Debatt

Jeg håper sinnet varer!

Jeg er rasende. I ni år har jeg bodd i denne byen. Syv av dem med familie. Vi gjør de tingene familier gjør.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

MALIN STENSØNES, forfatter og samfunnsdebattant, bosatt i Brussel

Når dette skrives er angrepene på flyplass og T-banen i Brussel kun timer gamle. Det rapporteres om flere drepte og skadde, men ingen tall er bekreftet. Det er for tidlig. Men det vi vet er at terror på nytt har rammet og at sivile uskyldige er de som betaler priser.

Jeg er rasende. I ni år har jeg bodd i denne byen. Syv av dem med familie. Vi gjør de tingene familier gjør. Kjører til og fra skolen. Handler på det lokale matmarkedet. Valgte bolig i nærheten av T-banen slik at vi og gjester raskt kunne komme ned til sentrum av Brussel. Og vi bor i komfortabel nærhet til flyplassen så vi enkelt kan pendle hjem til Norge.

Malin Stensønes. Foto: Fredrik Solstad VG

I dag morges da jeg hørte om angrepet på flyplassen satte jeg meg i bilen for å hente barna. Jeg har jobbet nok med terror til at det første jeg tenkte på var sekundærangrep. Hvor vil de ramme neste gang? Da jeg var på skolen kom meldingen om at flere bomber var gått av på T-banen. På vei fra skolen kjørte vi sikksakk mellom politi som stanset biler og omdirigerte trafikk – og ambulanser. Det er uvirkelig.

Og det er gjentakende. Det er ikke mange måneder siden hele Brussel var på terrornivå 4, landets høyeste trusselnivå. Den gang ble alle skolene stengt. T-banen likeså. Folk ble bedt om å unngå store folkeansamlinger og utvise årvåkenhet. I tillegg til et massivt politioppbud ble også forsvaret kalt ut for å vokte sentrale bygg, som parlamentet, regjeringsbygninger og de ulike EU-institusjonene som befinner seg her. På vårt lokale matmarked utstasjonerte hæren soldater med tohåndsvåpen til å vokte hver side av markedets kvadrat. Tiltakene kom etter et massivt terrorangrep i Paris.

Les også: Frithjof Jacobsen: Europa angripes

Fredag 13. november 2015 utførte terrorister en rekke simultane angrep i Paris. De som ble angrepet var uskyldige sivile kafé og restaurantgjester i hjertet av Paris, et konsertlokale og en fotball arena. 130 mennesker ble drept. Mange hundre skadde. De fleste av terroristene var franske statsborgere, mange av dem med forbindelse til Belgia. Det resulterte i en storstilt jakt etter den overlevende terroristen og medsammensvorne. Den siste terroristen ble pågrepet i en koordinert politiaksjon mellom belgisk og fransk politi i Brussel denne uken. «Vi har ham», tvitret Belgias asyl- og migrasjonsminister stolt på fredag etter pågripelsen. Tirsdag rammer terroren brutalt igjen. Og det føyer seg inn i en ubehagelig rekke av angrep som har rammet sivile i Frankrike, London og Madrid.

Les også: Bombene i Brussel: Dette vet vi

Den terroren som i en periode var målrettet mot utvalgte grupper som forsvaret og politi er igjen snudd til å ramme tilfeldige sivile. Bildene av døde, skadde og mennesker i sjokk er hjerteskjærende.

For første gang kjenner jeg på den ubehagelige utryggheten av at det kunne vært oss. Det gjør meg rasende. For det viser hvordan terror virker. Terror tar menneskeliv. Men det gjør også noe annet og fundamentalt med samfunnene våre. Den angriper selve tryggheten i våre åpne demokratier. Alle blir redde. Det er utilgivelig. For der utrygghet får vokse frem er det også grobunn for et uforsonlig hat. Vi kan ikke la det skje.

Det er en ubeskrivelig feighet bak handlinger som retter seg mot å drepe uskyldige sivile. Det gjør meg rasende. Og ja – jeg skriver dette i affekt. Jeg håper sinnet varer lenge etter at blodsporene er spylt vekk fra perronger og flyplassterminaler.

Bedre det – enn frykt. Vi kan ikke la den vinne.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder