FLERE BØR REISE: – De som returnerer til hjemlandet Etiopia med økonomisk støtte, har bedre forutsetninger for å kunne etablere seg på nytt, skriver kronikkforfatteren. Foto: Jørgen Braastad VG

Debatt

Flere etiopiere med avslag må reise hjem

Etter at Norge og Etiopia inngikk en returavtale i januar 2012, har 218 etiopiere returnert til hjemlandet med økonomisk støtte. Selv om dette er et høyt tall i europeisk målestokk, forventer norske myndigheter at enda flere etiopiere med avslag reiser hjem.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

BIRGITTE LANGE, assisterende UDI-direktør

De siste årene har det kommet 200-300 etiopiske asylsøkere i året. I fjor søkte 681 etiopiere asyl, noe som plasserte Etiopia på sjuende plass blant de landene hvor det kom flest asylsøkere ifra. Landet har ligget i det leie de siste ti årene.

Birgitte Lange.

I 2015 fikk nærmere åtte av ti etiopiere asyl i Norge. De fleste fikk beskyttelse mot forfølgelse av landets myndigheter.

Avslag

Men ikke alle som søkte om asyl, hadde krav på beskyttelse. 64 etiopiere fikk i fjor avslag på deres søknad om beskyttelse. Totalt bor det pr i dag 500-600 etiopiere i Norge som er pliktige til å reise hjem. Dette er personer som norske myndigheter mener ikke har noe å frykte hvis de returnerer til hjemlandet. Disse avgjørelsene er langt på vei blitt støttet av Utlendingsnemnda (UNE) og i 30 lignende domsavgjørelser. I mange av sakene fikk heller ikke klager medhold i at politisk aktivitet i Norge (såkalt sur place), ga grunnlag for beskyttelse.

Noen mener sikkert at listen for å få beskyttelse skulle ha vært enda lavere. Men uansett hvor listen legges for å få beskyttelse i Norge, vil det være noen som får avslag. Skal asylpolitikken ha noen mening, må det være slik at avslagsvedtak som bygger på en demokratisk vedtatt politikk, også blir gjennomført i praksis.

Derfor er retur til Etiopia etter endelig avslag, villet norsk politikk. Den enkelte kan enten reise på egenhånd, med økonomisk støtte eller bli tvangsreturnert av politiet.

Les også: Politiet fryter at asylsøkere vil gå under jorden

Økonomisk støtte

Den nevnte returavtalen har gjort at dobbelt så mange etiopiere årlig velger å reise hjem etter at de har fått avslag på asylsøknaden. 218 etiopiere har som sagt returnert med økonomisk støtte de siste årene. Av disse er 58 kvinner og 16 barn. Faktisk er de norske returtallene så høye at hver fjerde etiopier som returnerer fra vestlige land, kom fra Norge.

Hvis en etiopisk asylsøker får innvilget det vi kaller assistert retur, får han eller hun dekket hjemreisen og får 15.000 kroner i kontanter fra kontoret til International Organization for Migration (IOM) i Addis Abeba. I tillegg kan han eller hun få en støtte verdt inntil 30 000 kroner til for eksempel å starte en bedrift, finne arbeid, ta utdanning eller at UDI betaler lønn for en periode. Deler av støtten kan brukes til medisinsk oppfølging hvis man har behov for det.

De siste årene har Etiopia hatt en årlig, økonomisk vekst på om lag 10 prosent, som gir rom for både nyansettelser og gründeretableringer. Det etiopiske ministeriet for flyktninger og returnerte (ARRA) kan gi råd om bedriftsetablering og sette den returnerte i kontakt med ulike forretningsprogrammer som drives av myndighetene.

Det utbetales et tillegg på 5000 kroner for dem som har gyldige etiopiske pass. Barnefamilier får med 10.000 kroner ekstra pr barn under 18 år. Støtten på inntil 30 000 kroner for barn, kan for eksempel gå til skolegang og materiell.

Les også: Asylsøkere får 10.000 kroner ekstra for å returnere

Kyllingfarm og internettkafé

En delegasjon fra UDI var for et knapt år siden i Etiopia for å følge opp dette returprogrammet.

Returstøtten har blitt brukt til ulike tiltak av dem som returnerte; blant annet etablering av fjørfeproduksjon, starte internettkafé eller til å fullføre en universitetsgrad. Mange har valgt å etablere seg i transportbransjen, som taxidrift, minibussjåfør eller tuk-tuk.

De som velger å bli i Norge til de blir tvangsutsendt av politiet, går glipp av disse mulighetene.

Meningsløst å bli

Mange av de returnerte som UDI møtte i Etiopia, har oppgitt en meningsløs og lite fruktbar tilværelse i Norge, som et hovedmotiv for å returnere. Spesielt gjelder dette frustrasjon over at utreisepliktige ikke kan arbeide eller studere i Norge.

Mange som lever uten lovlig opphold i Norge, bor hos venner, familie, gjerne landsmenn, og jobber svart i bransjer som rengjøring, bilverksteder og andre steder der det ikke er nødvendig med gode norskkunnskaper.

Kunnskapen om egne muligheter og rettigheter er liten. Faren for utnytting gjennom blant annet svart arbeid, er stor. Uten lovlig opphold har hver enkelt liten mulighet til å planlegge egen fremtid.

Bedre å reise hjem

De som returnerer til hjemlandet med økonomisk støtte, har bedre forutsetninger for å kunne etablere seg på nytt. Det er bedre å komme tilbake med startkapital og selv kunne fortelle sin egen historie, enn å bli returnert av politiet.

Ingen kan gjøre seg til dommer over andres valg, og det er menneskelig å ville hjelpe dem som er i en vanskelig situasjon. Men alle asylsøkere med endelig avslag i Norge trenger god informasjon fra folk rundt seg om hvilke rammer et ulovlig opphold i Norge gir, og hvilke økonomiske støtteordninger som finnes ved retur til hjemlandet.

Det er krevende å sette livet på vent i Norge på ubestemt tid.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder