Kommentar

Småsporven skutt uten kanon

Av Yngve Kvistad

En overskrift som denne gir ingen dypere mening uten at du kjenner Arne Garborgs diktning, forstår ordtaket om bruk av overdrevne virkemidler, og aller helst har fått med deg nyheten om Høyres kulturkanon.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over tre år gammel

Du trenger ikke kunne hele «Haugtussa»-syklusen for å vite at «Småsporven gjeng i tunet», eller at nedskyting av spurv med kanoner er et gammelt tysk munnhell. Men det hjelper, som det heter. Det er knagger å henge bruddstykker av informasjon på, slik at de i sum danner noe helhetlig.

Referanser

Alt avhenger av referanser. Humor er referanser. Bordskikk og kleskoder handler om referanser. Religion er referanser. Å gå inn i en debatt uten å ane hvilke premisser som ligger til grunn, eller prøve å forstå politiske konflikter uten å kjenne ideologiske eller historiske referanser, er nesten ikke mulig.

Kultur er et sett felles referanser. Det er det kultur er.

Det greske ordet kanon betyr rettesnor, eller forbilde. I nyere tid er det blitt et eget begrep som betyr en samling fremragende verk innen definerte kulturuttrykk som litteratur, billedkunst, musikk, film eller teater. Noen medregner også arkitektur og design. De utvalgte verkene regnes som de viktigste i henhold til definerte kriterier, og har en veiledende eller også oppdragende hensikt, så autoritært det enn lyder.

Problematisk

Høyreminister Torbjørn Røe Isaksens forslag om en kulturkanon er åpenbart problematisk. At staten skal definere hvilke bøker Norges borgere skal lese, hvilke bilder vi skal se og hvilken musikk vi skal tvangslytte til, er uhørt. At det kommer fra en liberal, ideologisk godt bevandret mann som Røe Isaksen, synes snodig. Statlige pålegg om hva folk har godt av, pleier å være en instruks fra venstresiden.

VG-kommentar: «Å lære salmevers kan støte noen»

Å skyte ned Røe Isaksens kanon med et artig ordspill, en fiffig frase på 140 tegn, er det enkleste i verden. Det er langt mer krevende å erkjenne at kunnskapsministeren – som i denne sammenheng har tenkt høyt i egenskap av leder i Høyres programkomité – også kan ha noen gode poenger.

I likhet med en betydelig andel av dem som bemanner tastaturene i nettavisenes kommentarfelter, synes ikke kritikerne av Røe Isaksen å ha lest hele hans resonnement i sammenheng før de bryter ut i full fordømmelse. Det er ingen ting «nasjonalistisk» eller «reaksjonært» eller «elitistisk» eller «ekskluderende» eller «absolutt» i det han foreslår.

Han sier tvert imot at det er viktig å erkjenne at norske kunstnere (og kulturuttrykk) er påvirket av strømninger utenfra; at en rekke verker vi i dag regner som ikoniske nasjonalskatter ble skapt i opprør og protest; at kulturarven må vitaliseres og aktualiseres for hver generasjon; at en diskurs om kultur ikke er ekskluderende, men en forutsetning for inkludering; at vi trenger mer innsikt i våre felles røtter og et offentlig rom for refleksjon rundt disse spørsmålene, og at han fremfor alt ønsker en bred debatt om hele prosjektet. Alt dette presiserer han i et intervju med Aftenposten.

Avsporing

Derfor blir det avsporende å blande inn den danske debatten fra 2005, der et uttalt premiss fra De konservatives kulturminister Brian Mikkelsen var å bygge bolverk mot islam, nærmest en privat verdikamp han sågar ble kritisert for på eget partiårsmøte. Fremskrittspartiets såkalte Dok. 8-forslag om en norsk kulturkanon året etter, hadde også utgangspunkt i innvandring. Likeså Sverigedemokratenes likelydende forslag.

Kommentar: «Ylvis i den norske kulturkanon»

Torbjørn Røe Isaksens begrunnelse er en annen. Han henfaller ikke til populistiske blødmer om svinekjøtt og alkohol, eller Kvikklunsj og brunost, som om norske julebordtradisjoner og påsketuren er truet av snikislamisering.

Nordmenns konsum av ribbe og akevitt kan være bekymringsfullt, i og for seg, men det handler ikke om at inntaket er under kulturelt press.

Det som imidlertid kan bekymre, er at de mange kapitlene som i sum utgjør Den norske fortellingen i økende grad rives ut av sin sammenheng. Samfunnet fragmenteres, globaliseringen bygger ned grenser, gamle autoriteter svekkes. Samtidig bidrar digitaliseringen til flere egalitære strukturer og økt demokratisering. De færreste beklager det. Det betyr imidlertid også at stadig mer blir like mye / like lite viktig.

