Trusler og trygghet

Norske politikere har klart å holde hodet kaldt i møte med nye trusler. Men det krever mer enn før å forsvare seg i en farlig verden.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

For Norge handler det mest av alt om Russland. Vi er NATOs ytterflanke i nord.

Da Berlin-muren falt, og Sovjetunionen gikk i oppløsning, trodde mange at den kalde krigen var over for godt, og at freden var sikret. Blant våre allierte ble Russland uviktig. Tanken var at landet etter hvert ville bli som oss. At Russland ville bygge seg opp til et velfungerende demokrati med en sunn markedsøkonomi. Fortiden var uinteressant. Nå var det fremtiden det handlet om. I dag vet vi at Russland hverken er demokratisk eller veldrevet. Det har forfalt til et korrupt samfunn i konflikt med seg selv. Og en trussel for sine omgivelser.

Nordområdene

Nå trenger verden igjen kunnskap om russerne, om kultur, politikk og tankesett. Mens de aller fleste land etter den kalde krigen bygget ned de miljøene som kunne noe om Russland og Sovjettiden, beholdt Norge sine fagfolk. Det har kloke og forutseende norske politikere sørget for. Tidlig på 1990-tallet etablerte daværende utenriksminister Thorvald Stoltenberg det såkalte Barentssamarbeidet i nord. De tunge aktørene her var Russland, Norge, Sverige og Finland.

Hør forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i podcasten "Skartveit" her:

Målet var å sikre fred og stabilitet i nordområdene. Våre Russlandseksperter kunne oppdatere og videreutvikle sine kunnskaper, enten de satt i Utenriksdepartementet eller i andre fagmiljøer. Alle regjeringer siden har fulgt opp. Da Jonas Gahr Støre ble utenriksminister i 2005, styrket han arbeidet i nordområdene ytterligere. Det mange blåste av som vidløftige drømmer da, viser seg nå å ha stor verdi, om enn kanskje på en annen måte enn Støre og andre litt rosenrødt så for seg.

Høyre og Ap

Det går en solid akse i norsk utenrikspolitikk mellom Ap og Høyre. De har i praksis ført samme politikk overfor USA, Russland og NATO. Våre to store, ansvarlige partier har begge satt norske interesser først. De har sett at Norge er et lite land, med grense til en udemokratisk og tidvis uforutsigbar nabo. Og de er enige om at vi trenger USA som en sterk støtte og beskytter, og NATO som en nødvendig allianse.

Selv om det tidvis har vært nyanser mellom Ap og Høyre i ordbruken, har begge partier vært opptatt av å ha et avklart forhold til Russland. Samtidig har de stått fast på norske interesser, uten å vike, med fasthet og forutsigbarhet. Det er denne jevne og langvarige kontakten med Russland som kommer godt med nå. Norske myndigheter kan også hjelpe andre land med å forstå mer av hvordan russerne tenker.

Må bruke nok penger

USAs forsvarsminister Ashton Carter var nylig i Norge. Da jeg fikk ham på tomannshånd, ba jeg ham snakke åpent om hvordan han nå vurderer Russland. Han tegnet et dystert bilde.

NORGES-BESØK: VGs politiske redaktør, Hanne Skartveit, møtte USAs forsvarsminister Ashton Carter da han var i Norge nylig. Foto: Trond Solberg

– Dessverre har vi en regjering i Russland som ser ut til å ville gå tilbake i tid heller enn inn i fremtiden. Jeg ønsker at dette skal endre seg, men jeg tror ikke det vil skje i overskuelig fremtid. Derfor må vi forberede oss ved å fortsette å ha et avskrekkende forsvar, sa Carter.

Han skrøt av det norske forsvaret. Det virket oppriktig. Men han understreket samtidig at Norge som alle andre land må bevilge de pengene som trengs. Presidentkandidat Donald Trump er ikke den eneste som mener at USA må bære en alt for stor del av utgiftene i NATO-forsvaret. Dette er en utbredt oppfatning blant amerikanske politikere. De har rett; Europa sniker seg unna og stoler på at USA tar regningen, uansett.

Les hele intervjuet med Carter: - Dere kan stole på USA

Men dagens forsvar handler om mer enn forsvarsutgifter og forholdet til Russland. Det handler om blodige borgerkriger langt borte; om IS i Syria, om fremmedkrigere som kommer hjem med ønske om å skade oss, om fiender som kan hacke seg inn og ramme alle datanettverkene som binder oss sammen. Terroren er et angrep på tilliten i samfunnet. Vårt viktigste forsvar handler om etterretning, kunnskap, beredskap og avskrekking. Det vi mangler, er en sterk nok mental beredskap i møte med det sammensatte trusselbildet vi står overfor.

Les Astrid Melands kommentar: Vi trenger føtter på bakken

Viktigere - og vanskeligere

Vanligvis tenker vi på krig som noe som skjer mellom stater. Eller, dersom det er snakk om borgerkrig, mellom to stridende parter, som ofte kjemper om ressurser og landområder. I dag er truslene flere enn før - og mye mer sammensatte.

USAs tidligere forsvarssjef, Martin Dempsey, har sagt at verden aldri har vært farligere enn akkurat nå. Den tidligere sjefen for britenes hemmelige etterretningsorganisasjon, MI6, Sir John Scarlett, er ikke helt enig. Da han nylig snakket på Oljemessa i Stavanger om truslene verden står overfor, trakk han linjene hundre år tilbake i tid, til 1916, under første verdenskrig.

– Verden har vært farligere. Men den har aldri vært mer komplisert enn nå, sa Sir Scarlett.

EU er under hardt press, både innenfra og utenfra; med Brexit og indre splid - og med flyktningkrise der millioner av mennesker prøver å ta seg til Europa. USA kan være i ferd med å velge en president som gir blaffen i resten av verden. Midtøsten står i brann. Terroren derfra sprer seg til Europa. Og Russland opptrer aggressivt, med nye og uvanlige metoder.

Det er viktigere enn på lenge å ha et godt forsvar. Og det er vanskeligere enn på lenge å vite hvordan vi best kan forsvare oss.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder