RISIKO: – Det at regimer som den hviterussiske diktatoren Aleksander Lukashenko avholder valg er enda mer overraskende når du tar med i betraktningen at det å avholde valg ofte er livsfarlig for regimet, skriver kronikkforfatteren.
RISIKO: – Det at regimer som den hviterussiske diktatoren Aleksander Lukashenko avholder valg er enda mer overraskende når du tar med i betraktningen at det å avholde valg ofte er livsfarlig for regimet, skriver kronikkforfatteren. Foto: Itar-tass , REUTERS

Underlige valg i diktaturer?

MENINGER

Hvorfor avholder diktatorer valg som kun er spill for galleriet?

debatt
Publisert:

HÅVARD MOKLEIV NYGÅRD, forsker ved PRIO

Aleksander Lukashenko ble 11 oktober gjenvalgt som president i Hviterussland med imponerende 84 prosent av stemmene. Valget var alt annet enn fritt og rettferdig. Ifølge OSCE gjør hviterussisk lov det umulig for folkets vilje å bli realisert, og om ikke det var tilstrekkelig var selve valget preget av juks. Lukashenkos regime har altså investert betydelige ressurser i å hindre at valget skulle bli meningsfullt. Hva er egentlig poenget med dette? Hvorfor avholder diktatorer valg som kun er spill for galleriet?

Det at regimer som Lukashenkos avholder valg er enda mer overraskende når du tar med i betraktningen at det å avholde valg ofte er livsfarlig for regimet. Forskning jeg nylig har gjort sammen med Carl Henrik Knutsen og Tore Wig ved Universitetet i Oslo viser at rundt tre ganger så mange regimer faller året etter et valg som året før et valg.

Samhandlingsproblemet

Hovedgrunnen til dette henger sammen med effekten valg har på løse såkalte «samhandlingsproblemer». Samhandlingsproblemer oppstår når enkeltpersoner kan nyte godt av et gode uten å bidra i anskaffelsen av det. Demokratisk styresett er et klassisk samhandlingsproblem – de som satt hjemme og så på demonstrasjonene mot Honeckers Øst-Tyskland i 1989 nyter i dag like godt av det tyske demokratiet som de som aktivt deltok i demonstrasjonene.

Det å delta aktivt i demonstrasjoner er derimot ikke gratis. I første rekke mister du kanskje en dags arbeid, men hovedfaren ligger i at det å delta i slike demonstrasjoner ofte er direkte helsefarlig. Diktatorer bruker vold for å slå ned sivilsamfunnsbevegelser.

Som demonstrant risikerer du å bli banket opp, fengslet, torturert og i ytterste konsekvens drept ganske enkelt for å ha demonstrert. Et sentralt problem for enhver som ønsker å styrte et regime er derfor nettopp problemet med hvordan han eller hun skal mobilisere nok mennesker.

Å mobilisere nok mennesker er kritisk. Er du så heldig å være del av en gruppe på en halv million demonstranter er du relativt trygg. Er du derimot en del av en gruppe på 50 venter fengselscellen – det er trygghet i antallet. Eller: som DDR-lederen Erich Honeckers sikkerhetssjef Erich Mielke skal ha sagt: «Erich, vi kan ikke banke opp hundretusener av mennesker!»

Valget som møtepunkt

Og her er valg helt sentralt. I autoritære regimer er det alltid farlig og ofte umulig for forskjellige grupperinger av revolusjonære og opinionsdannere å kommunisere og planlegge.

Valg er her sentrale fordi de representerer en enkelt konsentrert hendelse som disse gruppene eller individene kan konsentrere sine forsøk på å mobilisere folk rundt. Viktigheten av valg som et slikt møtepunkt er at de gjør det mulig for grupper å koordinere seg rundt å handle på et spesifikt tidspunkt, valget, uten på forhånd å ha avtalt det.

I tillegg til å være møtepunkter som løser samhandlingsproblemer, er valg også farlige for diktatorer når de avsløre sårbarhet. Et overraskende valgresultat kan vise til befolkningen at regimet ikke var like sterkt som folk trodde. Dette kan igjen gjøre det enklere å løse samhandlingsproblemene.

Les også: Nei, det er ikke tull: Kim Jong-un tildeles fredspris

Verdt risikoen

Alt tyder altså på at det er farlig for en diktator å avholde valg. Så hvorfor avholder rundt 80 prosent av diktatorer likevel valg? For å svare på det spørsmålet er det nødvendig å skille mellom valg som hendelse og valg som institusjon. Selve valghendelsen er livsfarlig for en diktator. Men det er allikevel fordelaktig for en diktator å kunne nyttiggjøre seg effektene av valginstitusjonen. I sum ser det ut som om en diktator er villig å betale den kortsiktige risikoen det er å avholde valg fordi han på kjøpet får et sett av institusjoner som sterkt tenderer til å stabilisere og øke levetiden til regimet på lengre sikt.

Et autoritært regimes overlevelse avhenger i sterk grad av regimets evne til å effektivt undertrykke andre grupper i samfunnet eller innlemme disse i regimets egen allianse. Diktatorer som forstår når en gruppe bør undertrykkes og når den bør innlemmes i regimet, vil overleve ved makten lengre enn diktatorer som blindt enten undertrykker alle eller undergraver sitt eget styre ved å bringe for mange inn i selve regimet.

Her er valg viktig. Valg avslører informasjon om hvilke potensielle motstandere og utfordrere som er spesielt sterke, og derfor hvor du som diktator bør konsentrere ressursene dine. På samme måte avslører valg informasjon om hvor effektiv diktatorens egen organisasjon er. Et sentralt problem for en diktator er at han raskt finner seg selv i en situasjon hvor han ikke lengre får troverdig informasjon av sine undersåtter. Dersom en diktator har bedt om å få 95 prosent av stemmene i en krets men kun får 78 prosent, vet han at hans lokale apparat i det området er mindre effektivt enn de selv hevder å være. For enhver leder er slik informasjon uvurderlig.

Les også: Pågrepet for Lukasjenko-applaus

Optimalisering av valgjukset

Å avholde valg krevet at diktatoren bygger opp en effektiv og kompleks organisasjon. Ikke så mye for å administrere selve valget, men for å mobilisere nok av sine egne støttespillere på valgdagen, og for å passe på at valgjukset blir optimalt. Valg er derfor en utmerket anledning for en diktator for å trene opp sine egne støttespilleres kapasitet til å mobilisere og handle effektivt på vegne av regimet – dersom diktatoren en dag blir seriøst utfordret kan denne kapasiteten bli avgjørende.

Sist, men ikke minst resulterer valg og ofte i fordeling av seter i en eller annen form for parlament. Disse parlamentene er nyttige for å gi spesifikke grupper som er en del av regimet et forum for organiserte og strukturerte forhandlinger, og for å komme til kompromisser mellom disse forskjellige grupper. I et diktatur er dette viktig for regimets overlevelse.

Flere faktorer kan selvfølgelig og være viktige, men hovedgrunnen til at diktatorer, ofte entusiastisk, avholder valg er altså ganske enkelt at det gjør det enklere å utvikle et stabilt regime i det lange løp.

Valg er farlige i tiden rett før, under og etter et valg, men denne risikoen er mer enn utlignet av de, for diktatoren, positive virkningene av selve valginstitusjonen.

--

Les mer i dagens VG HELG.

Her kan du lese mer om