Kommentar

Sirkus Berlusconi

Silvio Berlusconis plan om å felle regjeringen for å berge sitt eget skinn, har slått tilbake mot ham selv - fra uventet hold.

ARTIKKELEN ER OVER SEKS ÅR GAMMEL

Som i et klassisk drama fra antikkens Roma, har keiserens egne falt ham i ryggen. Selv om det er altfor tidlig å skrive Berlusconis nekrolog, har han for første gang mistet regien.

Det vil si: Han mistet den. Så tok han den tilbake klokken 13.40 ved å annonsere at han LIKEVEL ville støtte regjeringen. Et utspill som kom bare en time etter at han hadde gjort det klart at hans gruppe slett ikke aktet å stemme for.

Antakelig gjorde han dette i et siste desperat håp om å redde stumpene av partiet, etter at det i dag i realiteten har revnet.

Den italienske nasjonalforsamlingen ble samlet onsdag for å avgjøre om de folkevalgte har tillit til statsminister Enrico Letta.

Letta hadde selv bedt om et tillitsvotum for å kunne fortsette som regjeringssjef, i håp om å gjennomføre de økonomiske reformer Italia trenger.

I løpet av det siste døgnet endret posisjonene i parlamentet seg dramatisk.

Da stemmene ble talt opp i ettermiddag, hadde 235 stemt for statsminister Letta, og bare 70 mot.

Heller enn å styrte regjeringen, har Berlusconi med sitt spill revet sitt eget parti, PdL i to. Utbrytere fra partiet varslet onsdag formiddag skriftlig at de ubetinget ville støtte den sittende regjeringen, slik at den kan utføre jobben som må gjøres.

Eurosonens tredje største økonomi har hatt den dårligste utviklingen av alle G7-landene de siste 15 år, og hele eurosamarbeidet står og faller med hva som skjer her. Da børsene åpnet mandag morgen falt verdien av italienske aksjer med to prosentpoeng.

Renten på utenlandsgjelden steg tilsvarende. Markedet reagerte negativt på usikkerheten rundt regjeringsspørsmålet og med det Italias reformevne. Men da de første nyhetene om at Berlusconi likevel ikke ville lykkes med sine planer om å destabilisere regjeringen, gikk børsene opp igjen.

Dersom Italia ikke makter å forsvare sin enorme gjeldsbyrde, vil landet i ytterste konsekvens gå konkurs og i verste fall dra eurosonen med seg. I motsetning til Hellas, som er en liten økonomi i EU-sammenheng, vil ikke Den europeiske sentralbanken og støtteoppkjøpsordningen simpelthen ha penger nok til å redde Italia. Og ryker euroen, ryker EU, har Tysklands forbundskansler Angela Merkel sagt.

Dermed er bakteppet til det hele langt alvorligere enn Silvio Berlusconis private anliggender med italiensk rettsvesen.

Dette gikk tydeligvis gått opp for flere, også i Berlusconis eget parti, Frihetens Folk (PdL). Allerede søndag ble det kjent at PdL-statsrådene som den tidligere statsministeren i helgen beordret til å trekke seg fra Lettas samlingsregjering, slett ikke var enige i den beslutningen. De ønsket å fortsette.

Selv PdLs valgte formann og visestatsminister Angelino Alfano advarte Berlusconi mot konsekvensene av å senke regjeringen idet italiensk økonomi for første gang på lenge ser ut til å kunne stabilisere seg.

En rasende partieier gjorde det imidlertid klart at i denne saken sto partiet sammen. Skittentøyvasken fikk den enkelte ta hjemme hos seg selv!

Mandag kveld ble parlamentsgruppen i klartekst forklart innholdet i Berlusconi-avisen Il Giornales lederartikkel, trykket på første side, samme dag: «Den som ikke er med meg er ute!»

Panikken i Berlusconi-leiren er til å ta og føle på, ifølge PdL-parlamentarikere som i går og i dag har uttalt seg oppsiktsvekkende kritisk om sin egen partieier. En oversikt i den italienske avisen Corriere della sera, viste allerede tirsdag at Enrico Letta - med et nødskrik - kunne få det tillitsvotumet han trengte.

I tillegg til sine egne i det sosialdemokratiske partiet PD, sentristene rundt forgjengeren Mario Monti, samt en gruppe venstresosialister/kommunister og allerede kjente utbrytere fra Beppe Grillos populistbevegelse M5S, behøvde Letta støtte fra bare ti - tolv PdL-representanter.

Da Berlsuconi skjønte at Letta ikke bare hadde dem, men også flere til innen rekkevidde, innså han at slaget var tapt.

Da gjorde han nok en kuvending og varslet Senatet at han og hans parti ville stemme for tillit til regjeringen.

Dette betyr ikke bare at Enrico Letta overlever som regjeringssjef; det synliggjør også en reell splittelse i PdL. En splittelse som har vært der lenge, men som nå får praktiske og dramatiske konsekvenser ved at partiet lider samme skjebne som norske Venstre på Røros i 1972: Det deles i to.

Scenario som flere italienske medier allerede tirsdag så for seg at, er at haukene rundt Silvio Berlusconi samler seg i hans nylig relanserte parti Forza Italia (forløperen til Frihetens Folk), mens duene blir igjen i PdL. I dag har Berlusconis nærmeste medarbeider og hans tidligere justisminister, Angelino Alfano, bekreftet i dag at han ønsker å beholde PdL-navnet og ta partiet videre - fristilt fra grunnleggeren.

Dermed blir denne moderate gruppen en del av Enrico Lettas skjøre regjeringsgrunnlag fremover. Det kan redde ham nå, men er likevel som å støtte seg til rullende stein.

Erfaringen med tidligere utbrytergrupper fra Berlusconis allehånde valgallianser, som med nyfascistene under Gianfranco Finis ledelse, er at lojaliteten er til salgs - og Silvio Berlusconi er en dreven handelsmann.

Fredag skal en spesialkomité i Senatet avgjøre om den nå rettskraftige korrupsjonsdommen mot Silvio Berlusconi også skal innebære at han mister sitt sete som folkevalgt.

Da vil han også miste den immunitet han har hatt som parlamentariker, som igjen kan åpne for nye juridiske prosesser mot Italias rikeste mann. I så fall må han møte i retten som alminnelig samfunnsborger.

Berlusconi er svært lite interessert i at dette skal skje, derfor vil han til det siste forsøke å presse nasjonalforsamlingen til å gi ham en eller annen form for straffefrihet.

I dag fikk vi en fornemmelse av hvor mange av Silvio Berlusconis støttespillere som mener at hans juridiske problemer er viktigere enn Italias økonomi og landets fremtid. Det viste seg å være langt færre enn han selv trodde.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder