Kommentar

Mobilparadokset: Foreldrene henger ikke med

Av Martine Lunder Brenne

MISTER BARNA: Selv om barna er tilstede fysisk, kan de vært forsvunnet langt inn i Snapchat-verdenen uten at vi engang har fått det med oss. Tegning: Roar Hagen

Vi må tette generasjonsgapet som har oppstått på sosiale medier.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over tre år gammel

I hvert fall prøve å skyve de to sidene litt nærmere hverandre. Én av tre foreldre melder at de ikke har oversikt over hva barna driver med på mobilen. Skremmende, med tanke på at 97 prosent av alle barn mellom 9 og 16 år har tilgang til en. Tallene kommer henholdvis fra en stor undersøkelse Norstat har gjort for for Telenor, og «Barn og medier 2016», en nylig publisert undersøkelse gjort av Medietilsynet.

Bakgrunn: Foreldre redde for at egne barn henger ut andre på mobilen

Ulike plattformer og ulik bruk

Samtidig viser Medietilsynets rapport at mobilen, som en gang for lenge siden hovedsakelig ble brukt til ringing og sms, nå har fått langt flere bruksområder. To av dem er særlig viktige: «Ta og dele bilder» (som gjøres av 80 prosent) og «sosiale medier» (71 prosent). To bruksområder som henger sammen, som har gitt oss en mediehverdag hvor det aldri har vært lettere å kommunisere med bilder.

Paradokset kommer her: 64 prosent av foreldrene i Norstat-undersøkelsen melder at de er redde for mobbing, utfrysning og uthenging. Men er de på Snapchat og Instagram, de unges hovedkanaler for kommunikasjon på sosiale medier? I liten grad.

Det hjelper selvsagt lite å være bekymret for hva barna driver med på sosiale medier når man ikke makter å heve sin egen kompetanse på de riktige arenaene.

For å si det veldig enkelt: Å dele feriebildene fra årets Grand Canaria-tur med tilhørende glad-tekst og trippel emoji-endelse er ikke å være en digital og oppdatert sosiale medier-bruker i 2016. Å «like», kanskje til og med kommentere, naboens bilder av de nye blomstene på hytta, sommerens første bad eller restaurant-selfien er heller ikke det.

Faktisk har middelaldrende og eldre menn og kvinner omdefinert Facebook-bruken så mye at den knapt ligner måten tenåringer bruker det på.

Norske barn: Foreldre bruker mobilen for mye og trener for lite

Ny tilstedeværelse

Bare fordi et barn sitter i samme rom som deg, betyr det ikke at det er der han eller hun er tilstede. Dette viser undersøkelsene tydelig. Leverer vi barna våre i bursdag, vet vi at det er der vi har dem, og sitter de hjemme i sofaen tror vi det samme. Problemet er bare at man ikke lenger trenger å være fysisk i samme rom for å få sammen-følelsen. Man trenger ikke ta med seg kjæresten inn på rommet og kle av seg for å se hverandre nakne – man kan bare sende en toppløs-snap fra pikerommet. Man trenger ikke bli ertet til tårer i skolegården for å bli et mobbeoffer – man kan sitte hjemme og scrolle seg gjennom Facebook og få akkurat samme følelsen.

Med Snapchat kom muligheten til å sende et bilde midlertidig – det ble slettet etter et visst antall sekunder. Men muligheten for å «screene» - altså ta en screenshot som lagrer bildet på voksenspråket – var hele tiden der. Snapchats policy var at avsender skulle få et signal dersom ens bilde ble lagret – men også dét er lett å komme seg rundt (et enkelt Google-søk gir deg utallige guider til hvordan man ckan «screene» uten å bli oppdaget).

Kvinne forteller: Slik vard et å bli utsatt for hevnporno

Samtidig vet vi at kontorpultene hos Kripos veier stadig tyngre av saker om unge jenter som har fått nakenbildet sitt spredt mot sin vilje. Hevnporno kan det kalles, men bildene kan like gjerne være spredt av en venn eller en fremmed som en forsmådd eks. Når vi vet at litt under hver tiende 13-16-åring har sendt nakenbilder av seg selv det siste året, bør varlsellampen mildt sagt blinke.

Vi vet at nettmobbing er et problem, at digital utestengelse – som det å ikke bli tagget i et bilde eller oppnå et akseptabelt antall «likes» på et bilde – er et problem.

Få også med deg: Dette er hevnpornoens historie

Må starte tidlig

Det forteller oss at det er for sent å begynne digital oppdragelse i tenårene. Grunnarbeidet må legges lenge før den tid – helst før man i det hele tatt deler ut en mobil. Vi må bygge vaner som trygger barnas bruk av sosiale medier, som gjør dem rustet til å ta beslutninger på hva som kan og ikke kan legges ut. Også med et langt tidsperspektiv. Vi må lære dem å oppføre seg. At mobbing er like ødeleggende og uakseptabelt når den flyttes fra skolegården og inn på Instagram og Facebook.

For å klare det, må vi begynne med oss selv. Skolen har varslet mer fokus på opplæring i nettvett, som er vel og bra. Men vi må følge opp, på samme måte som vi følger opp mattelekser og glosepugging. Ikke bagatellisere det.

Generasjonsgapet vil i alle fall ikke forsvinne av seg selv. Min to og et halvtåring kan allerede sette på «Daniel Tiger» på Netflix på iPaden selv – antagelig har hun passert meg på teknologisk kompetanse innen hun har fullført barneskolen. Det blir et helvetes kjør å holde tritt med i årene som kommer, men jeg må i alle fall forsøke.

Og du som også har barn - kom deg i det minste på Snapchat.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder