Foto: Tegning:Roar Hagen,VG

Kommentar

Krigen om krigen

Putin har fått mange til å lengte etter verneplikt og det
gamle invasjonsforsvaret. Men svaret på fremtidens trusler ligger neppe i fortiden.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Norges forsvar sviktet da tyskerne kom i 1940. Politikerne sviktet også. Få klarte å lese situasjonen, få forsto at Norge var truet. Selv da tyskerne var på vei inn Oslofjorden, var det sentrale personer som ikke skjønte hva som skjedde.

VG-LESERNES STERKE KRIGSHISTORIER

Den norske militærmakten var bare 50 år tidligere potent og struttende. Ta gjerne en tur på gamle kystfort eller festninger langs svenskegrensen for å se hvilken slagkraft Norge hadde tilgjengelig. Men i mellomkrigstiden ble det bygget ned, og da Tyskland rustet opp, forsto ikke vi at vi måtte gjøre det samme. Slik ble vi et enkelt militært bytte for en ikke alt for massiv invasjonsstyrke.

Forsvaret som moderniserte seg smått

I dag, 75 år senere, mener flere at historien er i ferd med å gjenta seg. Norges forsvar har forvitret etter at Berlinmuren falt. Det er blitt smått, og duger mest til å levere relativt små bidrag til internasjonale operasjoner.

I møtet med Russlands moderniserte militærmaskin, er det norske Forsvaret sjanseløse. Var vi det før, da Indre Troms var fullt av soldater, og vi talte styrker i bataljoner og brigader, ikke kompanier og MOT-lag? Er det norske Forsvaret blitt for lite? Noen mener det.

VG SPESIAL: Dette er de 11 724 som falt for Norge under andre verdenskrig

I uken som gikk har utviklingen i Forsvaret de siste tyve årene fått skarp kritikk. Satsingen på et forsvar med langt færre, men mer profesjonelle soldater, og avansert teknologi blir fremstilt omtrent som nedrustningspolitikken på tredvetallet. Kjøpet av nye amerikanske kampfly til mange milliarder blir også trukket frem som et eksempel på hvor galt det har gått

Russland tar enkeltland på en dag eller to

Å lete etter svar på fremtidens trusler i fortiden, er dømt til å gå galt. Dagens militære trussel fra Russland er annerledes enn den var under den kalde krigen. Den gangen ville vi fått en ganske tidlig varsel hvis russerne planla å invadere, i dag kan dette skje så å si over natten.

LES HANNE SKARTVEIT: HVA HVIS RUSSERNE KOMMER?

Russlands militærmakt er ikke uovervinnelig, men den er såpass slagkraftig at få europeiske land ville hatt noen reell militær sjanse på egen hånd. Ukraina har store militærstyrker, og rangeres på 25. plass på Global Firepowers indeks over staters militære styrke. (Norge er nummer 33, foran land som Finland og Danmark).

Antageligvis ville ingen europeiske land klart seg alene mot Russland i en militær konflikt i dag.

Ukrainernes styrker hadde få problemer med å nedkjempe opprørerne øst i landet, men så fort Russland sendte moderne materiell og styrker inn i kampen, var Ukraina sjanseløse. De ble rett og slett brutalt nedkjempet, og måtte gi opp. Antageligvis ville ingen europeiske land klart seg alene mot Russland i en militær konflikt i dag. Russlands moderniserte styrker kan ifølge analysene fra vestlig etterretning i praksis ta over Baltikum på et døgn eller mindre. Og det kan gjøres uten at landet får noe særlig tid å reagere på. Den såkalte strategiske varslingstiden, altså tiden man har fra man skjønner at en invasjon kan være på vei til den faktisk kommer, er redusert fra uker til dager, eller kanskje timer.

Gamle NATO duger fortsatt

Så hvordan rigger man egentlig et troverdig militært forsvar mot dagens Russland? Det tryggeste er gamlemåten. Nemlig NATO. Eller i praksis, hjelp fra USA. Vissheten om at et angrep på Norge eller et annet land i NATO innebærer en konflikt med USA, er så avskrekkende at den mekanismen i praksis vil hindre Russland eller andre i å prøve seg.

Norges viktigste sikkerhetspolitiske prioritering handler ikke om hva vi skal kjøpe eller trene for å forsvare en eller flere biter av den norske geografien, det handler om hva slags styrker vi skal ha for å bidra til å holde NATO intakt.

At NATO forblir intakt er ingen selvfølge. Under Obama er USAs interesse for Europas sikkerhet mindre enn på lenge. Europa og Norge kan ikke på sikt ta for gitt at USA kommer til unnsetning i en militær konflikt, med mindre vi er en nyttig alliert for USA.

USAs behov blir norsk politikk

Derfor har USAs behov og prioriteringer vært styrende for den norske forsvarspolitikken de siste femten årene. Norge har bygget opp militære kapasiteter som kampfly, spesialstyrker, menneskelige og tekniske etterretningskapasiteter og annet som har passet inn i USAs og NATOs internasjonale operasjoner. Dette har gitt oss en del små styrker på høyt nivå, men har gått ut over deler av det tradisjonelle Forsvaret. Det er denne prioriteringen som nå angripes.

Utviklingen i Norge ligner på den i mange andre NATO-land, men en forskjell er nok at vi har kommet lenger enn andre i vår omgjøring av Forsvaret fra å være bygget på nasjonale behov til å være spesialiserte brikker i et større NATO-puslespill. Dette har gjort oss helt avhengige av NATO og USA i en nasjonal krisesituasjon, og det er denne svakheten som nå angripes i debatten.

Men vi hadde nok vært avhengige av NATO uansett. Man kan snu på det og spørre hvor Europa hadde vært i dag dersom vi ikke hadde hatt moderne militære styrker som kunne sendes til Afghanistan eller andre internasjonale operasjoner, og latt USA og et par andre allierte stå alene. Ville vi da hatt USA i ryggen den dagen Russland eventuelt kom over grensen?

Det tror jeg er tvilsomt. Å ruste opp det tradisjonelle forsvaret er sikkert på tide, men å si at det å bygge opp avanserte norske styrker som kan delta i internasjonale operasjoner sammen med NATO og USA har vært et feilgrep, blir en platt sikkerhetspolitisk analyse.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder