Sigrun Marie Moss. Foto: Mona Raanum.

Debatt

I møtet med Trump, Erna: Husk Hitler!

Når Erna Solberg møter president Trump i dag kan politisk psykologi komme godt med.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Sigrun Marie Moss, førsteamanuensis i kultur og samfunnspsykologi, Universitet i Oslo

Opplevelsen av Trump sine mest fremtredende trekk vil variere med politisk ståsted. For noen er han rasist, mannssjåvinist, dum, farlig for verdensfreden, en bølle – for andre er han ærlig, en sann Amerikaner, snakker rett fra levra, stiller opp for de glemte menn og kvinner, en politiker som holder det han lover. To ting følger av dette: For det første er det lett å kun fokusere på de trekkene hos en leder som vi synes er mest fremtredende. Ser vi på Trump som en rasist, så er det langt vanskeligere å anerkjenne andre aspekter av hans lederskap. For det andre er det lett å overføre det vi synes er mest fremtredende med Trump over på hans følgere. Synes vi at han er rasistisk, tenker vi at følgerne må være rasistiske som stemmer på ham.

les også

Alle presidentens menn klare for norsk visitt

I en artikkel av Stephen Reicher, sosialpsykolog i Skottland, viser han til boken av Abel fra 1938, om hvorfor Hitler kom til makta («Why Hitler came to power»). Denne baserer seg på forklaringer fra 600 nazist-støttespillere som forklarer hvorfor de stemte på Hitler. Noen stemte på ham fordi han var anti-semitt og rasist, men de fleste stemte ikke på ham på grunn av dette men på tross av dette. Det er grunn til å tro at det er det samme med Trump – noen har stemt på ham på grunn av rasistisk og ekskluderende politikk, men mange har stemt på ham på tross av dette. Det viktigste temaet i valget var om en leder kunne frembringe endring, og Trump ble sett på som det eneste mulige valget for mange.

les også

Erna tar opp terror med Trump

Det Erna og vi andre bør huske på er dermed hva det er med Trump som var appellerende for velgere. Nettopp som med Hitler (men selvsagt uten videre sammenligning for øvrig) lovet han en del av den amerikanske befolkning som følte seg oversett en ny fremtid, ga dem håp. Og som Hitler tar Trump aktivt i bruk negativ fokus på andre grupper (farlige muslimer og meksikanere, og jobb-røvende kinesere og meksikanere), som gir folk som følger ham en forklaringsramme for hvorfor eget liv er som det er. I et USA der mange var svært lei av den etablerte politiske eliten kan Trump sine nærmest daglige brudd på politiske regler og normer faktisk vise følgere at han nettopp er noe annet enn det «vanlige» politiske establishmentet.

les også

Ernas hemmelige forhold

En avskriving av Trump og hans følgere som dumme og rasistiske er å overse at han har truffet et behov og et savn i en del av den amerikanske befolkningen. Stephen Reicher kaller Trump en dyktig identitetsentreprenør, som har vært svært flink til å vise følgere at han er det de trenger for en ny, bedre hverdag. Han har levert et enkelt og treffende budskap, og han har fått seg selv valgt som USAs president. Dette kan Erna bruke i samtalen med Trump.

les også

Oprahfantomet

Professor Jennifer Leigh Bailey ved NTNU understreker at Trump, mer enn andre presidenter før ham, vektlegger personlige relasjoner. Erna kan vise ham at man nettopp ikke avskriver ham og hans kjernevelgere, men anerkjenner at han så et behov i befolkningen og fikk til å vinne valget ved blant annet å tilby folk som følte seg glemt noe nytt og annerledes. En ny vei, med selvtillit og håp. Ikke ulikt Hitler (igjen uten videre sammenligning for øvrig!).

Ved å starte samtalen med ros for ting Trump har fått til, øker kanskje presidentens takhøyde for vanskelige temaer som klimapolitikk og NATO-samarbeid.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder