SUNN BARNEMAT: - I stedet for å anbefale kjøpegrøter som er tilsatt jern, bør helsestasjoner gi foreldrene råd om hvordan de kan dekke barnets behov for jern, jod og andre mineraler fra mat hvor næringsstoffene finnes naturlig, skriver Margit Vea.
SUNN BARNEMAT: - I stedet for å anbefale kjøpegrøter som er tilsatt jern, bør helsestasjoner gi foreldrene råd om hvordan de kan dekke barnets behov for jern, jod og andre mineraler fra mat hvor næringsstoffene finnes naturlig, skriver Margit Vea. Foto: Emely / Cultura RF

– Småbarnsforeldre har mistet troen på at de kan lage sunn og god mat til barna sine.

MENINGER

Multinasjonale selskapers aggressive markedsføring fratar barn god helse.

debatt
Publisert:

MARGIT VEA, forfatter og master i helsefremmende arbeid

Redd Barna lanserte nylig rapporten «Don´t push it», en nedslående lesning om hvordan multinasjonale selskaper systematisk bryter Verdens Helseorganisasjons (WHO) retningslinjer for markedsføring av morsmelkerstatning.
I fattige deler av verden påvirkes mødre på en slik måte at de velger morsmelkerstatning fremfor amming, noe som får alvorlige helsemessige konsekvenser. 823 000 barn kunne vært reddet hvert år om de hadde blitt ammet. I rapporten kan vi lese om hvordan kyniske og uetiske selskaper tøyer grenser og utnytter smutthull. Dette er ikke nytt. Selskapene har i flere tiår utviklet unødvendige produkter og kjørt hardt på lojalitetsprogrammer for å kapre kunder. Dette gjelder også barnematprodukter. Småbarnsforeldre i flere generasjoner har mistet troen på at de selv kan lage sunn og god mat til barna sine. Fire av fem spedbarn i Norge får industriprodusert mat.

For 17 år siden holdt jeg et foredrag på en helsesøsterkonferanse. Jeg var oppgitt og provosert over barnematreklame som florerte på barselavdelinger, helsestasjoner og i magasiner, og problematiserte dette i foredraget.
Naiv som jeg var, trodde jeg helsesøstre og helsepersonell ville være enig med mine synspunkter og arbeide for at flere foreldre ville lage babymaten selv.
Så feil kan man ta! Det første som møtte meg i døra var en stand med produkter fra Nestlé. Jeg modererte kritikken mot Nestlé i foredraget, men i etterkant av konferansen fikk jeg likevel beskjed om at jeg hadde vært for streng mot selskapet som sponset konferansen. Jeg er ikke blitt spurt om å holde nye foredrag. Derimot har jeg fått invitasjon til å stille med stand i selskap med multinasjonale selskaper, mot betaling. Vi har ikke midler til å sponse helsesøsterkonferanser, så de store multinasjonale selskapene får ha helsesøstermarkedet i fred. Dette er problematisk da det kan få helsesøstre til å fremstå som aktører med uryddige interesser. Vi vet blant annet at markedsføring av morsmelkerstatning reduserer mødres tro på at de kan amme barnet, særlig om informasjonen blir gitt av helsepersonell. Mine erfaringer tilsier at det samme gjelder industriprodusert barnemat.

Det er forbud mot direkte kontakt mellom selskapenes salgsagenter og helsepersonell når det gjelder reklame og promotering av morsmelkerstatning. Det er også forbud mot direkte kontakt mellom salgsagenter og mødre til barn under 3 år, samt forbud mot gratisprøver av morsmelkerstatning til mødre og helsepersonell. Reglene ser ikke ut til å gjelde barnemat. Det er forbud mot sponsing av helsepersonell, men gjelder ikke regelen helsesøsterkonferanser? Aktørene finner stadig nye veier for å nå usikre foreldre. Det siste er mediehusenes barseltreff hvor gratisprøver av grøtpulver, fruktgrøt, yoghurt i pose og søte Smarties sjokolader lesses ned i goodiebags som avbildes på (Aftenposten, 2016). På barseltreffet får salgsagenter fra Nestlé gi gode råd om babyernæring.

En av reklamene jeg presenterte under konferansen handler om en liten kar som skal gjøre oppdagelser med far, og gutten trenger energi for å få med seg alt: Dessuten er maten enkelt å tilberede. Dere kan heller bruke tiden på nye oppdagelser... Det var nettopp kjøkkenet som var favorittplassen til guttene mine, hvor de kunne gå på oppdagelsesreiser i kjøkkenskapene, finne spennende smaker og morsomme råvarer som de kunne trylle noe godt ut av. Hvorfor skal vi frata barn denne gleden? Buditten – var tittelen på en annen reklame, som om ungene ønsker å gå på oppdagelsesferd i butikken når det er så mye mer spennende å gå på oppdagelsesferd på kjøkkenet, eller i grønnsakhagen? Når barna ble større de ønsket velkomne ut av babyalderen og inn i selskapets Juniorklubb med en serie produkter beriket med jern og C-vitamin.

Ved å fokusere på næringsstoffer i stedet for råvarer har selskapene skapt et inntrykk av at det å lage barnemat er svært komplisert. Dette har bidratt til fremmedgjøring, og er ikke helsefremmende. Vi må snakke om mat. I stedet for å anbefale kjøpegrøter som er tilsatt jern, bør helsestasjoner gi foreldrene råd om hvordan de kan dekke barnets behov for jern, jod og andre mineraler fra mat hvor næringsstoffene finnes naturlig.

Morsmelk utvikler og modner barnets tarmer og beskytter barnet mot infeksjoner, også senere i livet. 823 000 barn kunne vært reddet om de hadde blitt ammet, og hvor mange kunne fått et bedre immunforsvar og bedre helse? Noen barn får magesmerter av morsmelkerstatning og pulvergrøt. Når barna får hjemmelaget mat, som kokte grønnsaker, erfarer mange foreldre at barnets mage blir bedre. Kostholdet de første leveårene har stor betydning for utvikling av en rik tarmflora og et sterkt immunforsvar, men dessverre får ikke bakteriene i barnemagene maten de trenger. Forsking viser at fattig tarmflora blant barn i vestlige land skyldes dårlig kost. Kan dette være en forklaring på hvorfor flere får allergi, tarmsykdommer, psykisk sykdom og autoimmune sykdommer? Babyers tarmer er umodne og mer utsatt for at de lekker. Små barn er derfor ekstra ømfintlige for hvetemel, melkesukker og melkeproteiner, noe babygrøtene har rikelig av. Afrikanske barn har generelt et større mangfold av bakterier og en høyere produksjon av kortkjedede fettsyrer som styrker immunforsvaret. De bør derfor holdes langt unna produktene multinasjonale selskaper prøver å presse på dem. Barn i fattige land har ikke råd til fattig tarmflora.

Oljefondet er tungt inne i hele fem av de seks største multinasjonale selskapene som produserer og selger morsmelkerstatning, og Nestlé er Oljefondets nest største enkelt investering. Hver norske statsborger eier rundt 10 000 kr i dette forferdelige selskapet som har mange liv på samvittigheten. Dess høyere salg av morsmelkerstatning, barnemat, sukkerholdige pålegg, frokostblandinger, søte drikker og nespresso, dess mer avkastning på deg og meg. Det høres flott ut når de sier de vil gjøre det enkelt for småbarnsforeldre, men først og fremst vil de tjene penger på våre kjære etterkommere. De multinasjonale selskapene påvirker ikke bare mødre i fattige delen av verden. De påvirker oss alle.

Her kan du lese mer om