Kaoset rundt regionreformen

MENINGER

Arbeidet med å slå sammen norske fylker til større regioner må være noe av det sletteste politiske håndverket på lang tid. Uansett hva som blir utfallet til slutt er regionreformen et sorgens kapittel i norsk politikk.

leder
Publisert: Oppdatert: 04.09.18 08:15

I 1949 skal kaptein James A. Murphy i det amerikanske flyvåpenet ha uttalt at «Alt som kan gå galt, går galt». Om Murphy var en spesielt klok mann, eller bare en uforbederlig pessimist, vites ikke. Men sitatet har overlevd og blir i dag kalt Murphys lov. Det kunne også vært tittelen på en Norsk Offentlig Utredning om den skadeskutte regionreformen, som i disse dager er inne i en kritisk fase. Det har den fortjent. Grunnlaget for reformen er svakt, og den ser mer og mer ut som en politisk ulykke. En sånn ulykke man er nødt til å skrape vekk fra skosålene dersom man er så uheldig å bli utsatt for den.

I den nye gigantregionen Viken, som består av fylkene Østfold, Buskerud og Akershus, er det nå betydelig skepsis mot å gå videre med sammenslåingen. Grunnen til dette er at det er uvisst hva som skjer med sammenslåingen av fylkene Troms og Finnmark. Ryker det i nord kan det få følger for hvilke oppgaver som overføres til Viken og de andre regionene som er planlagt.

Vedtaket om å erstatte fylkene med et nytt tredje forvaltningsnivå som skulle bestå av større regioner, er et resultat av politisk hestehandel mellom de fire borgerlige partiene. Ideen kom opprinnelig fra Venstre og KrF. Høyre og Frp har ikke ønsket den, men gikk med på det for å redde sin egen kommunereform. Regjeringspartiene H og Frp forsvarer reformene med det som i beste fall kan kalles et halvhjertet engasjement. Det høres stadig oftere ut som om det er en politisk pacemaker som holder forsvaret i gang. KrF er i ferd med å rygge fra sin egen reform, og Venstre aner nok at det å tenne varder for Viken, Vestland og hva nå de nye regionene skal hete, kan gi politiske tredjegradsforbrenninger.

Resultatet er at Norge står igjen med en stor reform som det ser ut til at ingen egentlig vil ha. De få som har lagt inn jobb og politisk kapital i sine regioner for å få den gjennom føler seg nå sveket når de ser at det nytter å nekte. Å lage politikk på den måten man har gjort i regionreformen, med skjulte agendaer og hurtigsnekrede kompromisser på lukkede bakrom, er en oppskrift på nederlag og politikerforakt. Det skader også Stortingets autoritet. Reformen er en godt eksempel på hvor galt det kan gå når man tar for lett på ting. At Erna Solberg ikke så dette på forhånd vil hefte ved hennes politiske ettermæle, når hun en gang flytter hjem til «Vestland» som det skal hete nå.

Her kan du lese mer om