Verdigrunnlag

Selv i skolen sidestilles en rosabloggers tekst med Sigrid Undset, i valgfrihetens navn. Trolig sier et sponset innlegg om leppepomade mer om å være ung kvinne i dag enn Kristin Lavransdatters søken etter noe større enn seg selv. Det må likevel være lov å foreslå at nobelprisvinner Undset har enkelte litterære og historiske kvaliteter som er såpass betydningsfulle at de hører med i det som er en del av vårt kulturelle verdigrunnlag.

Når denne felles referansekatalogen forvitrer, gir det seg komiske, men også groteske og i noen tilfeller farlige utslag. Debatter misforstås grunnleggende fordi deler av publikum ikke kjenner metaforene. Eller som i rovviltebatten nylig, der ikke engang avsenderen var helt stø i handlingsforløpet i «Rødhette og ulven».

Ny orden

Vi har en ny samfunnsorden. Folk ser ikke lenger på én TV-kanal, holder lokalavisen og leser én riksavis. Skoleverket har for lengst lagt vekk vår første kanon, Nordahl Rolfsens leseverk, som sørget for at folkeskoleelever i Alta fikk de samme kulturelle og historiske referanser som jevnaldringer i Arendal.

VG-Kommentar: «Britenes suverene plass i den europeiske kulturkanon»

Kulturuttrykkene som før bandt oss sammen, spiller en mindre rolle i dag. De er ikke nødvendigvis mindre betydningsfulle, selv om tiden har løpt fra enkeltkunstnere og opptil flere -ismer. Som grunnmur betraktet står vår kulturarv fjellstøtt. Det har lite med mindreverdighetskomplekser, provinsialisme, svak kulturell bevissthet eller nasjonalisme, for den del, å ville løfte frem dette.

Sikringskost

Å lage en kanon innebærer at vi erkjenner at noe er viktigere enn noe annet. Det er en interessant øvelse, og den synes nødvendig. Men det er ikke en oppgave for et utvalg nedsatt av en regjering. Det er ikke engang rangeringen av kulturuttrykkene som betyr noe. Det vesentlige er diskusjonene og samtalen. At vi påminnes at all kunst og kultur har opprinnelse i en reaksjon, og at alt har en sammenheng.

En kulturkanon er ikke en liste. En kulturkanon er den bevisstgjørende debatten om hva en slik liste kan inneholde. Kunnskap om vår kulturhistorie, forståelse av hva den til enhver tid har å si oss og en løpende diskusjon om hva dette innebærer, er en bedre sikringskost enn svinekjøtt, alkohol og Kvikklunsj.

Les også

  1. Kommentar: «Man skal ei lese for å sluke,
    men for å se hva man kan bruke»

    Det er ikke gull alt som glimrer med sitt fravær i Kunnskapsløftet. Men reformen trenger en reform.
  2. Kommentar: Byron, Beatles, Bond, BBC & Bean

    Britene tapte den industrielle revolusjon, men vant kulturrevolusjonen.
  3. Kommentar: Ylvis - en ny a-ha-opplevelse

    «The Fox» er den største norske popsuksessen i USA siden «Take On Me». Den kan bli større på verdensbasis.
  4. Landets kuleste bibliotek

    TROMSØ (VG) I over 30 år var bygget et landemerke i Tromsø og en høyborg for filmelskerne.
  5. Det selvødeleggende geni

    Han hadde en veldig innsikt i menneskesinnet - så stor at den ofte kan synes uhyggelig.
  6. Lever i beste velgående

    VÅR FRELSERS GRAVLUND (VG) 23. mai har Henrik Ibsen vært død i hundre år, men diktningen hans lever på scener over hele…
  7. Fra Gutenberg til Zuckerberg

    26. september 2006 ble Facebook ble åpnet for alle. Er dette den største medierevolusjonen siden boken?

Mer om

  1. Kultur
  2. Litteratur
  3. Kunst
  4. Film
  5. Høyre (H)
  6. Solberg-regjeringen
  7. Digitalisering

Flere artikler

  1. Verdinøytralitet bygger ikke et bedre Norge

  2. Pluss content

    Kronikk: Ikke overse kulturarven

  3. Alt handler ikke om innvandring

  4. 15 vedtak du bør få med deg fra Høyres landsmøte

  5. Tojes etnisitetsforvirring

Fra andre aviser

  1. Høyre vil ha en ny norsk kulturkanon

    Bergens Tidende
  2. Foreslår stor kåring av det beste fra norsk kultur

    Aftenposten
  3. Kampen om kulturen

    Bergens Tidende
  4. Aftenposten mener: Ja til norsk kulturkanon

    Aftenposten
  5. Morten Strøksnes: – Pinlig fra Høyre som vil ha i pose og sekk

    Aftenposten
  6. Vi ere en klisjé vi med

    Bergens Tidende

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no