Og disse folka sa de kunne forretning

I alle år har de borgerlige kritisert Trond Giske og resten av venstresiden for å herje med våre store selskaper. Så gjorde de selv det samme.

Det tok bare noen måneder. Europas største vindmøllepark gikk fra å være ulønnsom. Til å bli lønnsom. Nå skal Statkraft likevel bygge ut vindmøller langs trønderkysten.

Litt Giske over det hele

Det var et upopulært«nei» da Statkraft i sommer sa det var ulønnsomt. Kraftprisene var for lave.

Alle var sure, både opposisjonen, lokalpolitikerne og miljøbevegelsen hadde satset på den nye kraften.

Næringsminister Monica Mæland kalte inn på teppet, var skuffet, ba om redegjørelse og enda en redegjørelse og vurderte å ta fra Statkraft de 10 milliarder kronene som selskapet var lovet.

Fem milliarder ble kuttet i november. Så gikk det to måneder. Det var jul. Regjeringen ga milliardene tilbake.

Blandet seg inn

Denne vinglingen kommer altså fra de borgerlige. I årevis har vi holdt ut alt det traurige med å ha hvitsnippene i regjeringskontorene mot at vi i det minste fikk noen folk som kunne business.

Trodde vi.

For de borgerlige hadde rett når de kritiserte de rødgrønne som satte inn sine egne og blandet seg inn i de statseide selskapenes vurderinger.

Det blir bare rot når politikerne gjør mer enn å lage rammebetingelsene her. Plutselig har de gitt styreplass til kompisen og beholdt hovedkontoret i egen hjemkommune. Og hvor pinlig var det ikke i 2010 da Giske sparket Statkrafts styreleder bare fordi han kritiserte ham? De borgerlige har med rette mast om at ledelsen i de statseide selskapene må få ta sine egne kommersielle beslutninger.

Må drive lønnsomt

Men så presser altså forretningsfolket i Høyre gjennom et ulønnsomt prosjekt til 11 milliarder kroner.

- Vi har ikke lov til å vedta ulønnsomme prosjekter, svarte Statkrafts styreleder Olav Fjell da selskapets nei førte til kritikk i sommer.

Siden har kraftprisene gått enda mer ned. Så ble det likevel lønnsomt.

Man kan se for seg det kraftfulle grepet Margaret Thatcher tar rundt hanken på håndvesken sin mens hun snur seg i graven. Rundt og rundt og rundt.

Er for det de er imot

Når politikerne ikke skal blande seg opp i regnestykkene er det fordi det gjerne går ut over inntjeningen. Slikt går ut over arbeidsplassene. Det igjen betyr mindre penger i statskassen.

Private eiere derimot, forventes å styre mer profesjonelt og lønnsomt. De har risikert sine egne penger og forventer avkastning på investeringen.

Nå skal det sies at det statlige eierskapet har vært håndtert godt de siste tiårene, men først etter at prinsippet om at de skal drives kommersielt ble slått fast. På 80-tallet holdt staten fortsatt liv i selskaper som var ekstremt ulønnsomme.

Herfra har de borgerlige hentet gode argumenter for at vi bør selge oss ned og ut av mange av de statseide selskapene.

Til og med Statkraft vil de blåblå delprivatisere. I et anfall av sadomasochisme har de nå vist hvorfor.

Kreativ matematikk

- Hadde vi blitt instruert av eieren vår, staten, til å gå inn i et tapsprosjekt ville det vært meget spesielt, sa Statkrafts styreleder i sommer.

Så ba Høyrefolk om at andre enn Statkraft måtte regne på prosjektet siden Statkraft ikke klarte å få rett resultat.

Selskapet hadde ikke mye valg. De måtte si ja til et ulønnsomt prosjekt med milliardtapet i Tyrkia i bagasjen. Det ble for vanskelig å leve i opposisjon til eieren.

Gjør Norge fattigere

Derfor ble prosjektet plutselig lønnsomt. For når det oppstår politisk press, blir røde tall lett svarte. Det går an å endre regnestykkene, nye forutsetninger kan legges inn. Lønnsomhetsberegninger er i bunn og grunn alltid politiske.

Og nå ser vi tydelig at det ikke er noe forskjell på om regjeringen er rød eller blå. Statseide selskaper som Statkraft blir politiske instrumenter for begge to.

I vindmøllesaken ble tilhengerne for sterke. Det sto så mye på spill for så mange. Et nei ville stoppet sideprosjekter i hele kraftbransjen. Og Statkraft har naturligvis også lobbet frem best mulig vilkår for seg selv.

Vi sponser med milliarder

Men hovedforklaringen på at vi får utbyggingen er at prosjekter gjerne blir mer lønnsomme når andre betaler for dem.

For du og jeg må punge ut. Strømregningen vår er blitt høyere. Alle er vi med på å subsidiere ny, grønn energi.

Men hvorfor skal vi betale for akkurat dette prosjektet?

Vi har allerede så mye strøm at vi ikke vet hvor vi skal gjøre av den. Om vi likevel vil ha mer, kan vi modernisere de gamle vannkraftanleggene vi har til å yte langt mer effektivt.

For den store, norske pengeboka er det ikke lurt å subsidiere kraftutbygging for å selge strøm til Europa. For miljøet er ikke mer kraftkrevende industri bra, og hvor vindmøllene står har ingenting å si for global oppvarming. For norsk natur, derimot, er det mye bedre at svensken mottar disse subsidiene. For teknologisk innovasjon er her lite nytt. For arbeidsledige finnes det lønnsomme, gryteklare infrastrukturprosjekt vi heller kan bruke pengene våre på.

Vindmøllene ville aldri blitt noe av uten at du og jeg tok vår del av regningen. Prosjektet gjør Norge fattigere. Og det var nettopp det de borgerlige lovte å ikke gjøre. Det må være på kostskolen de plukket opp denne nye typen selvskading.