale krefter utfordrer det liberale demokratiets orden.
  8. Rasisme her, der og overalt

    Det har vært mye snakk om rasisme denne uka. Og mye av fenomenet skapes gjennom snakket.
  9. Rolness’ rasisme-rariteter

    Dagen etter innsettelsen av Donald Trump som USAs 45. president, bruker Kjetil Rolness anledningen til å argumentere for…
  10. Fordommer og fornuft

    Det er umenneskelig å ikke ha fordommer. Men det er menneskelig å bryte ned fordommene.
  11. Hva er norskhet?

    Hvordan formes, bekreftes og endres egentlig fenomenet «norskhet?»
  12. Forsker om hverdagsrasisme: Grensen for hva som er greit, er endret

    Grensen for hva det er greit å si offentlig om folk med en annen bakgrunn, har endret seg de siste årene, mener forsker…
  13. – Når er vi norske nok?

    De er alle norske, men opplever ikke at samfunnet rundt dem møter dem som ekte nordmenn.
  14. Subtil hverdagsrasisme

    Det er nok velment, men når jeg til stadighet får spørsmål om hvor jeg kommer fra, fungerer det mer som en påminnelse om…
  15. Venstre-Raja: Listhaug fremmer hverdagsrasisme

    Venstres Abid Q. Raja går kraftig ut mot statsråd Sylvi Listhaug (Frp) og hevder hun bidrar til hverdagsrasisme.
  16. Listhaug: Bekymret for hvordan debatten utvikler seg

    Sylvi Listhaug mener anklagene om at hun bidrar til rasisme kan gjøre at rasismebegrepet mister sin kraft og sitt…

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder