HEVN: Dommere og ansatte ved norske domstoler utsettes i økende grad for trusler.
HEVN: Dommere og ansatte ved norske domstoler utsettes i økende grad for trusler. Foto: Roald, Berit

Truer domstolene

MENINGER

Trusler og hendelser rettet mot domstoler og domstolansatte finner sted stadig oftere. Det er helt uakseptabelt.

leder
Publisert:

I 2013 fikk sorenskriveren ved Hedmarken tingrett huset sitt påtent. I tillegg ble det også satt fyr på dommerens garasje og bil. Sorenskriverens 21-årige datter og en venninne lå og sov i eneboligen da det begynte å brenne, men de våknet og klarte ta seg ut gjennom en knust rute.Mordbrannforsøket ble gjort i den hensikt å hevne seg på sorenskriveren for hans rolle som dommer i en barnefordelingssak.

En gjennomgang som høyesterettsdommer Per Erik Bergsjø har gjort etter anslaget mot sorenskriver Ola P. Svor på Hamar natt til 22. juli for fire år siden, viser at norske domstoler har mottatt 102 trusler siden 2014. Av disse er 44 hendelser rettet mot konkrete dommere eller dommerfullmektiger, tre er rettet mot meddommer eller sakkyndige, mens seks er rettet mot andre domstolansatte. De resterende 23 sikkerhetssituasjoner har ifølge nettstedet Rett24 vært fremsatt mot domstolen eller tinghuset. Trusler mot Høyesterett er unntatt i rapporten siden disse håndteres av Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

Bergsjøs oversikt er en del av hans utredning om domstolenes erstatningsordninger. Denne er nå oversendt Justisdepartementet med forslag om lovendringer. I den nye lovfremlegget foreslås det å gi domstolansatte og deres familiemedlemmer rett til erstatning fra staten for skade påført i tilknytning til arbeidet, uavhengig av om gjerningsmannens er identifisert eller tilregnelig.

Brorparten av forholdene som utløser trusler knytter seg til straffesaker og saker om besøksforbud, familie og barn. Andre dreier seg om arv og skifte, fast eiendom og tvangsfullbyrdelse. Dette er saker som gjerne utløser sterke følelser og opplevelse av dyp urettferdighet. At dømte i øyeblikket etter domsavsigelse kan reagere med irrasjonalitet og trusler er nok ikke så uvanlig. Heldigvis skjer det ikke fullt så ofte at dette følges opp med konkret handling. Men når det inntreffer må de dette rammer vite at de har rett på oppfølging, i verste fall også behandling og erstatning.

«Skal dommerne være uavhengige og orke å stå i stillingen også når det blåser, og hvis de blir utsatt for trusler, er det viktig at de vet at de blir holdt skadesløse hvis det inntreffer hendelser som er knyttet til arbeidet», skriver Dommerforeningen i en høringsuttalelse hvor de etterlyser myndighetenes vilje til å prioritere sikkerheten i domstolene.

Vi er enig med Dommerforeningen som også fremholder at dommeren ikke kan være anonym. Det må alltid fremgå hvem som avgjort en sak. Det er en forutsetning for vår rettspleie og den allmenne rettssikkerhet. Slik det også er en forutsetning for uavhengige domstoler at de ansatte føler seg trygge og ivaretatt på arbeidsplassen og ellers.

Her kan du lese mer om