bilde

Kommentar

Kommentar: De unge avgjør britenes EU-valg

Eurofile popartister og progressive rockeband med et bankende hjerte for Europa kan motvillig føre Storbritannia ut av EU.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

I dag er det formelt startskudd for den britiske valgkampen som om elleve uker skal avgjøre øyrikets politiske og økonomiske tilknytning til kontinentet.

Meningsmålingene viser dødt løp mellom andelen briter som ønsker å si nei til fortsatt EU-medlemskap (Brexit) på den ene siden og tilhengerne (Bremain) på den andre, med en liten og forbeholden ledelse til ja-siden.

Les også: Fem spørsmål og svar om Storbritannias forhold til EU

Det er knyttet mange usikkerhetsmomenter til utfallet. De tallrike spørreundersøkelsene som ulike institutter har gjennomført siden årsskiftet viser en utvikling der de største forskjellene mellom ja- og nei-blokken ikke handler om partitilknytning, men om David Camerons personlige popularitet, samt om alder. Det er i overraskende grad et generasjonsspørsmål, ifølge meningsmålerne.

Historisk lavmål

Den konservative statsministerens oppslutning er på et historisk lavmål, og for første gang må han se seg slått på tillitsbarometeret av Labours venstreradikale leder, Jeremy Corbyn ­­− en politiker som ikke en gang det britiske arbeiderpartiets parlamentarikergruppe i Underhuset makter å se for seg som landets neste statsminister.

Camerons eskalerende upopularitet skyldes en ubeleilig seriekobling av hendelser i og utenfor politikken som i sum kan bli tungen på vektskålen. Slik britiske medier speiler den forestående folkeavstemmingen om EU står valget 23. juni i fare for å komme i skyggen av noe annet: Det kan bli en votering for eller mot David Cameron og hans regjering.

VG-kommentar: Der David kjøpte ølet

Også innad i det konservative Tory-partiet er det en adekvat problemstilling. Det er mange på partiets EU-skeptiske høyreside som gjerne ser den liberale Cameron byttet ut. Den for tre uker siden fullstendig avskrevne London-ordføreren Boris Johnson seiler opp som en aktuell utfordrer innad i partiet, men flere briter sier de heller vil ha Corbyn i Nr. 10 Downing Street enn en ny konservativ politiker. Ironisk nok kan det bli Cameron beste forsikring mot husbråk.

VG-kommentar: David mot Goliat

Fallet er likevel bemerkelsesverdig. Det er under ett år siden David Cameron, mot mange odds, ledet partiet til overveldende seier i parlamentsvalget. De konservatives første gjenvalg siden det historiske 1992-skredet da partiet fikk over 14 millioner stemmer, det høyeste antall i noe britisk valg overhodet. Ifølge torsdagens måling i den konservative storavisen The Times har Cameron nå støtte fra bare 21 prosent av velgermassen. Corbyn har 28.

Camerons kriser

Det som begynte med Tory-kronprins og finansminister George Osbornes klønete håndtering av statsbudsjettet, økte i intensitet med arbeidsminister Iain Duncan Smith plutselige avskjed og beskyldninger om at regjeringens politikk økte forskjellene i det britiske samfunnet.

Så kom retrettene, Boris Johnsons offentlige brudd med Cameron, krisen i stålindustrien som statsministeren ikke tok alvorlig før det «plutselig» sto om 20 000 arbeidsplasser, og så: Ta-taaa – Panama-papirene!

Har du lest denne: «Værhanen Boris sjekker den politiske vindretningen»

Avsløringen som viste at statsministerens far og Cameron selv – riktig nok før han ble toppolitiker – hadde stukket unna verdier på en skatteparadis-konto. Angivelig ikke mer ulovlig enn DnBs Luxembourg-transaksjoner, men i likhet med den norske storbankens modus operandi, en operasjon som ikke tar seg ut i måneskinn.

Å unndra midler fra fellesskapets spleiselag ser like stygt ut enten den ansvarlige er en bank der staten sitter på eiersiden, eller vi snakker om den øverste ansvarlige for landets nasjonalbudsjett.

Ny sex-skandale

Som om ikke det var nok: Britene har de siste dager kunnet gasse seg i en bisarr historie om Camerons kulturminister, John Wittingdale, som er drevet fra skanse til skanse og er blitt tvunget til å innrømme offentlig at han har hatt et forhold til en sexarbeider, en såkalt dominatrix, som tar seg betalt for å piske menn på unevnelige steder.

Kommentar: «Tåke i kanalen – kontinentet isolert»

Tidligere Labour-minister Peter Mandelson har kalt det hjemlige regjeringens situasjon eksepsjonell, i og med at det er en «kombinasjon av en venstrepresse som angriper dem fordi de er konservative, og en høyrepresse i angrep på grunn av Europa».

Foretrekker EU

Det er fortsatt mest sannsynlig at Storbritannia forblir i unionen, dersom britisk flegma, rasjonalitet og grunnleggende mentalitet legges til grunn.

Les også: «Slaget om Storbritannia»

De politiske, økonomiske og praktiske argumentene for fortsatt EU-medlemskap er sterkere enn de selektive og nokså innadvendte begrunnelser som føres i marken. Samtidig blåser det sterke populistiske vinder over Europa, som også har sin begrunnelse. Terroranslagene i Brussel og Paris utlegges som symptomer på sviktende kontroll med innvandringen og tolkes velvillig inn i et narrativ om at islam er roten til alt ondt.

Ifølge Financial Times oppgir 63 prosent av briter mellom 18 og 29 år i en fersk YouGov-undersøkelse at de vil foretrekke fortsatt medlemskap i EU, mens 56 prosent av dem over 60 år vil ut av unionen.

De unges forbund

Unge synes å bry seg mindre om begreper som «britisk suverenitet» og de er mer komfortable med det multikulturelle samfunn, noe mange eldre oppgir som en grunn for å velge Brexit og strengere immigrasjon- og grenseåtgjerder. Unge verdsetter tvert i mot friheten til å kunne reise og bosette seg så å si hvor som helst innen et arbeidsmarked bestående av 28 land og 500 millioner mennesker.

I et UK utenfor EU vil britiske borgere trenge reisevisa, oppholdsvisa og arbeidsvisa for å søke jobb i Europa, begrensninger som unge briter simpelthen ikke ønsker. EU er de unges forbund.

To tredjedeler av de spurte sier de allerede har bestemt seg for det ene eller det andre, men marginene er så hårfine at et avvik på fem prosent når det kommer til fremmøte valgdagen vil velte alle prognoser.

Hvis mer enn halvparten av velgerne, men mindre enn 55 prosent møter opp går det mot Brexit.

Hvis valgdeltakelsen passerer 66 prosent, som under parlamentsvalget i mai, og unge mennesker går til urnene og stemmer slik de svarer i spørreundersøkelsene, forblir britene i EU med nokså solid flertall.

Tre forhold kan imildertid holde folk hjemme valgdagen:

Været, fotball-EM (både England og Wales har kvalifisert seg) samt Glastonbury-festivalen, som med sine 200 000 besøkende kan bli en X-faktor hvis de unge heller velger Coldplay og Adele fremfor Cameron og EU.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder