Ny pressestøtte: lokalavisene er vinnerne

To år etter at det regjeringsoppnevnte Mediemangfoldsutvalget la frem sine forslag til en ny mediepolitikk kommer regjeringens mediemelding. Omlegging av NRK-lisensen og nye vilkår for den såkalte pressestøtten er de mest radikale grepene. Vi mener begge er modne for oppgradering.

At vår nasjonale, reklamefrie allmennkringkaster bør finansieres over skatteseddelen og ikke som en individuell kringkastingsavgift, er noe som har ligget i kortene lenge. NRK trenger en mer fremtidsrettet og forutsigbar finansieringsmodell.

Meldingen tar til orde for at NRK skal være en del av Stortingets budsjettbehandling, men at overføringene til mediehuset ikke øremerkes. Finansiell forutsigelighet med faste, langsiktige økonomiske rammer skal sikres gjennom fireårige styringssignal. Dette vil også bidra til å trygge NRKs uavhengighet.

Endringen av pressestøtteordningene til én mediestøtte er mer kompleks. Den gamle produksjonsstøtten til papiraviser styrkes med 50 millioner i friske penger, men fordelingen av potten vil skje etter andre nøkler. Et nytt mediestøtteråd etter modell av Norsk kulturråd skal sikre økt «armlengdes avstand» mellom politikerne og støtteordningene.

Omleggingen impliserer også en dreining av mediestøtten mot små og lokale medier. På sikt vil det kunne betyr mindre i total støtte til riksdekkende aviser som Klassekampen, Vårt Land og Dagsavisen som alene mottar en tredjedel av den direkte pressestøttepotten på litt over 300 millioner kroner.

VG mottar ikke slik pressestøtte, men vi mener likevel at det er en god ordning som det er all grunn til å hegne om. I en tid hvor demokratiske institusjoner er under press, er en informert befolkning med høy tillit til myndigheter og media det beste bolverk mot enøyd populisme.

Å styrke lokalpressen kan i så måte ha en funksjon. Mange mindre aviser har mistet annonseinntekter til internasjonale giganter som Google og Facebook, uten samme mulighet som større mediehus til å kompensere for dette tapet. Samtidig er det sjeldnere at det er i disse mediene den mest maktkritiske journalistikken utøves. På det feltet er en avis som f. eks. Klassekampen mer pågående og hardtslående. Vi er derfor skeptisk til at en styrking av lokale medier går på bekostning av kritiske riksaviser.

I et stadig mer fragmentert samfunn preget av digitale ekkokamre og polariserende nettaktører er Trine Skei Grandes (V) mediemelding forbilledlig klar på verdien av uavhengige, seriøse og redaktørstyrte medier, drevet etter solide publisistiske og etiske prinsipper. Som styringsdokument angir det en retning for en moderne mediepolitikk i en omskiftelig tid.