Kommentar

Nå parkeres de verdikonservative

Av Astrid Meland

KRF STOPPET SAKEN: Også Erna Solberg har vært konservativ på bioteknologi. Her sammen med Knut Arild Hareide og Kjell Ingolf Ropstad, som er overkjørt av sine gamle regjeringskolleger i Frp. Foto: Tore Kristiansen

Norske konservative politikere har i år etter år klart å gjøre tilbudet dårligere for gravide og kvinner som prøver å bli det.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

At Norge er så forsiktig i forhold til våre naboland når det gjelder bioteknologi, er først og fremst KrFs store seier.

Men nå er det over.

Frp, Ap og SV har slått seg sammen og kuppet saken.

Et par tiårs kamp for å endre bioteknologiloven, skjer plutselig i ekspressfart. Regjeringen får ikke bestemme noe.

Det er opposisjonen selv som høyst uvanlig til og med skriver proposisjonen. Og i dag kommer innstillingen til Stortinget. Her tillates altså eggdonasjon, assistert befruktning for enslige og tidlig fosterdiagnostikk.

Flertallet i Bioteknologirådet støtter disse tre endringene, som etter planen skal vedtas alt i slutten av måneden.

les også

Det er sexlivet vårt de har vært ute etter

Dyktige, konservative politikere i mange parti har æren for at Norge har vært tilbakeholdne på feltet. En SVer var det som skulle til i sin tid, for å stoppe selvbestemt abort.

Som det oftest er i disse spørsmålene, er det snakk om utsettelser. Til slutt blir alt vedtatt. Men KrFs motstand mot alt fra ultralyd, prøverør til p-piller, har gjort at Norge generelt er strengest i klassen.

Norske kvinner får et dårligere tilbud enn andre. Det gjelder både de som vil sjekke at alt er i orden med fosteret og de som ikke klarer å lage barn på egen hånd.

les også

SV sikrer flertall for eggdonasjon og assistert befruktning for enslige

Og selvsagt er ikke lovendringen populær i alle kretser. Christian Tybring-Gjedde (Frp) åpner for å stemme nei.

Seks profiler med blant annet SVs Helen Bjørnøy, Civita-leder Kristin Clemet og filosof Henrik Syse, har skrevet brev og advart mot for rask endring av bioteknologiloven.

Dette ligner synspunkter de har hatt lenge. Clemet var medforfatter i debattboken om abort og sorteringssamfunnet som i 1996 vekket abortkampen på nytt. Bjørnøy ønsket i 1991 å forby prøverør. Syse har skrevet om abort, blant annet i uke 22.

Nå frykter de ifølge Vårt Land at foreldre kan bli presset til å velge bort barn.

les også

Vil rasere viktige KrF-seire - ønsker abort-omkamper

Dagens lov er ment å virke motsatt. Å presse foreldre til å ikke «velge bort barn».

Når gravide får tilbud om fosterdiagnostikk i dag, gjelder det kun dem over 38 år. De har høyere risiko for Down og andre kromosomfeil.

Kvinnene får en test som gir et usikkert svar. Om den indikerer noe galt, tilbys en mer inngripende test som har risiko, men gir et klart svar.

Det svaret kommer som regel så sent i svangerskapet at grensen for selvbestemt abort er passert.

Et konservativt håp er at disse kvinnene ikke skal velge abort, som er vanskeligere desto lenger tid som er gått.

Men resultatet at det store flertallet tar senabort.

les også

Surrogatibabyer strandet på grunn av coronarestriksjoner

Dagens opplegg fører til flere tester, usikkert svar, lengre tidsforløp slik at graviditeten kan være synlig. Som regel ender det opp med abort på sykehus, altså må et foster fødes.

Med lovendringen kan sykehus tilby en enkel blodprøve kalt NIPT til alle. Den tas tidlig i svangerskapet og gir sikkert svar.

Opposisjonen vil tilby alle testen, men de som ikke har noen «grunn» til å ta den, må betale selv. Og det er bra. Testen bør ikke oppfattes som obligatorisk og som et press.

Men for de som ønsker testen, bør vi bruke den kjappeste metoden vi har, enten det er NIPT eller noe annet.

Dette angår svært mange. Få trenger rett nok donasjon av egg eller sæd. Men 70 000 norske kvinner er gravide hvert år.

De med ressurser til det, drar til Sverige for å få denne testen.

Og jeg synes det er tungt å pålegge en kvinne som ikke ønsker det, å bære frem et barn med kromosomfeil av hensyn til mangfold og fellesskapet.

De aller fleste av oss støtter nok også en viss form for sortering. For eksempel ved Huntingtons sykdom. Den forferdelige lidelsen kan faktisk utryddes ved embryotesting, som er tillatt. Akkurat her er det få som tar til orde for å bevare mangfold.

Det skjer oftere for Down og andre kromosomfeil. Og det gjør naturligvis inntrykk med familier med skjønne unger og alt man ikke ville vært for uten.

Organisasjonen Menneskeverd ga tre kvinner sin menneskeverdpris fordi de ventet barn med Edward syndrom (trisomi 18) og jobbet for å gi babyene behandling slik at de kan leve lenger.

For barn som blir født med Edward syndrom er gjennomsnittlig levealder seks dager, ifølge Store norske leksikon. De som kjemper for disse barna, vil si de lever verdifulle liv lenger.

Med den nye blodprøven som innføres kan man avdekke Edward syndrom i uke ni.

Og selv om jeg har lest fortellingene til mødre som er glad for at de valgte å bære frem barn med Edward eller andre kromosomavvik, mener jeg andre som ikke føler det slik, bør få slippe. De bør også slippe å ta senabort.

Ikke at det er enkelt. Begge sider bruker følelser og personlige fortellinger i denne striden. Og det er nok av teknologier her som KrF faktisk bør bremse.

Men om «sorteringsamfunnet» var et nøytralt ord, kunne jeg sagt at jeg støtter sorteringsamfunnet. For det gjør jeg.

Og det tror jeg egentlig det store flertallet av oss gjør.

Mer om

  1. Astrid Meland
  2. Bioteknologi
  3. Kristin Clemet
  4. Bioteknologirådet
  5. Christian Tybring-Gjedde
  6. Abort
  7. Senabort

Flere artikler

  1. Assistert befruktning for enslige kvinner blir tillatt i Norge

  2. SV sikrer flertall for eggdonasjon og assistert befruktning for enslige

  3. Tillater eggdonasjon i Norge

  4. Et radikalt skifte i bioteknologien med Ap, Frp og SV

  5. For behendig om bioteknologi og sortering

Fra andre aviser

  1. Debatt: – Livet mitt var i fare. KrF kjemper mot loven som kunne ha hjulpet meg.

    Bergens Tidende
  2. Debatt: – Snart kan vi kartlegge hele fosterets arvemateriale

    Bergens Tidende
  3. Tidlig ultralyd må ikke presses på gravide

    Aftenposten
  4. Er det uansvarlig av deg som forelder ikke å ønske kunnskap om genene til barnet du bærer?

    Aftenposten
  5. Kraftig nederlag for KrF: Stortinget vedtok flere oppmykninger av bioteknologiloven

    Aftenposten
  6. Nederlag for KrF i bioteknologi-votering

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder