SATIRE VS FANATISME? Foto: Tegning: Morten Mørland VG

Debatt

Prinsippløse rasismeforskere

Rasismeforskerne Cora Alexa Døving og Sindre Bangstad avviker fra sine egne prinsipper i rasismedebatten.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

DENNIS MEYHOFF BRINK, forsker ved Københavns Universitet

I den aktuelle debatten om hverdagsrasisme, har rasismeforskerne Cora Alexa Døving og Sindre Bangstad nylig uttalt seg i VG om billedkunstneren Thomas Knarviks satiriske tegninger. Bangstad har kalt Knarviks tegning av den svenske riksdagspolitikeren Ali Esbati som «Apenes konge» for «dehumaniserende» og sammen har de to – uten å vise til eksempler – kalt Knarviks tegninger for «rasistiske do-tegninger».

Dennis Meyhoff Brink. Foto: Københavns Universitet

Innholdsmessig er der intet nytt i Døvings og Bangstadsdom over Knarviks tegninger i alminnelighet og hans tegning av Ali Esbati i særdeleshet. Noe tilsvarende har tidligere været fremført av SV-politikeren Snorre Valen, journalisten Mala Wang-Naveen, filosofen Lars Gule og mange andre. Det besynderlige er at den bastante dommen denne gangen felles av to forskere, som i samme kronikk understreker, at det er «et hevdvunnet prinsipp at man som forsker ikke bør være for kategorisk, men heller ta forbehold, når dataene ikke strekker til for bastante slutninger».

Jeg er selv satire-forsker og er svært enig med Døving og Bangstad i at man bør holde seg bort fra «for bastante slutninger» hvis «dataene ikke strekker til». Men denne vitenskapelige forsiktighetsregelen kan ikke kun gjelde når det dreier seg om rasisme. Den må også gjelde når det handler om satiretegninger. Også her må man avholde seg fra bastante slutninger hvis ens materiale ikke tillater det. Og det tillater Knarviks tegning av Esbati – som er det eneste eksempel de to rasismeforskerne nevner – ikke.

Les også: Leo Ajkic om hverdagsrasisme: – Får fortsatt høre at jeg ikke er norsk

En rasistisk tegning?

Det er klart at hvis man fortolker Knarviks tegning av Esbati som en gjengivelse av hvordan (kunstneren mener at) muslimer helt generelt er – og ikke som en satire over en bestemt politiker – så fremstår den rasistisk. En slik fortolkning er ikke umulig, men den har den åpenlyse svakhet at den ikke redegjør for helt basale elementer i tegningen: Hvorfor er det nettopp Esbati som er avbildet? Og hvorfor siger han: «Dere er alle rasister»?

En annen mulig måte å fortolke tegningen på er, at se den i forlengelsen av Europas århundrelange satiriske tradisjon for å degradere mektige politiske autoriteter uten hensyn til deres hudfarve, herkomst, religion, kjønn, klasse osv. Som medlem av den svenske riksdagen og som velkjent offentlig debattant, er Esbati unektelig en autoritet som får mer taletid og har mer makt enn de fleste – og som sådan kvalifiserer han til å bli betraktet – og behandlet – som alle andre mektige autoriteter. Imidlertid forklarer denne fortolkningen heller ikke hvorfor Esbati i tegningen sier «dere er alle rasister».

En utstilling av spinn?

En tredje mulighet er dog å fortolke Knarviks tegning som en satirisk utstilling av det ’primitive’ debattnivå som Esbatis repetitive rasismeanklager utgjør. Da apen generelt er assosiert med primitivitet, kan den symbolisere dette. Og Esbati har ikke alene anklaget NRK for å spre «rasistisk propaganda», og hevdet at den svenske økonomen Tino Sanadaji lider av «rasistiske fantasier». Han har også kaldt islamkritikeren Ayaan Hirsi Ali for en «rasistisk hetspropagandist», religionskritikeren Richard Dawkins for «en rasistisk idiot», og mye mer.

En fjerde mulighet er å fortolke tegningen som en satirisk utstilling av at angrepsivrige politikere som Esbati påberoper seg en særlig uangripelighet ved å iscensette seg selv som ofre for rasisme. Det kan symbolsk illustreres ved å la Esbati iføre seg en apedrakt, som Knarviks umiddelbart etterfølgende tegninger antydet. Fortolket slik, utstiller tegningen en politikers spinn-strategi.

En femte mulighet er å fortolke tegningen som en eksplisittering av det fremmedfiendtlige bildet av innvandrere, som folk som Esbati selv er med på å forsterke, fordi deres aggressive rasismeanklager virker hysteriske på mange, og således bidrar til å skubbe ellers moderate sentrumsvelgere i armene på høyrefløyen og dermed gjøre dem til de rasister, som de allerede blir anklaget for å være.

Les også: Per Elvestuen – Svenske tilstander

Løper fra egne prinsipper

På bakgrunn av ’dataene’ vi har – og i dette tilfellet er våre ’data’ selve kunstverket og den kontekst verket henviser til – er det ikke mulig å avgjøre hvilken av disse – og mange andre – fortolkningsmuligheter som er ’den riktige’. Hvis vi skal overholde våre vitenskapelige forsiktighetsregel og unngå ”bastante slutninger”, som våre data ikke tillater, vel, så må vi anerkjenne at verket er flertydig.

