FUNNET: Politiets krimteknikere for 20 år siden da Birgitte Tengs ble funnet ille tilredt ved Gamle Sundsveg på Karmøy. Foto: Hugo Bergsaker , VG

Kommentar

Kommentar: Kan politiet se på Birgitte Tengs-saken med nye øyne?

Politiets nyopprettede cold case-gruppe skal se på drapet på
Birgitte Tengs på nytt. Det skulle bare mangle.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Av TOR-ERLING THØMT RUUD

I 20 år har saken vært en smertelig verkebyll for to pårørendefamilier, for lokalsamfunnet, for politiet og for påtalemyndigheten.

Før jul lagde VG den seks episoder lange podcasten «Uløst» (lydserie du kan leste ned på nett/mobil) om drapet på Birgitte (17).

STEMMEN: Journalist Tor-Erling Thømt Ruud laget VGs podcastserie Uløst om Birgitte Tengs-drapet. Foto: Sindre Leganger ,

Vi viste hvordan politiet tidlig rettet søkelyset mot Birgittes jevngamle fetter. Dette var i 1995 og troen på at DNA skulle fikse alt var overdreven. Et mulig feilsvar fra Rettsmedisinsk institutt sendte etterforskerne på villspor i halvannet år. Da feilen ble oppdaget rettet politiet umiddelbart igjen øynene mot fetteren. Han ble arrestert og han tilsto etter lange utmattende avhør – ofte uten forsvarer til stede. Fetterens historie om hvordan han drepte sin kusine kom frem på en så manipulerende og ledende måte at tilståelsen ikke kan vektlegges lenger. Ikke ulikt det mange har sett i julens Netflix-farsott «Making a Murderer».

Lest denne? «Making a Murderer» er like fascinerende som de er avhengighetsdannende

Fetteren trakk tilståelsen, ble dømt i tingretten og frikjent i lagmannsretten.

Når politiet nå skal se på saken på nytt, kommer ikke det uten utfordringer. Sjefen for cold case-gruppen, Espen Erdal, var selv Kripos-etterforsker i 1997 og var den som fortalte fetterens far at sønnen var arrestert.

Hør alle episodene: Uløst - drapet på Birgitte Tengs

Erdal sier han skal holde seg unna og la den ferske gruppa jobbe uten påvirkning. Vel og bra. Men hva slags holdninger lever i veggene til Kripos? Hva har de avgåtte etterforskerne fra 1995 etterlatt seg?

Da politimann og forsker Asbjørn Rachlew så på avhørsmetodene i Birgitte-saken og påpekte hvordan ledende spørsmål og lokketeknikker var sentrale for å presse frem tilståelser, høstet ikke det akkurat applaus i politietaten. Avhørsmetodikken er i dag forandret, og unge politistudenter lærer det blant annet Rachlew har utformet som god avhørsskikk.

For virkelig å se på Birgitte-drapet med nye øyne må de nye etterforskerne virkelig stålsette seg. Etterforskningen fra 20 år tilbake, har aldri fått kritikk fra høyere offentlig hold.

Det vil være naturlig for cold case-gruppen å kontakte politifolkene som jobbet med saken den gang. Jeg har snakket med mange av dem. De fleste er fortsatt overbevist om at arbeidet de gjorde fortsatt er riktig. Ingen ny gjennomgang vil forandre på det. Hvordan vil det påvirke de «nye» etterforskerne?

Hvis det er materiale i saken som kan undersøkes på nytt i laboratorium, vil det sannsynligvis gjøres på Folkehelseinstituttet. Rettsmedisineren som foretok undersøkelsene i 1995, Bente Mevåg, er i dag avdelingsdirektør for biologiske spor ved Folkehelseinstituttet. Materialet vil havne på hennes bord. Hvordan vil det arte seg?

Og skulle cold case-arbeidet føre til at statsadvokaten tar ut ny tiltale i saken må den innom riksadvokatens kontor – den samme mannen som var der i 1997: Tor-Aksel Busch.

I arbeidet med podcasten Uløst ville svært få sentrale politi- og påtalefolk fra den gangen uttale seg. Det var som å møte en hard vegg. Hvis cold case-arbeidet skal ha noe troverdighet må de slå hull i den veggen. Den nye etterforskningen må være så åpen som overhodet mulig. Vi må kunne se og sjekke hva de holder på med. Moren og faren til Birgitte Tengs og fetteren og hans familie fortjener det.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder