Kommentar

Fra økonomisk til politisk krise

Den siste uken har vist oss at krisen i Hellas er mer en politisk krise enn en økonomisk. Statsminister Alexis Tsipras og hans Syriza fremstår nå udugelig i møtet med problemet de fikk i fanget.

Tom Staavi
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Det er bemerkelsesverdig hvor fort et land kan rakne. For en uke siden fungerte banksystemet i Hellas. Vel har mange grekere over tid flyttet euro til utlandet eller sågar kjøpt biler av frykt for at pengene plutselig skal bli nær verdiløse hvis de skifter navn til drakmer. Men i løpet av uken skiftet krisen karakter. Da begynte desperasjonen. Køene samlet seg foran minibankene. I løpet av én dag skal grekerne ha tømt halvparten av landets minibanker.

Forklaringen er åpenbar. En «grexit», altså at Hellas trer ut av eurosamarbeidet, fremstår nå som det mest sannsynlige. Og ikke bare det mest sannsynlige, enkelte stemmer hevder det må et under til for å forhindre det.

Brøt forhandlingene

Statsminister Alexis Tsipras brøt forhandlingene med kreditorene, IMF og EU, fredag kveld. Han reiste hjem til Athen og fikk nasjonalforsamlingen til å vedta en folkeavstemning førstkommende søndag. En avstemning som skal si ja eller nei til det siste tilbudet og kravlisten EU og IMF har lagt på bordet for å gi landet videre krisefinansering. Men det absurde i situasjonen er at det på søndag kanskje ikke eksisterer en avtale som folket kan ta stilling til. Tirsdag er siste frist for å få på plass en avtale. Da forfaller det et låneavdrag som ingen tror Hellas har penger til å betale. Landet vil være konkurs.

Men den greske stat har også andre forpliktelser å gjøre opp. Lønn til offentlige ansatte og pensjoner skal utbetales. Uten utbetaling av neste pakke fra kriselånene, fryktes det at staten må utstede «vi skylder deg penger»-brev. Hva de eventuelt kan brukes til eller være verdt, er ikke godt å si. Og vil da de ansatte fortsatt komme på jobb?

Og stopper den Europeiske Sentralbank (ESB) sin økonomiske nødhjelp til landets banksystem, kollapser banksystemet før grekerne går til urnene. ESB melder søndag ettermiddag at de foreløpig opprettholder krisefinansieringen av greske banker, men at de vurderer situasjonen kontinuerlig. Det er også aktuelt å innføre maksimalgrenser for uttak, til og med stenge bankene mandag.

Enormt nederlag

Går Hellas ut av euroen, er det et enormt nederlag for EU. Kanskje det største i unionens historie fordi det er en krise som kunne funnet en politisk løsning om fornuften var fordelt på begge sider. Det er å anta at Brussel har strukket seg så langt det er mulig og litt til. Selv om grekerne føler seg pint og plaget gjennom år med innsparingspolitikk, er det grenser for hvor høy regning EU kan sende sine andre borgere for å rydde opp.

For Hellas er det antagelig en katastrofe. Vel får de en ny valuta som antagelig vil falle i verdi som et blylodd sluppet i vann og bedrer sin konkurransekraft internasjonalt. Staten blir gjeldfri. Men hvor skal den hente ny finansiering? Og hva med næringsliv og privatpersoner som enten taper sine bankinnskudd eller opplever at gjelden i euro kan ganges med to, fem eller ti? Og hvordan vil det greske folk reagere hvis katastrofen blir et faktum? Hvordan vil folkets aggresjon få utløp?

Hellas står ikke lenger bare ved stupkanten, det balanserer på vippepunktet og veiver med armene i et desperat forsøk på ikke å styrte i avgrunnen. Men hvor er den fornuftige offentlige stemmen? For eksempel en sentralbanksjef som kan bidra med en virkelighetsorientering av folket og det politiske miljøet, og ikke drive slapp propaganda og nasjonalistisk føleri som ble publisert på statsminister Tsipras twitterkonto gjennom helgen.

Europeisk finanskrise?

Vil det ramme euroen, kan vi få en finanskrise i Europa? Neppe sier de fleste analytikere. Den greske økonomien er for liten. ESB har antagelig forberedt seg godt på en mulig «grexit». Alt annet ville være en grov tjenesteforsømmelse.

Men vi kan likevel ikke avskrive rystelser i det europeiske finanssystemet. Noen må ta store tap. Og det er slett ikke usannsynlig at den usikkerheten som vil oppstå rundt en eventuell utgang av euroen for Hellas, gjør de internasjonale investorene såpass fryktsomme at de flytter pengene sine ut av europeiske markeder og inn i USA eller Asia. Det kan for eksempel føre til kraftige aksjekorreksjoner.

Det jobbes antagelig på høygir i Brussel. Og i Moskva sitter det en og gnir seg i hendene og gleder seg stort over å se at det europeiske systemet spiller fallitt fordi man ikke tidligere har tatt tak i det greske politiske problemet etter tiår med vanstyre. For Putin åpner det seg muligheter om Hellas trer ut av euroen, ligger med brukket rygg, en verdiløs valuta og et folk i harnisk over sine egne og EUs politikere.

Denne krisen lever fra dag til dag. Det er fortsatt statsmannskunst å utrette. Men nå kreves det en helomvending av Tsipras og hans regjering. Håpet er derfor ikke ute, men det henger i en så tynn tråd at den knapt er synlig.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder