Er utenrikspolitiske valg alltid naturlige reaksjoner, spør Norges Fredsråd.
Er utenrikspolitiske valg alltid naturlige reaksjoner, spør Norges Fredsråd. Foto: Natalia Kolesnikova AFP

Putin som Norges forsvarsminister?

MENINGER

Er det slik at Norge «må» sende soldater til fremmede land?

  • Oda Rygh
Publisert:

HEDDA B. LANGEMYR, Norges Fredsråd

VGs politiske kommentator, Frithjof Jacobsen, skrev den 20. juni en kommentar hvor han i positive ordelag diskuterte regjeringens arbeid med framtidas norske forsvar. Hovedbudskapet hans later til å være at nyorienteringa av Forsvaret i retning av mer offensive kapasiteter som kampfly, og mer tilstedeværelse i Finnmark, er et produkt først og fremst av Russland og Putins politikk. Det er grunn til å stille seg skeptisk til en slik analyse.Les også: Nordmenn flest tror ikke forsvaret kan forsvare oss

En ofte berettiget anklage mot beslutningstakere i norsk forsvarspolitikk, er at disse ikke har noen langsiktig og overordna strategi. Et problem vil umiddelbart oppstå om dette også blir den gjengse oppfatningen blant norske journalister. Det er nemlig ikke en tilstrekkelig analyse å tro at Norge, i motsetning til andre land, kun opptrer reaktivt og ikke selv bidrar til å forme den geopolitiske virkeligheten rundt oss. Det er åpenbart at russiske handlinger påvirker norsk forsvarspolitikk. Verre er det kanskje å innse at også norske handlinger kan påvirke andre nasjoner, blant annet Russland. Men også dette bør være temmelig åpenbart, og det har ikke manglet på tungtveiende profiler som nettopp har advart mot dette. Både tidligere flaggkommandør Jacob Børresen og oberstløytnant Tormod Heier fra Forsvarets Høgskole har gjentatte ganger gitt uttrykk for at NATOs handlinger, blant annet gjennom utstasjoneringen av amerikanske marinesoldater på Værnes, kan bidra til å presse Russland til ytterligere aggressiv fremferd.Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Det kan synes banalt å påpeke dette. Men det er viktig å bringe det fram når det rådende narrativet ser ut til å være at Norges handlinger tilsynelatende alltid er «naturlige» reaksjoner på andres politikk. Men våre politikere foretar hele tiden valg og avveininger. Er det for eksempel gitt at Norge «må» invitere amerikanerne til Værnes som følge av at Russland nå snart nærmer seg 10 % av NATOs samlede forsvarsbudsjetter og har vist vilje til å bruke makt for å, etter sitt syn, forsvare etniske russere i Georgia og i Ukraina? Er det slik at Norge «må» sende soldater til fremmede land, selv om det ikke foreligger noen artikkel 5-situasjon hvor et NATO-land har blitt angrepet? Eller er det tvert imot slik at norske politikere, som sine kolleger i andre land, også står overfor helt konkrete valg, og velger blant disse basert på analyser, ideologi og drøfting? Les også: Halvsannhetene har stått i kø

Det er viktig å anerkjenne nettopp dette at politikk alltid handler om valg, også i forsvars- og utenrikspolitikken. Dersom vi later som noe annet, vil den åpne og demokratiske debatten lide et trist og unødvendig tap. Det vil være umulig for folk i Norge å ta standpunkt om disse spørsmålene, dersom det skapes inntrykk av at ting skjer nærmest på autopilot.

Her kan du lese mer om