Abid Raja: – I mange muslimske hjem er dessverre det jødiske samfunnet en naturlig fiende.

I dag går startskuddet for den jødiske kulturfestivalen i Trondheim. Hvem hadde trodd at en muslim skulle få holde åpningstalen på en folkefest for jødisk kultur?

  • VG Debatt

ABID RAJA, stortingsrepresentant (V)
Som stortingsrepresentant har jeg engasjert meg i den globale kampen for religionsfrihet. Før jeg ble valgt inn på Stortinget, jobbet jeg også aktivt for å fremme dialog og forståelse mellom religiøse grupper, og mellom minoriteter og majoritetssamfunnet. Det er saker det er lett å samle politisk enighet om, men det er også saker det krever mye tid og krefter å jobbe med. For spørsmål om religion er både politiske og dypt personlige, og menneskers dypeste tanker og følelser er ikke enkle å endre. Det vet jeg av personlig erfaring.

Jeg er vokst opp i et muslimsk hjem med foreldre som innvandret til Norge fra Pakistan kort tid før jeg ble født. I mange muslimske hjem er dessverre det jødiske samfunnet en naturlig fiende. Det var ikke et stort tema i min familie i oppveksten, men det dukket stadig opp i mindre sammenhenger – en slengbemerkning fra mine onkler om jødenes upålitelighet, et fnys når en talsmann for en synagoge dukket opp på TV-skjermen, stadige påminnelser fra det muslimske miljøet om at jødene ikke liker oss muslimer. Sånn var det bare, fikk jeg vite. Og som tenåring, så trodde jeg på det.

Lite miljø

I Norge er det jødiske miljøet lite. Det betyr at det er svært mange som vokser opp uten noen gang å ha møtt en representant for en av verdens eldste religioner. For meg ble mitt første vennskap med en jøde en sjokkartet opplevelse, fordi vennskapet hadde oppstått uten at jeg visste om vedkommendes bakgrunn.

Det var i studietiden, da jeg nylig hadde møtt min nåværende kone. Det var et kontroversielt forhold, og vi måtte ofte gjemme oss bort for ikke å bli oppdaget. Det psykologiske fakultetet på Blindern var et trygt område for oss. Der studerte Nadia, og der møtte jeg også hennes bestevenninne, en lys norsk jente med høy intelligens, sunne verdier og en kjapp replikk.
Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Jeg husker godt hvordan jeg reagerte da vi for første gang kom innpå temaet religion, og jeg fikk vite at hun ikke var, som jeg hadde trodd, en vanlig norsk, protestantisk kristen. Nei, denne kvinnen som hadde blitt en av mine beste venner, kunne fortelle meg at hun tilhørte den jødiske tro. Reaksjonen min var fysisk. Det var som om kroppen min låste seg i motvilje, alle musklene ble satt i spenn og adrenalinet steg opp i meg. For jeg hadde jo lært at jøder, de var fienden. De likte ikke oss muslimer, og vi likte ikke dem. Men Nadias venninne var ingen fiende, hun var min venn. Jeg likte henne kjempegodt. Forvirringen jeg følte på var total.

Den opplevelsen ble en viktig lærdom for meg, og det jeg lærte var først og fremst at folk er folk, mennesker er mennesker, og troen vår er kanskje en viktig del av mange av oss, men den definerer ikke vår verdi og vår tilhørighet. Jeg er evig takknemlig for at min venninne åpnet øynene mine og fikk meg til å tenke nytt.

Slapp til jødehatere

Det er mange som trenger å tenke nytt om religion og tilhørighet i dagens samfunn. Da jeg arrangerte dialogmøter på Litteraturhuset i Oslo i 2009 og 2010, slapp vi til enkelte jødehatere på talerstolen. Det fikk stor oppmerksomhet i media, og det er ikke så rart, for det var skammelige og forkastelige ord som ble sagt, attpåtil i kronprins Haakons nærvær.
Les også: Går av etter å ha delt antisemittisk bloggpost

Vi klarte ikke å endre alle jødehaterne der og da. Men vi klarte å så et frø. Mannen som sto for de mest kontroversielle uttalelsene om jøder på Litteraturhuset, klarte gjennom personlig jobbing med egne holdninger å overkomme hatet sitt, og bli en kraft for positiv endring i samfunnet. Seks år etter at han utbasunerte at jøder er født med svik i sitt blod, var han med på jobben for å få muslimer til å slå ring om synagogen i Oslo, som reaksjon på angrep på jødiske trossamfunn i København. Det ble for meg et bevis på den kraften som finnes i mennesker, kraft til endring, kraft til samhold, kraft til å vise kjærlighet til medmennesker av en annen tro.

Annen virkelighet

For mine barn er virkeligheten en annen enn den jeg opplevde som ung. Jeg var godt oppe i tyveårene første gangen jeg møtte en jøde, og derfor ble mine nedarvede antipatier ikke utfordret. Det mener jeg var et tap for meg, som jeg ikke vil påføre mine barn. Derfor var jeg verdens stolteste og gladeste far da jeg jobbet på den norske ambassaden i India, og mine barn utviklet tette vennskapsbånd til en jødisk familie i samme miljø.

Å få møte mennesker fra andre kulturer, å se dem som mennesker, og ikke som representanter for en religion eller en etnisitet – det er brobygging i praksis. For barn blir aldri født med hat og motvilje mot mennesker med en annen bakgrunn, men de kan utvilsomt læres opp til å hate. Slik jeg ble.

Hatets frø

Når hatets frø først er sådd i en liten unge, er faren stor for at det kan vokse og bidra til å ødelegge liv. Det kan kreve stor personlig innsats å overkomme hat som er plantet fra barnsben av. Ikke alle har kraft til å gjøre den jobben med seg selv. Derfor må vi jobbe for i stedet å plante frø som vokser til forståelse, toleranse og kjærlighet, i alle barn som vokser opp. Det skylder vi generasjonene som kommer etter oss, det skylder vi samfunnet, og det skylder vi ikke minst den jødiske minoriteten, som har opplevd forfølgelse, diskriminering og hat gjennom mange århundrer.

Derfor er det en stor begivenhet for meg å få bidra til den jødiske kulturfestivalen i Trondheim. Det viser hvor langt vi har kommet som samfunn at jeg, en muslim, blir invitert til å åpne et slikt arrangement. Kampen for likeverd og religionsfrihet er ikke vunnet, en gang for alle, men vi vinner slag for slag, på vegne av friheten hvert enkelt menneske skal få oppleve, samme hva du tror på. Jeg håper mange kommer til Trondheim for å oppleve den fantastiske jødiske kulturen i helgen, og at vi over hele landet kan kjempe sammen for trosfrihet, forståelse og dialog i mange år fremover.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder