AVHENGIGHET? – Jeg ikke like skremt som journalistene i denne saken, skriver  Rose Teigen-Fagerheim.
AVHENGIGHET? – Jeg ikke like skremt som journalistene i denne saken, skriver Rose Teigen-Fagerheim. Foto: Preto Perola / Shutterstock / NTB scanpix / Preto Perola / Shutterstock / NT

Mobilen er ikke den nye kokainen

MENINGER

Bruken av avhengighetsbegrepet maner frem bildet av noen som har mistet mye i livet på grunn av en skadelig avhengighet, men mobilen er ikke en stripe kokain.

debatt
Publisert: Oppdatert: 12.07.18 10:13

ROSE TEIGEN-FAGERHEIM, statsviter

Da jeg leste VGs oppslag «Halvparten føler seg mobilavhengige», kom jeg på forfatteren Douglas Adams’ tre regler for hvordan vi reagerer på ny teknologi. Han skrev i boken «En bedrøvet laks»: «1. Alt som finnes når man blir født, er normalt og vanlig og en nødvendighet for at verden skal fungere som den gjør. 2. Alt som blir oppfunnet fra man er femten til man blir trettifem, er nytt og spennende og revolusjonerende og et mulig karrierevalg. 3. Alt som blir oppfunnet etter at man har fylt trettifem, strider mot tingenes naturlige orden.»

Jeg mener at det ikke er belegg for å snakke om en farlig type for avhengighet når det gjelder mobilbruk, slik VG går langt i å antyde. Siden jeg ikke fyller trettifem før om seks år, mener jeg ikke at mobilen strider mot tingenes naturlige orden, men at den er et praktisk verktøy.

La oss ta en kikk på tallene VG presenterte: 64 prosent av de som rammes av Adams' regel nummer 2, altså de under 30, er avhengige av mobilen. I artikkelen sier nevropsykolog Thomas Zoëga Ramsøy at det er et problem at vi er avhengige, uten å ta i betraktning de positive sidene med mye mobilbruk. Ifølge artikkelen vil de savne å være tilgjengelig om de ikke har tilgang til mobilen. Men hvem ville vel ikke savne muligheten til å sende en melding om man er ti minutter for sen til en avtale eller muligheten til å gå på kino med en venn uten å planlegge det flere dager i forveien?

VG skriver ikke noe om hvordan teknologien hjelper oss i det daglige, og tar for gitt at mye bruk er negativt. Jeg ville ha savnet mobilen min fordi jeg bruker den til så mye praktisk og morsomt. Jeg leser bøker, hører på podkaster, bruker kartet om jeg går meg bort, kjøper billett til bussen, tar bilder, sjekker oppskrifter på nett og leser aviser. Man kan argumentere for at jeg er avhengig. Sannheten er at jeg at bruker et verktøy til å gjøre hverdagen bedre.

Bruken av avhengighetsbegrepet maner frem bildet av noen som har mistet mye i livet på grunn av en skadelig avhengighet, men mobilen er ikke en stripe kokain. Den er et godt verktøy i hverdagen, men som alle verktøy bør den brukes med omhu. Mobilen er som en hammer; den kan brukes til å bygge et pent fuglehus og til å knuse naboens vindu.

Vi har ikke greid å finne opp en maskin som bare gjør oss lykkelige, men vi har laget mobiler som kan vise oss veien til en venn. Vi har laget mobiler som kan ta vare på minnene våre, og mange vil med god grunn savne dette om de mister mobilen.

Jeg skal love å skrive tilbake til VG om jeg synes at teknologien som blir oppfunnet etter jeg fyller trettifem strider mot tingenes naturlige orden, men foreløpig er jeg ikke like skremt som journalistene i denne saken.

Her kan du lese mer om