HVA NÅ?: Høyrekoalisjonen blir størst, men Silvio Berlusconi taper stort overfor Legas Matteo Salvini.
HVA NÅ?: Høyrekoalisjonen blir størst, men Silvio Berlusconi taper stort overfor Legas Matteo Salvini. Foto: ALESSANDRO BIANCHI / X90015

Stjernesmell for Berlusconi

MENINGER

De fikk flest stemmer, men får neppe regjere. Den systemkritiske Femstjernesbevegelsen kan likevel bli sittende med hele nøkkelknippet til alle dørene i italiensk politikk de neste fem årene.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 05.03.18 05:48

Silvio Berlusconi og Matteo Renzi vinner hver sin teig, men er i praksis valgets store tapere. Begge har gått seg på en veritabel stjernesmell og mistet hegemoniet i sine grupper. Samtidig er dette en gladiatorkamp hvor ingen ting er avgjort før løvene raper.

Hvem som til syvende og sist får styringssoppdraget er i det blå. Tallenes tale er kun en prolog. Stjernelaget kan smykke seg med vissheten om at en av tre italienere har mest tillit til dem. Nest størst oppslutning fikk Renzis sosialdemokrater. Men parlamentsgruppen halveres.

Silvio Berlusconis valgforbund av fire høyrepartier, fra sentrum til ytre flanke, er imidlertid en større blokk totalt. Det omstrukturerte separatistpartiet La Lega, tidligere Lega Nord, har ikke lykkes med å ekspandere sørover, men har likevel gjort et sensasjonelt godt valg og øker sin representasjon fra knappe fire prosent til ca. 18 og blir Italias tredje største parti.

President Sergio Mattarella kan vanskelig se bort fra det når han i løpet av de neste tre uker skal innledede samtaler med de ulike partilederne om hvilke konstellasjoner de kan se for seg i en ny regjering. Men også det vil ta tid. Den nye nasjonalforsamlingen må først konstituere seg og velge presidenter for begge kamre. Det skjer først i siste uken av mars.

De fire partiene i Berlusconi-blokken får til sammen ca. 36 prosent av stemmene, mens Femstjernersbevegelsen (M5S) alene klokker inn knappe fire prosentpoeng under.

Dobbelt så mange som stemte på Berlusconi og co stemte på andre partier. Han har langt flere mot seg enn med seg. Men politikk handler om vilje til makt, og den viljen har 81-åringen beviselig. Den er så potent (sic!) til stede at han har gått til valg på et program som motsier det han og Forza Italia har stått for tidligere, og med en statsministerkandidat han henter hjem fra Brussel.

Men før Europaparlamentets president Antonio Tajani eventuelt kan få i oppdrag å danne regjering på vegne av høyresiden, må president Mattarella og de nyvalgte parlamentsmedlemmene ta for seg alle aktuelle kandidater.

Med et så overveldende tillitsvotum som det M5S faktisk fikk, vil det være uhørt ikke å spørre partileder Luigi Di Maio om hvordan han kan områ seg for å stable et styringsdyktig alternativ på beina.

Så langt har han avvist muligheten for at Femstjernene kan gå i kompaniskap med noen etablerte politikere, siden det er systemkritikken mot det bestående som har drevet bevegelsen opp og frem. Men selv systemkritikk kan være leilighetsbetinget, og nå som valget er over og alle partier må søke de realitetsorienterte og pragmatiske løsningene, er det lagt noen nye kort på bordet. Partiprofilen Alessandro Di Battista uttalte ved halvtotiden i natt at det er M5S som nå sitter med initiativet, og at alle blir nødt til å komme og snakke med dem.

Det er nettopp denne posisjonen Femstjernersbevegelsen vil utnytte for det den er verdt. Hvis de kommende sonderingene ikke gir noe grunnlag for Di Maio til å bygge en regjeringsplattform med et annet parti, er det naturlig å be største blokk om å ta ansvar.

Her er den delikate situasjonen at styrkeforholdet mellom Forza Italia og La Lega ikke lenger er i Silvio Berlusconis favør. Spørsmålet er om han orker å gi fra seg statsministerposten til Matteo Salvini og bli juniorpartner i det som kan tegne til å bli en nokså høyreradikal regjering. Eller kanskje, som rykter i senere tid har fortalt, er det innledet en kanal mellom Forza Italia og sosialdemokratiske Partito Democratico med tanke på en storkoalisjon etter tysk manér.

Om det skulle bli utfallet vil Femstjernersbevegelsen fortsatt sitte med maktens nøkler. I et parlamentarisk demokrati er det kjøttvekten i folkeforsamlingen som avgjør. M5S er parlamentets desidert største parti – i begge kamre. Både høyresiden og venstresiden vil bli nødt til å avklare alle lovforslag og alle reformer med stjernelaget, kort sagt all politikk, før de kan ha håp om å lose noe vedtak gjennom underhuset og senatet.

Den største utfordringen for den påtroppende regjeringen – den 66. i rekken siden 1946, ledet av Italias 58. statsminister – blir likevel å forene landet etter en splittende valgkamp og et valgresultat som ser ut til å ha delt landet i to. Høyrepartiene har gjort rent bord i nord, mens Femstjernersbevegelsen dominerer Sør-Italia.

Italiensk politikk er mye. Men aldri kjedelig.

Her kan du lese mer om