JOBBER HARDT: – Generasjon prestasjon finnes, og vi jobber så hardt som bare det med å klare målene vi får tildelt, skriver 18 år gamle Tonje Hollund. Foto: PRIVAT

Debatt

Sannheten er at altfor mange av oss sliter psykisk

Det har faktisk gått så langt at på vår skole har vi stressmestringskurs for å overleve det neste halvåret.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

TONJE HOLLUND, 18 år og tredjeklassing på videregående.

Igjen går det en debatt om «generasjon prestasjon».

Videregående har vært den beste tiden i livet mitt, men det har også vært den verste. Dette er ikke noe jeg sier fordi jeg sliter fysisk, psykisk, ikke har særlig med venner, blir mobbet eller noe lignende. Jeg er ei jente med mange venner, jeg er ei jente som liker å nyte livet og jeg er ei jente som alltid har noe å gjøre.

Har du lest?: Bytt liv med meg i en uke og se hvordan jeg har det!

Det er her problemet dukker opp.

Jeg har alltid noe å gjøre. Enten det er en retorisk analyse, en fagartikkel om første generasjons teaterfornyere eller en tre-kapitlers prøve i historie, så har jeg alltid noe å gjøre. Skolen begynner åtte om morgenen, jeg slutter fire på dagen. Da går jeg hjem, spiser mat, sier hei til hunden og setter meg ned for å jobbe videre på det jeg allerede gjorde på skolen.

Etter en time eller to så sovner jeg. Ofte kan jeg også sovne i det jeg kommer inn døren hjemme.

Visste du?: Tiåringer sender snaps om kroppspress til blogger

Jeg får vite at det er viktig å ha venner, så jeg passer på å treffe vennene mine. Jeg får vite det er viktig å være aktiv og ha interesser, så jeg klatrer, jogger og spiller gitar på fritiden. Jeg får vite at å komme ut i arbeidslivet er viktig, så jeg har jobb i helger og noen ettermiddager.

Voksne liker å skylde på Facebook, Youtube, Netflix, dataspill, chatting og flere medier de ikke engang vet hva er. Voksne liker også å si at de var ikke så slitne da de var unge, og mener at de klarte skole og to jobber lett.

Men det de ofte ikke forstår er i hvor stor grad skolesystemet vårt har endret seg, hvor mye pensum har utviklet seg og hvor mye vi har endret oss.

Vegard Harm: «Folk kommer ikke inn på rektors kontor med en blåveis lenger, de kommer inn med en fucked up psykisk helse og prøver å forklare hva som har skjedd»

Voksne liker også å tro at det ikke er mange ungdommer som sliter psykisk. Når sannheten er at alt for mange av oss gjør det. Det er alt for mange som sliter med søvnproblemer eller sliter med stress. Ofte er førstnevnte et resultat av sistnevnte.

Det har faktisk gått så langt at på vår skole har vi stressmestringskurs for å overleve det neste halvåret.

Det er få voksne jeg møter på som forstår vår situasjon. En god del av de som gjør det, er lærerne mine.

De er de mest forståelsesfulle voksne jeg har møtt i hele mitt liv. Når lærerne mine forstår problemene mine bedre enn foreldrene mine, så sier det noe.

Til dere voksne og foreldre som leser dette, og blir irritert på alle sutrende, slitne klagende ungdommer. Jeg vet vi klager, jeg vet det finnes unntak, men helt ærlig: Dere forstår ikke presset vi føler i det hele tatt.

For generasjon prestasjon finnes, og vi jobber så hardt som bare det med å klare målene vi får tildelt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder