Kommentar

Støvsugeren i vest

Av Frithjof Jacobsen

Tegning: Roar Hagen

USA har få hemninger når det kommer til spionasje og overvåkning. Det nyter mange regjeringer godt av. Protestene mot NSA er spinkle.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over seks år gammel

Den amerikanske ambassaden i Berlin er et spionreir, skriver tysk presse. I Der Spiegel viser dokumenter og bilder hvordan avanserte antenner som kan avlytte mobiltelefoner i det tyske regjeringskvartalet, er skjult bak falske vinduer på taket. En av de som har vært avlyttet i flere år er forbundskansler Angela Merkel.

Samtidig har en rekke avsløringer siden i sommer vist at USA overvåker så å si all tele- og datatrafikk i Europa, og lagrer den på gigantiske servere. Ingen utenfor USA aner hvem som blir avlyttet og overvåket at National Security Agency (NSA). Etterretningstjenesten ser ut til å gjøre som den vil utenfor USAs grenser, i går kom nyheten om at 60 millioner spanske mobilsamtaler ble registrert av NSA i løpet av en måned.

Statens rom

I Der Spiegels sak avsløres det at NSA har et eget program kalt «Stateroom». Det dreier seg om å bruke amerikanske ambassader som base for avlytting av kommunikasjon i vertslandet. Ikke bare i Beijing, Islamabad, Bagdad eller Moskva. Men også i Genève, Berlin, Praha og andre hovedsteder i NATO-land i Europa.

Så hva skjer når denne spionasjen avsløres?

Det ringes til Det hvite hus, det protesteres i avisene og diverse europeiske ministere gjør seg så høye og mørke de kan mot amerikanerne og deres hemmelige tjenester. Det står ikke på ord.

Men hva hadde skjedd hvis det var Kina eller Iran eller Russland som ble knepet i å avlytte Merkel, eller fylle taket på ambassadene med avlyttingsutstyr? Da hadde reaksjonene blitt langt mer håndfaste. USAs tette samarbeid med andre vestlige etterretningstjenester oppleves som så avgjørende i Europa, at selv ikke avsløringene de siste dagene kommer til å få store konsekvenser.

Lavt tenningsnivå

Blant flere ledende norske politikere er det heller ikke noe særlig opprørt stemning. At også «vennlige» stater lytter og snoker på norske politikere, er for lengst oppfattet og stilltiende akseptert. Internasjonal politikk er et helt uregulert marked, der alle leter etter informasjon og hemmeligheter, med de midlene de har til rådighet.

Også Norge må vi regne med. I likhet med kollegene i USA kan norske spioner gjøre omtrent hva de vil i sin jakt på hemmeligheter i utlandet. Norske regjeringsmedlemmer som får hemmelige orienteringer i sikre rom, spør sjelden hvordan etterretningstjenesten har skaffet seg informasjon. For eksempel om russiske forhandlingsposisjoner i Svalbardspørsmål, eller om tysk og britisk energipolitikk.

I takt med at kommunikasjon mellom mennesker flytter seg til internett, følger overvåkningen etter. I dag er det så å si umulig å avdekke globale terrornettverk, uten å ha tilgang til tele- og datakommunikasjon. Ikke bare den som foregår mellom kjente terrorister, men all slik trafikk. Bare da kan man nøste bakover og avdekke skjulte nettverk.

De fleste vestlige land ser behovet for en slik massiv lagring av data. Men det er vanskelig å gjøre det på egen hånd. Det er dyrt, og det er politisk kilent. Ikke minst i Tyskland med sin krigs- og Stasihistorie.

Viktige venner i vest

Derfor passer det ganske godt for mange at USA overvåker, og deler viktig informasjon med allierte land når det er nødvendig. Det var sannsynligvis det som skjedde da PST kom på sporet av den terrordømte Mikhail Davud og hans medhjelpere i 2009. I hvert fall tyder telegrammer fra den amerikanske ambassaden som ble kjent gjennom Wikileaks på at det henger slik sammen.

Ingen land tør å sette etterretningssamarbeidet med USA i fare etter avsløringene de siste månedene. Kanskje vil tyskere og franskmenn heller bruke dem til å presse frem et enda tettere samarbeid, der USA må dele mer informasjon med dem.

I Norge, som historisk sett har hatt et svært intimt samarbeid med amerikansk etterretning, frykter man sikkert en avsløring av amerikansk spionasje eller overvåkning. Ikke fordi selve spionasjen eller overvåkningen i seg selv er så stort problem, men fordi den vil skape offentlighet rundt et samarbeid som begge parter ønsker å holde utenfor søkelyset.

Sannheten er nok at vi overvåkes mye tettere, fra en rekke aktører, enn det vi er klar over. Og at det egentlig er i norske myndigheters interesse.

Mer om

  1. USA
  2. Edward Snowden-lekkasjene
  3. Politikk
  4. Terrorisme

Flere artikler

  1. Spiegel: Tyskland spionerte på sine allierte

  2. Spiegel: Herfra avlyttet USAs agenter Merkel

  3. Pluss content

    USA har avlyttet og overvåket i 100 år

  4. Der Spiegel: Merkel på NSAs overvåkingsliste siden 2002

  5. Amerikansk etterretningsleder forsvarer overvåkningen av allierte land: Mener Europa bør være takknemlige

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder