Regjeringens merkelige dobbeltkommunikasjon
Planlegg alderdommen, sier regjeringen. Men samtidig ødelegger regjeringen det som er den viktigste brikken i planen, nemlig pensjonsspareordningen for vanlige folk. Forstå det den som kan.
Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.TOM STAAVI, informasjonsdirektør i Finans Norge
Etter at NRK avslørte mildt sagt mangelfull pleie i eldreomsorgen, har Helseminister Ingvild Kjerkol vært i en rekke medier og sagt at hver enkelt av oss må planlegge bedre for egen alderdom. Hun peker på en rekke forhold. Felles for dem alle er at de ikke er gratis. De må finansieres.
Da er det underlig at den samme regjeringen bidrar til det motsatte ved å ødelegge den eneste individuelle skattefavoriserte pensjonspareordningen IPS.
Offentlige budsjetter blir ikke mindre stramme fremover. Særlig ikke innen velferdsproduksjon. Det blir flere pensjonister og vi blir eldre. En svært viktig del av det å planlegge alderdommen er med andre ord å spare slik at man har økonomi til å kjøpe flere tjenester og ikke bare forvente at det offentlige tilbudet skal dekke alt.
Kjerkol trekker for eksempel frem tilpasning og ombygging av egen bolig som et viktig element. Jeg antar hun ikke har midler til et storstilt program for eldretilpasning av den norske boligmassen.
Også eldreomsorg og tjenesteproduksjon i vid forstand for eldre vil antagelig bli veldig mye bedre dersom private og offentlige kan samarbeide, og private aktører med innovasjonskraft kan utvikle nye og gode eldretjenester.
Det betyr ikke at det offentlige skal abdisere, men at vi gjennom frivillig privat betalingsvilje får tilført mer midler til eldreomsorg. Det betyr over tid flere hender og bedre tjenester.
Det Kjerkol sa var jo sant
Et viktig premiss da folketrygden ble reformert og vi fikk endringer i tjenestepensjon, var at man skulle ha en tredje pilar: En individuell pensjonsspareordning. Dette er et løfte politikerne ga for å gjennomføre harde grep for å gjøre folketrygden bærekraftig.
IPS er en mildt skattefavorisert ordning som norske pensjonssparere har sluttet opp om. Den gir dertil det samme skatteincentivet til Kong Salomo som Jørgen Hattemaker fordi alle betaler den samme skatteprosenten som utsettes i ordningen uavhengig av størrelse på inntekt.
Frem til 1. januar 2022 har det vært mulig å spare inntil 40.000 kroner årlig i individuell pensjonssparing, men fra i fjor ble denne muligheten redusert betraktelig. Fra 2022 er det kun mulig å spare 15.000 kroner i året – det vil si 1250 kroner i måneden.
Dette betyr Vedum-budsjettet for deg
I 2022 sparte nordmenn totalt 1,4 milliarder kroner i IPS. Det er en halvering fra året før og viser effekten av regjeringens regelendring. Folk sparer mindre. Det kan umulig være et mål for et samfunn at folk skal øke forbruket på bekostning av å sikre seg en anstendig inntekt i en lang pensjonsperiode. Endringen i regelverket er svært uheldig, spesielt for arbeidstakere som ikke har en god kollektiv pensjonsordning gjennom jobben.
Mange nordmenn har behov for å spare mer enn dette for at levestandarden ikke skal falle veldig mye når de går av med pensjon. Derfor ble IPS-ordningen opprettet i 2017, med en mild skattefordel. Fordelen er utsatt skatt på sparepengene inntil de tas ut som pensjon. Pengene låses på konto, slik at de ikke brukes før pensjonsalder.
For 2022 var gjennomsnittlig innbetaling til IPS 10.000 kroner for menn og 9.500 kroner for kvinner. I tidligere år har gjennomsnittlig innbetaling til IPS-ordningen vært over 20.000 kroner.
Ved å øke sparesatsene, vil flere spare mer, noe som er akkurat det helseminister Kjerkol ber oss om å gjøre: planlegge for alderdommen. Folk som har spart selv vil i større grad kunne mestre sine liv slik de ønsker, uten at noen andre får det verre.
