Norsk løsning på kreftgåten
Norske kreftforskere er i ferd med å utvikle verdens mest avanserte kreftmedisiner. For to år siden kom det første gjennombruddet, og nå strømmer milliardene inn.
«Look to Norway», sier internasjonale kreftforskere når de skal snakke om den nye kreftbehandlingen, immunterapi, persontilpasset kreftmedisin.
Og det er ikke rart. En norsk forsker var en av de første i verden som begynte å se på hvordan vårt eget immunforsvar kunne brukes til å finne og drepe kreftceller. Og det er i Norge man for et par år siden klarte å lage verdens første radioaktive kreftmedisin.
Og det er her til lands vi nå prøver å utvikle en universell kreftvaksine med «drepeceller», radioaktiv medisin mot lymfekreft, og vaksine mot dødelig bukspyttkjertelkreft.
Slår av kreftbryteren
Flere og flere av oss får kreft, samtidig som stadig flere overlever kreft. Den nye typen kreftmedisiner har potensialet til å slå av «bryteren» som forårsaker kreft.
Hele grunnen til at kreften kan utvikle og spre seg er at immunforsvaret ikke oppdager den. Noen kur på kreft er ikke nært forestående, men bekjempelse og smertelindring er innen rekkevidde. Og Norge står i front for denne utviklingen.
Suksessen kommer ikke av seg selv. Arbeidet startet omtrent samtidig som den første oljeboringen kom i gang på Ekofisk-plattformen tidlig på 70-tallet. Men der oljemilliardene strømmet inn like umiddelbart som oljen ble pumpet ut, har kreftforskningen vært en 40 år lang tålmodighetsprøve.
Forskere har kjempet for hver krone og hver time de har fått i laboratoriet – prøving og feiling.
Den første våren
Men nå har vi kommet dit hen at vi bygger en egen, høyteknologisk rugekasse for kreftmedisiner. Den reises som et gigantbygg ved siden av Radiumhospitalet i Oslo. Her skal bedrifter og forskere, en klynge som kaller seg Oslo Cancer Cluster, gå sammen i symbiose, med ett mål for øye: forske frem nye kreftbehandlinger. Og tjene penger på det.
Medisinene skal prøves ut på villige pasienter hos landets fremste kreftleger som jobber et steinkast unna. En videregående skole skal ligge i samme bygg. De skal ha egen studieretning for forskning. Kreftbiotek bevitner sin første vår.
Mange skal ha æren for dette, men høyst troner likevel professor emeritus i immunologi, Gustav Gaudernack. Han har 50 patenter og har publisert 190 vitenskapelige artikler. Hans forskning er utgangspunktet for mange av de titalls norske immunterapi-bedriftene som nå driver med unik teknologiutvikling.
Et arrangert ekteskap
Mange forskere og bedrifter har kjempet om det store gjennombruddet i flere tiår. En av de første var Photocure som kommersialiserte kreftforskning fra Radiumhospitalet.
Men det endelige gjennombruddet kom sommeren 2013. Kjernekjemiker Roy H. Larsen og professor Øyvind S. Brulands banebrytende forskning førte til at Norge utviklet verdens første radioaktive kreftmedisin. Den dreper kreft som sprer seg til skjelettet hos pasienter med prostatakreft.
Investorene kastet seg på og i fjor ble bedriften som har utviklet medisinen, norske Algeta, solgt til tyske Bayer for 17,6 milliarder kroner. Bayer produserer medisinen på Kjeller utenfor Oslo, og kompetansen forblir i Norge. Larsen og Bruland selv har startet et nytt selskap, Nordic Nanovector, og hentet i mars inn en halv milliard i kapital i forbindelse med børsnotering.
Voldsom optimisme
Kreftbiotek-bransjen bobler over av entusiasme og optimisme. De hentet inn rekordstore 700 millioner i fersk investorkapital i 2014, noe som utgjør 70 prosent av investering som ble gjort i bioteknologiske selskaper i fjor.
Interessen er enorm. Forklaringen er enkel: Fremtredende internasjonale analytikere spår at godt over halvparten av all kreftbehandling vil være immunterapi om ti år.
Eventyret har en hake, nye kreftmedisiner er altfor dyre. Den største utfordringen bransjen har er ikke å prise seg ut av markedet. Det finnes en smertegrense for hva helsemyndigheter er villig til å betale for et ekstra leveår for alvorlig syke kreftpasienter.
I Norge skal man helst ikke tjene så altfor mye penger. I hvert fall ikke på medisinske nyvinninger, for slike krever et arrangert ekteskap mellom to parter som helst ikke burde være gift. Kreftforskere og legemiddelindustrien. Ofte er forskere på begge sider av bordet. Slik modellen er i dag, er forskere helt avhengig av enorme summer kapital fra store legemiddelfirmaer for å utvikle medisinen fra lab-stadiet til faktisk testing. Og på samme måten er legemiddelindustrien helt prisgitt forskere og sykehus, for å kunne foreta såkalte fase en, to og tre-studier. Altså studier på aktuelle pasientgrupper.
Vinn-vinn
Vi har lenge hørt at vår velstand skyldes flaks. Våre medisinske gjennombrudd skyldes ikke flaks. Om det gjelder hjerneforskning som gir oss nobelpris i medisin, eller «drepeceller», som kan bli en ny kreftmedisin. Det er hardt arbeid. Og den skal lønne seg. Det er ikke bare forskere som skal hylles for å forsøke å finne svar på kreftgåten, men også de som velger å satse sine penger på potensiell oppfinnelse.
Alle vinner – både forskere, investorer og den norske befolkningen. Den norske kreftforskningen skaper arbeidsplasser, dyrker frem verdensledende forskermiljøer og ikke minst lager nye kreftmedisiner som kan redde liv og lindre smerte.
Les også: Oppskriften på delt helsevesen