Døving og Bangstad avviker derfor fra sine egne prinsipper når de helt uten forbehold tryller flertydigheten i Knarviks tegning om til entydighet, og uten noen form for argumentasjon hevder at den er entydig rasistisk. Det tjener hverken debatten, videnskapen, moralen eller bekjempelsen av rasismen at forskere ikke selv overholder prinsippene de stiller opp for andre.

Les også: Lars Gule – Satire versus mobbing

Satire er ingen simpel kunstart

Døvings og Bangstads bastante dom kunne tyde på at de er blitt villedet av den tilsynelatende utbredte fordom om at satire skulle være en ’simpel’ kunstart, og at satiretegninger ikke kan romme samme flertydighet som ’ordentlige’ kunstverk. Meget tyder på at det ofte antas at satiretegninger har én – og kun én – betydning, som er umiddelbart lesbar for enhver.

Der finnes da også en del satiretegnere som mener at deres tegninger skal ha ett klart poeng som publikum skal kunne forstå med det samme. Men der finnes også en lang tradisjon for mer flertydige – og kunstnerisk ambisiøse – satirer, som ikke kun kan fortolkes på én måte. Billedkunstnere som William Hogarth, Francisco Goya, J.J. Grandville, František Kupka og John Heartfield tilhører denne tradisjonen. Og det samme gjør – etter min mening – Thomas Knarvik.

Les også: Snorre Valen – Si unnskyld til Esbati!

Indignasjonsivrige debattsoldater

Paradoksalt nok fører den utbredte fordommen om simple satiretegninger ofte til at publikum forsimpler dem. I de senere år har vi sett tallrike eksempler på at opphissede masser har sirkulert grovt forsimplende fortolkninger av Charlie Hebdos tegninger på sosiale medier. Noe tilsvarende er tilfellet i mottakelsen av Knarviks ovenfornevnte tegning av Esbati.

I begge tilfeller er flertydige satiriske kunstverk blitt redusert til entydige og lettfattelige budskap, som angreps- og indignasjonsivrige debattsoldater har vært enige om å forakte. Ved å stemple satiretegnere som mennesker som forenkler og forsimpler alle ting, har debattsoldatene i virkeligheten gjort dette selv.

Det ville kle ambisiøse forskere som Døving og Bangstad ikke å synke til samme sørgelige nivå. Men når de fornekter flertydighet i denne situasjonen, og entydig klassifiserer Knarviks tegning som rasisme, så kan man få en begrunnet mistanke om at de gjør det samme også i andre tilfeller. Således blir vi alle tatt som gisler mellom to former for simplifisering: Enøyd rasismefornektelse på den ene siden, og kunstblind flertydighets-fornektelse på den andre.

Les også

  1. Rolness og rasismefornektelser

    Knappe to år etter utgivelsen av vår bok Hva er rasisme på Universitetsforlaget begynner vi etter hvert å bli ganske…
  2. Leo Ajkic om hverdagsrasisme: – Får fortsatt høre at jeg ikke er norsk

    Etter tyve år i Norge kan Leo Ajkic fortsatt kjenne på hverdagsrasisme.
  3. Nordmenn er ikke rasister – de er nysgjerrige

    Å bli spurt om hvor jeg er fra er noe jeg må leve med. Det er positivt at folk spør og det er sånn vi lærer av hverandre.
  4. Du er så flink til å snakke norsk, Kjetil Rolness!

    Kjetil Rolness forsøker å umyndiggjøre erfaringer og sannheter som ikke samsvarer med egne.
  5. Rolness’ rasisme-rariteter

    Dagen etter innsettelsen av Donald Trump som USAs 45. president, bruker Kjetil Rolness anledningen til å argumentere for…
  6. Rasisme her, der og overalt

    Det har vært mye snakk om rasisme denne uka. Og mye av fenomenet skapes gjennom snakket.
  7. Hverdagsrasisme: – Får høre at jeg er «kjekk til å være svart»

    Både Eddie Esmail (28) og Felicia Noelle Donkor (25) forteller at de støter på hverdagsrasisme på dating-apper.
  8. Fordommer og fornuft

    Det er umenneskelig å ikke ha fordommer. Men det er menneskelig å bryte ned fordommene.
  9. MDG-Lan om hetsen: – Som et gufs fra fortiden

    I forrige uke ble MDG-politiker Lan Marie Nguyen Berg kalt «fittetryne» og bedt om å reise tilbake til Vietnam.
  10. Satire versus mobbing

    Det er en meget stor forskjell på en enkelt satiretegning i et trykket medium og Facebook og kommentarfelt, som gir…
  11. Svenske tilstander

    I pinsen ble billedkunstneren og satiretegneren Thomas Knarvik utestengt fra Facebook.
  12. Si unnskyld til Esbati!

    Terskelen for rasistisk trakassering er ikke noe du gradbøyer ut i fra hvor enig du er med den som utsettes for rasismen.
  13. Snorre Valens blindsone

    SV-politiker Snorre Valen krever at alle som forsvarer Thomas Knarviks karikatur av den svenske parlamentarikeren Ali…

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder