Kommentar

Hardt rammet av corona

Av Per Olav Ødegård

Foto: Roar Hagen

Vladimir Putin ubestridte lederskap forstyrres av virus, oljeprisfall og økende misnøye. Russland er et av landene der coronaviruset sprer seg raskest. 

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over 89 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

Putin har styrt Russland i 20 år, og denne våren skulle velgerne gitt ham mandat til å kunne fortsette som president etter 2024. Men folkeavstemningen måtte avlyses på grunn av pandemien. En annen begivenhet som er avlyst, er denne ukens planlagte besøk fra Kinas president Xi Jinping og Frankrikes president Emmanuel Macron. 

Sammen skulle de tre lederne deltatt på en storstilt markering av 75 årsdagen for Nazi-Tysklands kapitulasjon. 9 mai, seiersdagen, er en offisiell høytidsdag i Russland. Erklæringen ble undertegnet 8 mai, men da var det blitt 9 mai, Moskva-tid. Sovjetunionen mistet om lag 20 millioner soldater og sivile i andre verdenskrig, flere enn noen annen nasjon.

les også

Ny coronarekord i Russland: 10.000 nye smittede

Seiersdagen er en anledning til å minnes det store offer og vise nasjonal stolthet. I Putins tid har både 60 og 70-årsmarkeringene vært store folkelige arrangementer for å vise styrken i den russiske nasjonalisme. Presidenten hadde i år planlagt en storstilt militære parade, som han skulle bivåne med den franske og kinesiske president. Putin mistet den muligheten til å vise personlig makt, internasjonal anerkjennelse og russisk nasjonalisme.

Viruset kom senere til Russland, men nå sprer det seg raskt. Fire dager på rad denne uken er det blitt registrert over 10.000 nye smittede. En av dem er Russlands nye statsminister, Mikhail Misjustin. Hittil er om lag 166.000 bekreftet smittet og 1500 døde. I forhold til befolkningsstørrelsen er antallet smittede og døde langt lavere enn i store europeiske land: Men det antas at mørketallene er store, og at det verste gjenstår.

les også

Putin-bilde fjernet fra militær kirke

Presidenten kan ikke lastes for viruset. Men han kan kritiseres for å ha reagert for sent og for å ha gjort lite for å redusere de økonomiske skadevirkningene. Det er ikke Putins skyld at etterspørselen etter olje stuper når transport, handel og virksomheter stanser opp. Men ved å starte en priskrig på olje tidligere i år bidro han til å forsterke prisfallet.

Da Russland og Saudi-Arabia ikke ble enige om å forlenge en tidligere avtale om å begrense oljeproduksjonen, økte de produksjonen samtidig som pandemien reduserte etterspørselen med en tredjedel. Resultatet ble fulle oljelagre og prisfall. Prisen har tatt seg noe opp etter at oljeproduserende land ble enige om å begrense produksjonen, men like fullt er inntektsbortfallet dramatisk for den russiske statskassen. 

les også

Russlands statsminister coronasmittet

I år er det forventet at BNP vil falle med nærmere seks prosent. Noen økonomer tror russisk økonomi kan krympe nesten ti prosent. Det kan bli den største nedturen siden det nye Russland oppsto etter Sovjetunionens fall.

Russere flest vil oppleve at de får mindre å rutte med. Det forventes en reallønnsnedgang på fem prosent i år. Arbeidsledigheten kan bli fordoblet. Russland er ikke annerledes enn mange andre land som er hardt rammet av corona. Forskjellen er at russerne i flere år har opplevd et fall i levestandard.

Putin liker å fremstille seg som en handlingens mann og en talsmann for russiske nasjonalisme. Han kombinerte dette i anneksjonen av Krim i 2014. Populariteten steg til nye høyder. Men handlingen hadde en kostnad. 

Vestlige land reagerte på at Putin flyttet grenser i Europa ved å innføre økonomiske sanksjoner. Russernes reallønn er 7,5 prosent lavere enn i 2014. Og det var før pandemien svekket økonomien.

les også

Frykter store mørketall i Russland: – Sykehusansatte tør ikke si sannheten

Vladimir Putin ble gjenvalgt med nesten 80 prosent av stemmene i 2018. Opposisjonen er undertrykt, og Putin har ingen reell utfordrer. Før viruset kom til landet, forventet alle at han enkelt ville få flertall for å endre grunnloven i folkeavstemningen 22 april. Putin vil oppheve begrensningen i dagens lov som gjør at han må gå av som president i 2024.

Folkeavstemningen er utsatt, og fra sitt landsted ser Putin at oppslutningen om hans styre faller. I mars sa 63 prosent av russerne at presidenten gjør en god jobb, ifølge en meningsmåling fra det uavhengige Levada. Oppslutningen er høy, men fallende. Og færre enn halvparten, 46 prosent, synes myndighetene har håndtert coronakrisen på riktig måte.

-Alt er under kontroll, sa Putin i en tale 19 april.

Mange av hans landsmenn er ikke overbevist. De frykter viruset og er bekymret for arbeid og inntekt. I denne situasjonen hjelper det ikke for Putin å skylde på vestlige land og appellere til nasjonalisme. Den som har tiltatt seg stor makt, får også ansvar for det som går galt. Og akkurat nå er Russland på vei inn i en dyp krise.

Mer om

  1. Russland
  2. Coronaviruset
  3. Vladimir Putin

Flere artikler

  1. Putin som president på «livstid»: Derfor kommer avstemningen nå

  2. Smittetallene i Russland stiger raskt. Presset Putin må holde dempet feiring

  3. Kan komme til å sitte lenger enn Stalin

  4. Opposisjonsleder om braktall for Putin: – Det er en stor løgn

  5. Coronakrisen i Russland: Presset Putin utsetter symboltung 75-årsmarkering

Fra andre aviser

  1. Russland stenger ned

    Bergens Tidende
  2. Russland gjenåpner midt i krisen

    Bergens Tidende
  3. Russland «hadde kontroll» og sendte nødhjelp til andre land. Så kom Putins uventede beskjed.

    Aftenposten
  4. Russland får ny grunnlov. Dette er konsekvensene for Norges store naboland.

    Aftenposten
  5. Korona skaper katastrofe for oljeindustrien og norske arbeidsplasser. Hvorfor gjør Putin situasjonen verre?

    Aftenposten
  6. Putin frykter eliten han selv har skapt

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder