Milliarder, ikke mennesker

kommentar
Publisert: Oppdatert: 10.05.14 11:22

Del saken på:

Lenken er kopiert
MENINGER

GARDERMOEN (VG) Utenriksminister Børge Brende og statsminister Erna Solberg hadde stor troverdighet i menneskerettighetsspørsmål. Det var før Dalai Lama-besøket. En hotellstreik redder Brende fra å måtte holde årets flaueste tale.

Dalai Lama-besøket viste oss et Høyre som er mer opptatt av milliarder enn av mennesker. Flauheten bør overskygge stoltheten når Høyre denne helgen er samlet til landsmøte på Gardermoen.

Oslo Freedom Forum

Neste uke skulle utenriksminister Børge Brende ha talt til modige frihetskjempere fra hele verden under Oslo Freedom Forum. I går ble det klart at hotellstreiken fører til at årets forum må avlyses. Hvert år de siste fem årene har menneskerettighetsforkjempere fra hele verden kommet hit. Ambisjonen er at dette skal bli verdens viktigste møteplass for dem som kjemper for enkeltmenneskers frihet i møte med overmakten. Et menneskerettighetenes Davos - men med en helt annen dagsorden enn den verdens økonomiske elite har når den samles i den sveitsiske fjellbyen.

De første årene var det mange som forsøkte å sverte Oslo Freedom Forum; arrangørene brøt med det tradisjonelle norske bildet av hvordan idealistisk arbeid skal utføres.

Tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre avslo alle invitasjoner om å komme. Men etter hvert så stadig flere at Oslo Freedom Forum samler noen av verdens modigste mennesker. Her står heltene i sentrum; mennesker som kan fortelle om hvordan det er å stå opp mot diktatorer og autoritære regimer. I fjor talte Aps daværende utenriksminister Espen Barth Eide til deltagerne.

Jan Tore Sanner

Høyre har hele tiden støttet Oslo Freedom Forum. Det kan synes som om partiets økende engasjement i menneskerettighetsspørsmål har gått hånd i hånd med sentrale Høyre-folks deltagelse i forumet. Høyre har klart å endre bildet av at det bare er venstresiden som er opptatt av menneskerettigheter og undertrykking.

En av de aller ivrigste har vært nestleder Jan Tore Sanner. Gjennom sitt arbeid har han fremstått stadig mindre som Høyres lommekalkulator, og stadig mer som medmenneske. Han var en av dem som foreslo Liu Xiaobo til Nobels fredspris. Alle som har diskutert menneskerettigheter med Sanner, føler det sterke engasjementet hans gjennom det vanligvis litt tørre ytre. Sanner må ha det usedvanlig vondt nå. Erna Solberg og Børge Brende har de siste ukene handlet stikk i strid med alt Sanner står for.

At de ikke møtte Dalai Lama, er ille nok. Men det aller verste er måten Solberg og Brende har håndtert saken på. Ved å trekke inn forholdet til Kina i sin offentlige begrunnelse, gjorde de i virkeligheten besøket til Dalai Lama til en åpen forhandling om forholdet mellom Norge og Kina. De ga kineserne en stemme i utformingen av norsk utenrikspolitikk. Det er uhørt.

Sanner må ha det usedvanlig vondt nå. Erna Solberg og Børge Brende har handlet stikk i strid med alt Sanner står for.

Åpner for nytt press

Det viser seg dessuten at det er en usedvanlig lite vellykket strategi. Kineserne meldte seg straks med nye krav. Selvfølgelig. De har sett vår svakhet. NRK kunne melde at en kinesisk akademiker med tette bånd til Kinas ledere mente Norge burde nekte Dalai Lama innreise til landet. Deretter fikk vi høre at Kina krever en garanti om at norske statsministre i fremtiden ikke skal gratulere fredsprisvinnere som utfordrer det kinesiske lederskapet.

Og hva svarte Erna Solberg? Utrolig nok; hun sa at det ikke er noen automatikk i at Norges statsminister gratulerer alle Nobelpris-vinnere. Det er nettopp rutiner og automatikk som er noe av nøkkelen i diplomatiet. Dersom den norske statsministeren alltid gratulerer fredsprisvinneren, ut fra ren høflighet, så ligger den ingen politisk vurdering bak. Da tilkjennegir ikke den norske regjeringen sitt syn på om prisen er fortjent.

Dersom statsministeren derimot skal vurdere det fra gang til gang, knytter hun også regjeringen tettere til selve prisen. På den måten gjør hun fredsprisen en del av norsk utenrikspolitikk. Når det blir et åpent spørsmål om regjeringen kommer til å gratulere eller ikke, kan Kina, Russland og andre autoritære regimer legge press på regjeringen dersom en av deres kritikere får prisen. Solbergs og Brendes håndtering av Dalai Lama viser at et slikt press kan føre frem - i hvert fall med dagens regjering.

Ny pris til Kina?

Erna Solberg har vist at hun ikke ser sprengkraften i symbolsaker - i likhet med sin forgjenger Jens Stoltenberg. Dalai Lama-besøket er Solbergs og Brendes karikaturstrid. Den rødgrønne regjeringen klarte ikke å stå opp for ytringsfriheten under karikaturstriden i 2006, mens dagens regjering har gjort knefall for et autoritært regime i menneskerettighetsspørsmål. I begge saker har regjeringen gitt slipp på vårt lands kjerneverdier i møte med en komplisert utenrikspolitisk situasjon.

Jeg tror det er mange Høyre-velgere som er skuffet over partiet de nå ser. Det kan også leses ut fra meningsmålingen VG presenterte i går, der Børge Brende er en av de statsrådene som har mistet aller mest tillit i befolkningen.

Avlysningen av årets Oslo Freedom Forum er et tap for alle som er opptatt av menneskerettigheter. Men i Høyre er det kanskje noen som trekker et lettelsens sukk. En tale fra Brende til dette forumet uken etter Dalai Lama ville vært i overkant freidig.

I morgen deler Høyres landsmøte ut partiets årlige menneskerettighetspris. Kanskje ønsker Solberg og Brende å gi prisen til Kina i år - i håp om at det kan bedre forholdet mellom Norge og Kina?

Denne artikkelen handler om