Foto: Morten Mørland VG

Kommentar

Overvåkningsskandalene som ikke var skandaler

Norge har ikke hatt noen overvåkningsskandaler etter Den kalde krigen. Det bare virker slik.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Det fantes opposisjonsgrupper i DDR der alle var fra Stasi. Det sklir lett ut for overvåkningspoliti som får holde på i hemmelighet. Å følge reglene blir underordnet å fakke spionene. Snarveiene tråkkes opp av ansatte forblindet av egne politiske antipatier.

Men etter Den kalde krigen er det ikke egentlig avdekket noen store overvåkningsskandaler i Norge.

2015: Terningkast seks

Det er ikke fordi overvåkerne har fått holde på som de vil. Stortingets kontrollutvalg, EOS, følger med. I dag leverte kontrolløren sin årsrapport.

Som vanlig har de funnet noe småtteri å sette fingeren på.

Men årets rapport må være det beste skussmålet de hemmelige tjenestene har fått noen gang.

Jakten på den store skandalen

I media derimot, kan man få man inntrykk av at alle overvåkes hele tiden. Ulovlig overvåkning er godt stoff. Jeg har kastet meg på slike saker med høyt adrenalin selv mange ganger.

I ettertid ser man ting klarere: Det er ikke akkurat thrillermateriale vi har avdekket.

Den thrilleren må utgis på eget forlag, i tilfelle.

Sakene som kokte bort

Et ferskt eksempel EOS nevner, er Aftenpostens avsløring «Statsministeren og Stortinget overvåkes med spionutstyr». Politiet driver slik, ja, men det kan like gjerne være lovlig. Det var ikke hold for påstanden i tittelen. Saken fislet ut.

Da NRK Brennpunkt avslørte at Politiets sikkerhetstjeneste hadde en informant i det venstreekstreme miljøet, hisset venstresiden seg opp over ulovlig overvåkning. Men PST gjorde bare jobben sin, og ble frikjent av EOS.

Dagbladet brakte en skandale fra sitt eget lokale da E-tjenestens hemmelige arkiv i Havnelagret ble gjenstand for livedekket razzia. Da EOS-utvalget senere sa at det ikke var noen skandale, glemte vi den saken og.

TV2 brukte barnevogn og parykk utenfor den amerikanske ambassaden, og meldte at USA ved hjelp av pensjonerte POT-folk overvåket nordmenn ulovlig. EOS beskrev det senere som ambassadens eget sikkerhetsarbeid. En del pensjonister fikk straffeskatt, og det var det.

Ingen kongelig mottakelse

Nå vil kanskje noen si at ingenting blir avslørt fordi bukken passer havresekken.

Men da EOS-utvalget ble nedsatt for 20 år siden, ble ikke kontrollørene like godt mottatt. At til og med SVere satt i utvalget, vakte hoderysting langt inn i departementene.

I dag er spionetatene mer samarbeidsvillige. De deler ut passord og lar kontrollørene kikke i hemmelige arkiv på egen hånd.

Men vennskapet er ikke varmere enn at man fortsatt kan merke nervøsitet for hva kontrollen vil avdekke.

Overvåkningen som gikk for langt

Kontroll av spionetatene må til. Lundkommisjonen avdekket jo langvarig ulovlig overvåkning av venstresiden i Norge.

Glasnost feide ikke akkurat gjennom gangene hos kaldkrigsovervåkerne i POT. Selv etter Murens fall ble SVs Berge Furre overvåket, og det mens han satt i Lundkommisjonen.

Selv om de også ble kontrollert tidligere og selv om overvåkningspolitiet ikke oppfattet det som ulovlig selv, var det spikeren i kisten for Overvåkningspolitiet (POT). Da Stortinget stilte seg bak kritikken fra Lundkommisjonen, fikk overvåkningsmotstanderne et solid moralsk overtak.

Mye nødvendig overvåkning

Venstreorienterte fikk rett til å søke innsyn i mappa si hos overvåkningspolitiet.

Men den største overraskelsen var kanskje hvor skrinne mange av mappene var. Folk var ikke utsatt for den massive overvåkningen de hadde mistenkt. Mappeinnholdet ga et bilde av hvor vilkårlig og ufarlig det hadde vært.

At ledende venstreorienterte ble gjenstand for mer intens overvåkning, var på sin plass. Folk som snakket om væpnet revolusjon truet i praksis med å gripe til våpen mot myndighetene.

Slikt må man følge med på. EOS-utvalget ville godkjent dette i dag, og dessuten videoovervåkning av spioner som Arne Treholt.

For alle registreringer av venstremiljøer er selvsagt ikke et overgrep fra «klassestaten». Det er ikke det i dag, og det var det ikke under Den kalde krigen.

Må se til høyre og venstre

Men så er det ofte ikke overvåkning som egentlig er problemet til kritikerne. Det er heller en krangel om hvem som bør overvåkes.

Ingen ville vært kritiske om det kom frem at Anders Behring Breivik var blitt overvåket døgnet rundt før terroren 22. juli. Men når vi har å gjøre med folk som går inn for andre typer revolusjoner, blir det ikke like selvsagt.

Myndighetene må følge med på all slags ekstremisme, uansett hva slags farge faren har. Statens viktigste oppgaven er å sørge for borgernes sikkerhet. Da trengs overvåkning. Og overvåkning av overvåkerne.

For det hjelper å bli tatt i kontroll noen ganger. Norsk overvåkning har blitt mye bedre.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder