NY TID: – Jeg håper at når krisen er over, så husker også de største tilhengere av skattekutt verdien av sterke fellesskap, et fellesskap som er betalt for gjennom rettferdige skatter, skriver Hadia Tajik. Foto: Frode Hansen

Debatt

En ny samfunnskontrakt etter coronapandemien

Er det én ting coronakrisen har lært oss – så er det verdien av sterke fellesskap og et rettferdig skattesystem. Det er nettopp denne samfunnskontrakten som nå sender 20 milliarder i måneden til et nedstengt næringsliv. 

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over 47 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

HADIA TAJIK, nestleder i Arbeiderpartiet

Ikke siden andre verdenskrig har solidaritet og samhold vært viktigere i det norske samfunnet. Med over 400 000 arbeidsledige, et helsevesen under enormt press og flere livsverk som står i fare for å forsvinne over natten, har vi vært nødt til å finne sammen.

Men gjennom krisen må vi også hele veien feste blikket på mål: Hva slags Norge vil vi være når krisen er over?

Grunnlaget for å kunne stå sammen i fremtidige kriser bygges nå. Viljen til å ofre noe for fellesskapet er større dersom den sosiale kontrakten er til fordel for alle. Hvis noen grupper føler at de gir mer enn de får, svekker det viljen til å stå sammen. Da kjemper man heller hver for seg, for sin egen helse og sin egen private økonomi.

Derfor har det vært en styrke for håndteringen av coronapandemien så langt, at et bredt flertall på Stortinget har kunne utforme mange av de økonomiske tiltakene. Det gir folk og bedrifter forutsigbarhet. 

les også

Frykter bedrifter vil misbruke krisehjelp

Dette er noe av grunnen til at vi i Arbeiderpartiet har påpekt at vi gjennom krisen ikke bør legge oss på en linje som sosialiserer tap og privatiserer gevinst – slik at tap er noe som fellesskapet skal bære, mens gevinst forsvinner ut i private lommer.

Derfor har vi vært opptatt av å sette grenser for utbytte, lederlønninger og styrehonorarer i arbeidet med kriselån, statlige garantier og kontantutbetalinger for bedriftene. Styrken i krisehåndteringen har nettopp vært fellesskapet: Da må vi ikke uforvarende ende opp med å svekke dette.

Tilliten mellom innbyggerne, og overfor myndighetens håndtering, handler også om at vi stoler på at alle ansvarlige gjør det de kan for å redde helsa til folk og trygge økonomien til landet. Da må rause ordninger følges opp av rettferdige tiltak for å sikre at pengene går til det de skal. 

Coronapandemien har potensial til å forrykke denne hårfine balansen.

Fra Stortinget har vi gitt helsevesenet blankofullmakt til å håndtere krisen. Vi har økt utbetalinger for de permittere, og vi gir bedrifter direkte støtte for å overleve. Alt for å gjøre de umåtelig store påkjenningene mange nå står overfor, litt mindre krevende. Ingen skal stå alene i coronakrisen, men likevel er det betimelig å spørre – er vi alle i samme båt? 

les også

Fellesskap i coronaens tid

Nedstengingen av samfunnet og de økonomiske konsekvensene rammer hardest hos dem som har minst fra før. En fersk rapport fra Frischsenteret viser at coronakrisen rammer bredt, men at risikoen for oppsigelse eller permittering er klart større for arbeidstakere med lav inntekt, lav utdanning og bakgrunn fra familier med lav inntekt. 

Samtidig som flere hundre tusen jobber innen butikk- og salgsarbeid, reiseliv og transport forsvant over natten, begrenser de negative effektene seg for mange yrkesgrupper med høy utdanning til en irriterende arbeidshverdag fra hjemmekontor. Og hva verre er – yrkesgrupper med lav inntekt som fremdeles kan jobbe, risikerer helsa for oss andre. Det er helsearbeidere, renholdere og butikkansatte. 

Selv om de økonomiske tiltakene for økonomien er nødvendige, bidrar tiltakene til å forsterke de skjevfordelte byrdene. Sentralbankens lave rente er til størst fordel for den samme gruppen som nå jobber hjemmefra. Boliglånet blir billigere. Sparingen til dem som er bemidlet fra før, kan øke. En rausere dagpengeordning og midler til kompetanseheving for de permitterte er en god start, men neppe nok for å korrigere for skjevfordelingen av byrder som nå oppstår. På sikt kan situasjonen forverres når det knaker i sammenføyningene i det som nå i flere år har vært et kronisk underfinansiert helsevesen.

Summen av dette er at det venter en stor oppgave på oss på den andre siden. Arbeiderpartiet har allerede gjort det klart at vi vil lage en gjenreisingsplan, der staten tar en aktiv rolle, og der målet er arbeid til alle. Investering i utdanning og helse må sidestilles med investeringer i næringslivet.

På lik linje med at vi må gjøre alt vi kan for å redde økonomien og arbeidsplassene, må vi gjøre alt vi kan for at arbeidsmarkedet blir mindre usikkert. Det betyr at vi ikke kan gå tilbake til den normalsituasjonen vi var i før krisen, der usosiale kutt og skattereduksjoner var hverdagskost. Lavere formuesskatt og lavere arbeidsavklaringspenger hører ikke hjemme i samfunnet post-korona.

Om noe så viser krisen at vi trenger sterkere sosiale ordninger, mindre økonomiske forskjeller og en stat som er sterk nok til å bære oss alle. Da trenger vi også at alle får mulighet til å bidra til fellesskapet, ved at terskelen inn til arbeidslivet senkes og tryggheten i arbeid styrkes gjennom sterke fagorganisasjoner og flere faste, hele stillinger. 

les også

Annerledeslandet Sverige: Her er de kongelige ute blant folk

Jeg håper at når krisen er over, så husker også de største tilhengere av skattekutt verdien av sterke fellesskap, et fellesskap som er betalt for gjennom rettferdige skatter. At de husker at vi gjennom flere tiår har sørget for at felles naturressurser er i felles eie, slik at avkastningen på dem kommer oss alle til gode. Og ikke minst, at de husker betydningen av at staten tar en aktiv rolle for å øke aktiviteten i norsk økonomi, gjennom økt pengebruk, fordi markedet ikke kan håndtere en slik krise alene.

For at dette skal være mulig også ved neste krise, må vi forvalte fellesskapets midler på en måte som utløser fellesskapets tillit: Slik at det kommer alle til gode, folk i hele landet og små og store bedrifter som ellers ville hatt en sunn økonomi – og ikke slik at det går til å øke det private forbruket til noen få.

Mer om

  1. Coronaviruset
  2. Økonomi
  3. Permittering
  4. Formuesskatt
  5. Næringsliv
  6. Arbeiderpartiet (Ap)
  7. Hadia Tajik

Flere artikler

  1. Fellesskap i koronaens tid

  2. Gjenreisningen av Norge etter coronakrisen: Støre vil bruke mer oljepenger

  3. Tiltak mot ulikhet

  4. Mål: Å redde arbeidsplasser

  5. Rødt og Ap vil øke dagpengene for folk som får sparken

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder