STRI TØRN: David Cameron kom hjem fra Brussel med en EU-avtale som var nokså fjern fra den reformpakken han i utgangspunktet sa var avgjørende for fortsatt britisk medlemskap. Lørdag annonserte han at Storbritannia skal holde folkeavstemning om EU 23. juni. Nå venter en tøff valgkamp for Cameron og ja-siden.

STRI TØRN: David Cameron kom hjem fra Brussel med en EU-avtale som var nokså fjern fra den reformpakken han i utgangspunktet sa var avgjørende for fortsatt britisk medlemskap. Lørdag annonserte han at Storbritannia skal holde folkeavstemning om EU 23. juni. Nå venter en tøff valgkamp for Cameron og ja-siden. Foto: Justin Tallis , Afp

Kommentar

Yngve Kvistad kommenterer: Der David kjøpte ølet

Cameron hjem fra Belgia med tynt EU-skvip

David Camerons trussel om «norske tilstander» dersom britene ikke godtar avtalen han har fått med EU, er talende.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Statsministeren forsøkte til det siste å forklare EU-toppene og unionens øvrige 27 regjeringssjefer i Belgia hvor viktig det var at han fikk noe substansielt å presentere for sitt hjemmepublikum som skal stemme over avtalen 23. juni. Men kompromissmaskineriet i Brussel hadde ikke mer å gi.

Fra landet som er kjent for sine hundretalls bryggerier og 350 ølsorter – de fleste sterke, tykke og komplekse – reiste han tilbake med tynt skvip. Nå vet nei-siden hvor David kjøpte ølet, for å holde oss i bibelske termer.

Kommentar: «Tåke i kanalen – kontinentet isolert»

Hadde jeg skrevet for et engelsktalende publikum med deres litterære referansegrunnlag, ville jeg foreslått for desken at denne kommentaren ble illustrert med det ikoniske bildet av Dustin Hoffman i rollen som Willy Loman, hovedfiguren i Arthur Millers «En handelsreisendes død».

Både stykkets foruroligende, doble tittel og Lomans fantasiverden er metaforer for den fordreide drøm om velstand, frihet og uavhengighet som David Cameron nå må selge inn til sitt eget folk.

Makter han ikke det, er alternativet en tilknytning til EU lik den Norge har via EØS-avtalen, sier statsministeren selv. Samtidig er Cameron kjent for sine salgstriks. Hans evne og vilje til å selge hva det skal være for å oppnå et gitt resultat, er fullt på høyde med Tony Blairs politiske ferdigheter. Om ikke enda smartere, skal vi tro den EU-kritiske høyrepresse på øyriket. Det er av sine egne man skal ha det.

Norges EØS-avtale

Nå vil mange, med rette, kunne hevde at Norge både har klart seg bra utenfor EU, og at EØS-avtalen i det store og hele er en grei inngangsbillett til det indre marked. EØS-midlene utgjør ca. 15 milliarder kr. for inneværende periode. I tillegg betaler Norge drøye 25 milliarder kroner for deltagelse i elleve EU-programmer og 27 av EUs byråer, samt en forholdsvis andel av Schengen-samarbeidet.

Så langt, med vår oljesmurte økonomi og kontinentets interesse for norsk sjømat, har det vært gunstig. Men tidene er omskiftelige, og det blir stadig tydeligere at Norges EØS-tilknytning også innebærer en hel del begrensninger.

Den opplagte er at vi bare må bukke og implementere de aller fleste direktiver, lover og regler som kommer fra Brussel – med begrensede muligheter til å påvirke, omformulere eller reserverer oss fra vedtakene.

En umulighet

For Storbritannia vil det være en umulighet. Både praktisk og psykologisk. Dersom øyriket, mot formodning, ønsket seg en EØS-løsning, ville de neppe få den. Brussel vil behandle britene på samme måte som da EFTA-landet Sveits i 2014 vedtok å begrense innvandringen fra EU. Etter det har sveitserne måttet reforhandle alt fra eksportlisenser av gjøkur til import av landbruksprodukter.

H.P. Sjøli kommenterer: «Europas skjebneår»

Et Storbritannia utenfor EU kommer til å måtte slåss for hver eneste handelsavtale med hvert eneste land, noe David Cameron og ja-siden vil bruke for alt det er verdt i valgkampen som nå starter.

Statsministerens uttalte «leve og la leve»-tilnærming er Camerons forsøk på redefinere Storbritannias forhold til EU med lånte fjær fra historien. Det var imperiets legendariske statsminister Winston Churchill som allerede i 1930 slo fast at «Vi har vår egen drøm og våre egne oppgaver. Vi er med Europa, men vi er ikke en del av Europa. Vi er tilkoblet, men ikke innlemmet. Vi er interesserte og assosierte, men ikke absorberte».

Diplomatisk hodepine

Hvordan den britiske armlengdes-avstand-tilknytningen til EU skal formuleres, har vært en hodepine for diplomatiet i Brussel. Man har snakket om «Storbritannias særstilling» i unionen, men ikke høyere enn at andre land som også opplever sin stilling i EU som spesiell – det være seg Tyskland, Frankrike, Italia – har kunnet fordøye britenes opplevelse av eksklusivitet.

Storbritannia er ikke med i hverken Schengen-samarbeidet eller eurosonen, EUs mest ambisiøse prosjekter, og når Cameron har vektlagt britenes reservasjonsrett når det gjelder «sterkere europeisk integrasjon», så er heller ikke det noe Brussel har forventet fra London. Å gi Storbritannia medhold på dette området må ha vært like tungt som å sparke inn en åpen dør.

Få innrømmelser

Innerst inne vet David Cameron at han ikke har fått veldig mange innrømmelser fra EU; avkortingen av trygderettigheter for immigranter ble ikke så omfattende som han forlangte i utgangspunktet, selv om dette unektelig var en symbolseier for selve prinsippet. Den såkalte nødbremsen for velferdstjenester har en tidsbegrensning på syv år, og når det gjelder reduksjonen av barnetrygd for utenlandske EU-borgere som allerede bor på De britiske øyer, vil ikke indeksjusteringen til hjemlandets kostnadsnivå inntre før i 2020.

Alt i alt er Camerons EU-avtale såpass langt unna den reformpakken han definerte som avgjørende for at Storbritannia skulle forbli i unionen. Men statsministeren har aldri ønsket å bryte med Brussel, han har ikke en gang villet ha den ulykksalige folkeavstemningen han med åpne øyne har pådratt seg selv og sin splittede regjering. Anslagsvis en av tre statsråder og statssekretærer samt halvparten av parlamentarikerne i David Camerons eget parti kan komme til å stemme nei.

VG-kommentar: David mot Goliat

Viktige stemmer som finansminister George Osborne og innenriksminister Theresa May støtter statsministeren, og fra Labour-leder Jeremy Corbyn og den skotske nasjonalistlederen Nicola Sturgeon har det kommet tilsagn om full støtte fra begge partier også i underhuset.

Boris og Brexit

Det store spørsmålet er hvilken side London-borgermester Boris Johnson lander på. Han kan bli den retoriske demagogen som neisiden trenger. I så fall kommer han også til å kunne utfordre David Cameron både som Tory-leder og statsministerkandidat. Men dette er også en damoklessverd. Støtter han Brexit og utmeldelse av EU og folket tvert imot sier ja, er han ferdig i politikken.

Har du lest denne: «Værhanen Boris sjekker den politiske vindretningen»

Meningsmålinger viser at blokkene er jevnstore, men EU-tilhengerne har en liten fordel i at neisiden krangler internt. Motstanderne har ingen Kristin Halvorsen eller Anne Enger som kan samle opposisjonen over partigrensene.

Derimot har de flere splittende personer, i første rekke separatistlistlederen Nigel Farage fra UKIP og den ekskluderte Labour-parlamentarikeren George Galloway, som begge sørget for at et stort nei-arrangement i helgen gikk i oppløsning før det hadde begynt.

Etter hvert som valgkampen tar av de kommende uker, vil vi trolig oppleve en statsminister som argumenterer mindre og mindre med hva han har oppnådd i forhandlingene med Brussel, og stadig mer med viktigheten av at Storbritannia er med i EU og kan ha en hånd på rattet.

Vi vil få høre at EU må reformeres innenfra, og at både Europa og øyriket vil tjene på dette. Et uavhengig Storbritannia utenfor det sikkerhetspolitiske og økonomiske samarbeidet som EU også representerer vil være et sjansespill som britene ikke har råd til i dagens urolige verden.

Samtidig må Cameron opprettholde forestillingen om et Storbritannia på sidelinjen, som har fri tilgang til det indre marked og alle EUs fordeler, men som ikke trenger å bry seg med de politiske forpliktelsene som medfølger. Det statsministeren ifølge Financial Times kaller «det beste fra to verdener».

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder