HILSER: Vladimir Putin og Hillary Clinton, som utenriksminister, hilser på hverandre i Vladivostok i 2012. Foto: Mikhail Metzel Ap

Kommentar

Kan Putin fikse en kvinnelig USA-president?

VILNIUS (VG) Amerikanske presidenter kommer og går, mens Vladimir Putin består.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Presidenten i Russland har etter hvert overlevd mange sjefer i Det hvite hus (det i Washington altså, ikke det i Moskva). Fra Bill Clinton ved årtusenskiftet til Hillary Clinton eller Donald Trump i 2016. Forholdet mellom de to landene har forandret seg fra gemyttlig under Boris Jeltsin og den første tiden under Putin – mens mange nå snakker om en ny kald krig.

Etter som Putin synes å ha en plan om å bli ved makten fram til 2024 (neste valg er i 2018, og han har endret fra fire- til seks års valgperioder), må Washington trolig finne seg å forholde seg til ham i to amerikanske presidentperioder til.

Les også: – Putin kan sikre fred og demokrati i verden.

Kanskje blir Hillary Clinton USAs første kvinnelige president. Hvordan vil Putin fikse det? Han kommer, som en ekte russisk gentleman, til å åpne dørene for Hillary, ta kåpen hennes og geleide henne galant gjennom Kremls svære saler.

Men hvordan kommer han til å takle at hun er president i verdens mektigste land – og at hun tidligere har vært på Moskva-besøk «bare» som «first lady».

Les også: Nye EU-sanksjoner mot Russland.

I Russland er det nesten ingen som snakker om at landet en gang skal få en kvinnelig president. Hverken kvinner eller menn. Det finnes ingen kvinner i det absolutte politiske toppsjiktet. Ingen kvinner har vært president eller statsminister, eller jobbet som ministre i de meste prestisjefylte departementene, som utenriks, innenriks og forsvar. Irina Khakamada stilte riktignok som kandidat ved presidentvalget i 2004, men fikk bare 3,9 prosent av stemmene.

Les også: Dette er mannen bak Hillary.

Samtidig: Putin har gjennom mange år måttet venne seg til at bundeskansler Angela Merkel er sjefen i Europa. Kanskje er det lettere å forholde seg til henne, fordi Putin snakker perfekt tysk og Merkel russisk, og kanskje blir det mer vrient å forholde seg til Hillary Clinton. Men Putin snakker langt bedre engelsk enn han vil innrømme, så akkurat det språklige skulle ikke være noe hinder.

I et næringslivsforum i St. Petersburg tidligere i sommer innrømmet Putin at USA er klodens eneste supermakt. Det var et uventet utsagn fra den russiske presidenten. Barack Obama betegnet en gang Russland som en regional makt, noe som utløste sinne hos sjefen bak de svære murene i Moskva. I Putins dager som KGB-agent ble både Sovjet og USA betraktet som supermakter, som kjempet en intens kald krig, som kunne ha blitt skjebnesvanger om den ble varm.

Clinton i hardt vær: Slipper FBI-tiltale i e-post-skandale

Putin sa på forsommeren at han så på Donald Trump som «svært talentfull». Det utløste spekulasjoner om at han foretrakk Trump som den neste presidenten. Det ble ikke bedre da han lattermildt omtalte Clinton-paret med et kjent russisk ordtak: mann og kone er den samme satan.

Men senere snakket han om sitt «hjertelige forhold» til Bill Clinton (som overlappet Putins første år ved makten), og antydet altså at det gode forholdet kunne smitte over på kona.

Putin snakker om at den antirussiske retorikken fra både Clinton og Trump må ses på som valgkampstrategi, og Moskva vil vurdere USAs nye statsoverhode «ut fra handlinger og ikke ord».

Les også: – Putin fører «hybridkrig» mot hele Europa.

Tilsynelatende skulle en tro at Trump og Putin ville gå godt sammen. Begge er passe ubehøvlede, tøffe karer, som på mannfolkvis prøver å vise styrke, noe de ikke alltid lykkes like godt med. De ligner litt på den tidligere italienske statsministeren Silvio Berlusconi, som Putin fikk et godt forhold til.

Mange snakker om at Trump vil gjøre USA uforutsigbart. Sånn sett ligner han også på Putin. Annekteringen av Krim og krigen i Øst-Ukraina kom utvilsomt uventet på vesten. De færreste trodde at Putin ville være i stand til å gjøre noe slikt.

Ingen av dem er tradisjonelle politikere. Putin kom fra agentverdenen og seilte inn som statsminister under Boris Jeltsin – med minimal politisk erfaring. Trump sjokkerte ved å fortelle at han skulle prøve å bli republikanernes presidentkandidat. Ingen i det politiske etablissementet tok ham alvorlig i begynnelsen, men har måttet sluke sine ord etter hvert.

Da den syke og forfyllede Boris Jeltsin skulle byttes ut i Moskva, gikk gjetningene på alle andre enn Vladimir Putin. Men det var han som kretsen rundt Jeltsin plukket ut. Siden den gang, høsten 1999, har Putin styrt verdens største land (selv om han i perioden 2008 til 2012 ikke var president, men statsminister).

Selv om Putin og Trump er like på mange måter, er det vrient å si om de kommer på bølgelengde eller ikke. For de er uforutsigbare, og omstendighetene rundt det første møtet mellom dem kan bli veldig avgjørende – om Trump skulle vinne valget. Hvis Putin for eksempel inviterer amerikaneren til sitt luksuriøse slott ved Svartehavet, ville det kanskje slå godt an hos Trump, som trolig har sans for Putins forretningsmessige talent – selv om det har skjedd i det skjulte og han offisielt er ei fattiglus.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder