Foto: Tegning: Roar Hagen , VG

Kommentar

Støre og tankenes flukt

Ap-leder Jonas Gahr Støre leder et parti i til tider svært høytsvevende dialog med seg selv om Frp og flyktningpolitikken. Men å bekjempe retorikk med
enda mer retorikk er ikke enkelt.

Publisert:

Å havne på sidelinjen i noe som ser ut som en nasjonal krisesituasjon er tungt for Arbeiderpartiet. Partileder Jonas Gahr Støre satt sentralt plassert i regjering under alle større kriser fra 2005 til 2013. Før det var han bakmann i maktens innerste sirkler hos både Gro Harlem Brundtland og Jens Stoltenberg.

Ap-lederen vet godt hvordan det ser ut på innsiden når virkeligheten går fra rolig beiting på slette til bøffelflokk i vill galopp.

Det gode, varme setet

Å sitte i regjering når det koker slik, er det ypperste innen utøvende politikk. Du får kjørt deg hardt, men belønningen er at Norge for en gangs skyld er brennende opptatt av hva du holder på med. Friksjon med russerne på Storskog slår enhver perspektivmelding ned i støvlene når det kommer til oppmerksomhet og interesse.

Kriser plasserer politikere akkurat der mange av dem elsker å være – i sentrum.

Støre begynte sin statsrådskarriere som utenriksminister med Elektron-saken, til da den alvorligste situasjonen mellom Norge og Russland siden den kalde krigen. En russisk tråler stakk av gårde med to norske inspektører om bord. Som helt fersk minister briljerte Støre i offentligheten, og saken ble løst med diplomati og kløkt. Den var starten på Støres vei til toppen i partiet. Han ble stjerne på krisen.

Nå er det stille på kontoret

Ap-lederens kontor på Stortinget er romslig og utstråler en viss makt og autoritet. Men når det brenner så er kontoret allikevel sørgelig langt unna begivenhetenes sentrum. Opposisjonstilværelsen gir frihet og muligheter til å sette politisk dagsorden, men den er ikke noe drømmested når krisene kommer. I slike situasjoner er det den utøvende makten som tar mesteparten av oppmerksomheten.

Les også: Anundsen vil ha økt grensekontroll

I Norge er det også en slags underliggende politisk avtale om at man gir regjeringen en viss styringsfred i krevende situasjoner for Norge. Å gå for billige politiske poenger og gevinster i krisesituasjoner regnes som udannet.

Det er også en viss frykt for at det vil straffe seg å lage for mye politikk av krisene. For styringspartier som Ap og Høyre er det nok også en slags herremanns-avtale om at man lar hverandre være litt i fred i slike situasjoner fordi rollene fort er byttet om ved neste krise.

Frp har ødelagt kosen

Hadde det vært som før, så kunne kanskje Støre sittet på hendene og ført en passe verdig opposisjonstilværelse i krisen, i trygghet om at en regjering heller ikke ville brukt den til noe annet enn å prøve å få et par statsråder til skinne litt ekstra. Men det var før Frp i regjering.

Les også: Støre til angrep på regjeringens retorikk

For Frp har kastet hele det gamle regelarket i peisen, og ødelagt hyttekosen. Fremskrittspartiet har gjort partipolitikk av flyktningkrisen, og de har gjort det med stor suksess. Med en passe dose og kynisme og frekkhet har Frp parkert de andre partiene i den en saken som virkelig opptar mange norske velgere. Frp har skjønt at det man sier i politikk kan være like viktig som det man faktisk gjør. På kort sikt til og med viktigere.

Les også: Listhaug gir blaffen i kritikken

Så Frp har vært ansvarlig regjeringsparti med forlik og bred forankring med den hånden, mens den andre har skrevet talepunkter om gullstoler og godhetstyranner og Ap-vedtak som skal ha fått titusenvis av flyktninger til å kjøpe sykler i Nord-Russland og velte inn over grensene. Statsminister Erna Solberg lar dem holde på ganske uhindret. For henne og Høyre er nok et Frp på 20 prosent langt mer attraktivt før neste valg enn ett på 10. Spesielt når Frp tar velgere fra Ap.

Aps retoriske koldtbord

Støre virker nesten sjokkskadet over Frps politiske og retoriske råkjør. Og Ap sliter med å finne noe samlet måte å møte det på. Nestleder Hadia Tajik ba Aftenposten intervjue seg sammen med Hege Storhaug og lanserte forbud mot hijab i barneskolen, kanskje for å vise at Ap var like harde i klypa som Frp.

Trond Giske gikk ut og sa at Frp bare førte den politikken alle var enige om. Mens Støre har brukt denne uken til et svært komplisert angrep på Frps retorikk i flyktningdebatten. Senest i Politisk Kvarter på NRK i går der han slet som en tømmerhest i meterdyp snø med å gjøre rede for hva det var han egentlig ønsket å angripe Frp for i flyktningpolitikken, annet enn at han ikke likte måten de snakket om den på.

Det er uvant å se et parti med så sterke tradisjoner for å holde en klar og samlet linje i sentrale spørsmål famle så mye som Ap nå gjør i møtet med Frp og flyktningkrisen. Enda mer uvanlig er det at partilederen er den som er aller mest uklar og springende i stilen. Det vitner nok om en intern usikkerhet om hvordan man skal møte Frps råkjør i denne debatten uten å bryte med noen uskrevne regler man gjerne vil beholde.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder