SETT FRA MOSKVA: – Interessant og forstemmende betrakter nå enkelte av mine tidligere så vestvendte bekjente Putin som den rette leder, skriver Russland-kjenner Peter Normann Waage. Foto: Tegning:Roar Hagen,VG

Debatt

Verden sett fra Russland

De siste månedene har jeg besøkt Russland flere ganger, for blant annet å finne ut hvordan stemningen er blant «folk flest».
Uten noen vitenskapelige pretensjoner, vil jeg her bringe noen riss.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over fire år gammel

PETER NORMANN WAAGE, skribent og Russland-kjenner

Interessant og forstemmende betrakter nå enkelte av mine tidligere så vestvendte bekjente Putin som den rette leder. De mener at Russlands overtagelse av Krim var et føre-var grep når det gjelder EUs og NATOs planer: Hvis Ukraina ble medlem av NATO, ville det komme baser på Krim. Det kan ikke Russland tåle.

De har et lite poeng: Den amerikanske politiske rådgiveren Zbignew Brzezinski skriver i sin bok fra 1997 The Grand Chessboard at mellom 2005 og 2010 burde Ukraina være klar for forhandlinger med EU og NATO. Det antyder i det minste at det fantes planer om medlemskap.

Til mine argumenter om at Ukraina først måtte gjennomgå store politiske endringer, svarte mine bekjente: Står det virkelig så mye bedre til i Bulgaria, Romania og Albania? De landene er jo allerede medlemmer i både EU og NATO.

Dilter etter amerikanerne?

Peter Normann Waage. Foto: ,

Neste anklage dreide seg ofte om Europa: Hvorfor må verdensdelen dilte etter Amerika? Hvorfor kan den ikke handle selvstendig? Under spørsmålet ligger en ulmende skepsis til USA og en stadig mer utbredt overbevisning om at supermakten truer Russland. En replikk fra en god venn antyder at trusselen ikke nødvendigvis er av krigersk art: «Etter Sovjetunionens fall,» sa han, «skal Henry Kissinger ha sagt at 'nå er det russiske imperiet borte. Da gjenstår bare den russisk-ortodokse kirke'».
Utsagnet er absurd fra en realpolitiker. Bak ligger imidlertid en opplevelse av at det er selve «de russiske verdier», «Russlands sjel» som er under angrep. Holdningen uttales ikke hos så mange, men den ligger liksom under som en stemning. Og det ikke vanskelig å finne spor av forestillingen i offisielle, russiske uttalelser. Tenk bare på president Putins ord fra 2014 om at Russland står for verdier som Europa har glemt eller bekjemper. Russland er kristendommens utpost mot et gudløst Europa, noe særegent og spesielt som må beskyttes mot Vesten, mot liberale verdier.

Derfor kalles fremtredende liberale ofte for «femtekolonnister». I dette perspektivet blir Putins støtte til høyre-ekstreme i Europa rimelig: De er allierte mot det liberale samfunn.

Massemediene er statlig styrt; selv de tilsynelatende opposisjonelle er finansiert med statlige midler. At de bringer oppfatninger til torvs som står i strid med de offisielle, kan være del av et større og overraskende bilde. Den russisk-britiske journalisten Peter Pomerantsevs bok Nothing is true and Everything is Possible (2014) er god reiselektyre. Han beskriver et samfunn der hovedsaken er at de mektige holder seg ved makten. Og når det oppstår indre rivninger, er det godt å ha medier som den ene gruppen kan bruke mot den andre. «Det er tydelig at den såkalt uavhengige avisen Novaja Gazeta nå er blitt en del av Putins spill,» påpekte en venn. «Nå kan nyheter og kommentarer derfra bli sitert i de statlige mediene dagen etter. De er med andre ord tatt inn i varmen.»

LES: Peter Pomerantsev – Hva tror egentlig Putin på?

«Utenlandske agenter»

Det Pomerantsev påstår og min venn antyder, er at det vi ser, er ikke det som er. Politikken i Russland er i større grad enn andre steder en gigantisk Potemkin-kulisse, resultatet av et skjult spill. En annen bekjent kunne fortelle at han kjenner en med en underlig jobb: Han sørger for ratingen til kommunistpartiets leder, Ziuganov. Men han skal holde den nede, ikke få den opp. Ziuganov vet om dette, og er med på bløffen. Den kaster mye av seg. Mangelen på en fri presse gjør at slikt holdes skjult.
Kan dette være sant? Det vet vi ikke – hvis samfunnet er som Pomerantsev hevder: Ingenting er sant. Alt er mulig.
Mens jeg var i Moskva hevdet ukrainske medier at president Porosjenko hadde erklært en grunnlovsendring: De østlige områdene av Ukraina skulle få en særlig, mer løsrevet status. I den russiske nyhetssendingen kunne en opphisset nyhetsoppleser samme dag fortelle at den ukrainske presidenten Porosjenko hadde sagt at Øst-Ukraina aldri skulle få noen egen status. Det var i alle fall ikke sant.

Det som imidlertid er smertefullt sant, er loven om «utenlandske agenter». Alle frivillige organisasjoner som mottar over en viss sum i støtte fra utlandet, har siden 2014 måttet registrere seg som «utenlandske agenter».

Riktignok fremhever den russiske lovteksten at det i første rekke er politisk aktivitet som skal hindres, men det begrepet tøyes så vidt at blant andre organisasjonen «Soldatmødrene», som kjemper for rettighetene til soldater, «Memorial», som var en av de første NGO-er som ble grunnlagt og som skal sørge for at minnet om Stalins ofre holdes ved like, og «Citizen Watch», som arrangerer kurs for dommere, politifolk og andre innen rettsvesenet om rettsstatsprinsipper, nå er «utenlandske agenter».

Betegnelsen nærmest umuliggjør deres aktivitet. De blir underlagt en rekke byråkratiske bestemmelser og stadige regnskapskontroller. De kan få svære bøter for lovovertredelser de selv ikke skjønner at de har begått. Og andre være redde for å samarbeide med dem. Ingen melder seg lenger på kursene til Citizen Watch. Når vi i tillegg tar hensyn til at den statlige finansieringen av russiske NGO-er, som er selektiv, bare utgjør 10 prosent av deres behov, mens vestlige stater bidrar med i gjennomsnitt over 40 prosent, forstår vi hvilke problemer de kommer opp i. «Det vil kunne vise seg at alle gode ting i dette landet er finansiert med utenlandske midler,» kommenterte avisen Vedomosti da loven ble vedtatt.

Vi er ikke «fienden»

Moderniseringen av Russland startet tross alt i landet selv, med Gorbatsjovs glasnost- og perestrojka-politikk. Journalisten Aleksej Simonov leder «Stiftelsen til beskyttelse av glasnost». Da jeg traff ham, var ennå ikke stiftelsen klassifisert som utenlandsk agent, men alle finaniseringskildene var lukket. Den har en skilpadde som symbol. Prosessen er langsom; i et lengre perspektiv beveger den seg likevel fremover.

På et møte ved Humboldt-universitetet i Berlin 1. juni talte Italias statsminister Matteo Renzi de øvrige EU-lederne midt imot: «Å sette Europa opp mot Russland er en politisk feil, en kulturell forbrytelse og en forvrengning av historie. De som gjør det, forstår ikke bare Russland dårlig, men også seg selv».

Det er i første instans de liberale kreftene i Russland som lider under den «russerfrykten» som vokser frem i Vesten. Den er godt støttet av sanksjoner, men også av Russlands egne ord og handlinger.

Da er det desto viktigere at Vesten ikke gir Russland ytterligere grunn til å tro at vi er «fienden», men satser på de kort vi ennå har på hånden: normalt og «mykt» diplomati, samarbeid på grasrotplan og støtte til de grupperingene som ikke ser oss som en trussel. Med fantasi og velvilje lar det seg gjøre, til tross for loven om «utenlandske agenter».

Les også

  1. Grenser i isødet

    Russland gjør krav på Nordpolen. Det høres ut som en dramatisk nyhet i den litt anspente situasjonen som er skapt etter…
  2. Russland gjør krav på Nordpolen

    Russiske myndigheter hevder at den russiske kontinentalsokkelen strekker seg forbi Nordpolen.
  3. Se den dramatiske videoen: Russisk militærhelikopter styrtet under oppvisning

    En pilot døde og en ble skadet da et russisk militærhelikopter styrtet søndag.
  4. Putins talsmann gifter seg med OL-mester

    Dmitrij Peskov (47) er Vladimir Putins ansikt utad. I dag gifter han seg med den tidligere OL-mesteren Tatjana Navka…
  5. Russland må ikke få hindre rettferdighet for 298 menneskeliv

    298 menneskeliv gikk tapt da MH17 ble skutt ned over den…
  6. Russisk veto mot forslag om MH17-domstol

    Russland har lagt ned veto mot et resolusjonsforslag om å opprette en FN-støttet domstol i forbindelse med nedskytingen…
  7. Italiensk avis: Berlusconi: – Putin vil ha meg som minister

    Russlands president Vladimir Putin skal ønske å gi sin gamle venn og tidligere italienske statminister, Silvio…
  8. Kronikk: Ideen om Ukraina

    De nasjonale fortellingene om Ukraina florerer i dette splittede landet.
  9. Kronikk: Hva tror egentlig Putin på?

    President Putin er ingen fundamentalistisk tenker, men hans skiftende ideologiske påfunn er en global fare i seg…

Mer om

  1. Russland

Flere artikler

  1. Kronikk og intervju: Det nye Russlands ideolog

  2. Ukrainas presidentvalg: Komiker ligger best an

  3. Ukrainas president ber om NATO-hjelp

  4. Porosjenko viste frem EU-flagg med kulehull fra Øst-Ukraina: – Ukraina er slagmarken for Europas verdier

  5. Putin og Carl I. Hagen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder