HELSEMINISTER VIL IKKE: Som opposisjonspolitiker ville Bent Høie legge ned de regionale helseforetakene. Som statsråd vil han ikke likevel.

HELSEMINISTER VIL IKKE: Som opposisjonspolitiker ville Bent Høie legge ned de regionale helseforetakene. Som statsråd vil han ikke likevel. Foto: Erlend Daae VG

Kommentar

Husker du, Høie?

Opposisjonspolitiker Bent Høie: Helseforetakene må avvikles** Statsråd Bent Høie: Vil ikke avvikle helseforetakene

Statens overtagelse av sykehusene i 2002 var riktig. Men oppdelingen i fire helseregioner med stor makt har ført til at det fortsatt er ulikhet i hvordan den nasjonale helsepolitikken tolkes og utføres i landsdelene. De regionale helseforetakene må derfor avvikles.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Lyder dette kjent, Bent Høie?

"Høie har helt rett i at det pumpes mer penger inn i sykehussektoren enn noen gang. Men antallet sengeposter går ned.

Dette skrev du i en VG-kronikk 6.12.2012, som opposisjonspolitiker og leder i Stortingets helse- og omsorgskomité. Året etter førte du valgkamp for Høyre og lovte å styrke sykehusene med 12 milliarder kroner de neste fire årene.

Så ble du helseminister, og fikk ansvaret for både foretaksmodellen og sykehussektoren …

VG-kronikk av Høie: «Slik vil Høyre styre sykehusene» (VG+ krever innlogging)

Winston Churchill hadde helt rett i at en politikers verste fiende hverken er ideologiske motstandere eller snerrende kommentatorer, men ens egne uttalelser. Bent Høie vet selvfølgelig hva han har sagt og lovet før han ble statsråd, og han er knapt den første eller siste i så måte som i ettertid forsøker å omdefinere hva meningsinnholdet egentlig innebar.

Det som likevel forundrer med Høies tilbaketog, er at han i rollen som helseminister har fått bekreftet at diagnosen han stilte for fem år siden var korrekt. Han hadde til og med foreskrevet riktig medisin. Så hvorfor har han ikke løftet en finger for å iverksette behandling?

At han ikke har innfridd milliardløftene fra valgkampen 2013 er hverken oppsiktsvekkende eller særlig opprørende. Sådan er politikken. Det Høies velgere og Regjeringens støttespillere bør bekymre seg for, er fraværet av vilje til å gjøre noe med sykehusene og deres evne til å behandle pasienter.

Høie har helt rett i at det pumpes mer penger inn i sykehussektoren enn noen gang. Men antallet sengeposter går ned. Det totale antall pasientsenger per 1000 innbyggere er ifølge professor dr. med. Bjørg Marit Andersen redusert fra seks til tre siden 1990. Til gjengjeld har vi aldri hatt flere direktører og helsebyråkrater.

Det er talende at helsedebatter på NRK orkestreres med behandlende leger på den ene siden og direksjonens informasjonssjefer på den andre. Der striden før kunne stå mellom bevilgende myndigheter og sykehusenes ledelse på vegne av pasienter og behandlere, får man nå inntrykk av at administrasjonens motpart er helsepersonellet.

VG-kommentar: «Elefantsykehuset på Gaustad»

Ved enkelte sykehus råder det angivelig en fryktkultur som forhindrer ansatte i å påtale en utvikling der stadig større andeler av helsebudsjettet går til konsulenter, målstyring og New Public Management. Byråkratiet eser ut, sykehusene krymper.

Det finnes litteratur og empiri som viser at for små enheter er like ineffektive som for store. Det optimale sykehus har 200–400 senger, ifølge en rapport det ofte vises til. Det reduserer også behovet for store administrasjoner og organisatoriske overbygninger uten annet formål enn å berike seg selv.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder