HETSET PÅ NETT: I Facebook-gruppen Mannegruppa Ottar har Oslo-byråd Lan Marie Berg flere ganger blitt utsatt for grov hets. Foto: Annemor Larsen

Debatt

Mannegruppa Ottar må forstås, for demokratiets skyld

Hvis kommentarene i grupper og i kommentarfelt på nett avfeies på bakgrunn av ulik bruk av koder i språket, har samfunnet et demokratisk problem. Budskapene i meldingene er nemlig mindre dramatiske enn det utenforstående tolker de som.

BRIAN CHRISTER NEBB RÅNES, Lektor

Hets mot Lan Marie Berg Nguyen, MDG og velgere av MDG ser ut til å være et gjentagende fenomen i kommentarfeltene og i interessegrupper på nett. Seneste eksempel kommer fra Mannegruppa Ottar, som i tillegg til nedsettende kommentarer har fremsatt indirekte trusler som det “beste er å sette en pris på den skrotten”.

Slike kommentarer er åpenbart verken ansvarlige eller saklige og noen av disse kan være straffbare. Samtidig må flere av disse ytringene forstås som noe mer enn bare nedsettende og truende kommentarer, og her kan Basil Bernsteins teori om språkkoder være nøkkelen. Budskapene i meldingene er nemlig mindre dramatiske enn det utenforstående tolker de som.

Bernstein bruker begrepet språkkoder for å illustrere at meldingen, altså budskapet, i språket hos middelklassen og arbeiderklassen kommer ulikt til uttrykk. En mer presis forklaring er at arbeiderklassen benytter seg av begrensede koder, mens middelklassen bruker utdypende koder. Middelklassen, slik Bernstein så det, lykkes med å innkode i sitt språk presise formuleringer som kan være tilgjengelige for svært ulike mottakere, mens arbeiderklassen har et effektivt språk som baserer seg på felles referanser og derfor egner seg best i interne grupper.

les også

MDG-Lan utsatt for grov hets i Facebook-gruppe

Det ene måten å uttrykke seg på er ikke viktigere eller bedre enn det andre, men samfunnet setter ulik pris på ytringene, og i dagens ordskifte verdsettes middelklassens språkform høyest. For ordens skyld: “Arbeiderklasse” viser i fortsettelsen til brukerne av en begrenset språkkode, fremfor å vise til en enhetlig demografisk gruppe siden det tradisjonelt har vært denne gruppen som bruker begrensede koder. Donald Trump bruker for eksempel begrenset kode i sitt muntlige språk, på tross av at han ikke tilhører en arbeiderklasse.

Hvis kommentarfeltet til Mannegruppa Ottar skal forstås, må det tas hensyn til gruppas språkførsel og aksepteres at det finnes meninger som kommuniseres på en slik begrenset måte at mottakere på utsiden ikke nødvendigvis forstår hvilket budskap som ligger bak. Retorikken i slike grupper preges av et internt språk og tematikk som ikke er lett tilgjengelig for utenforstående fordi budskapet er kodet på en annen måte. Det gjør at mye av det som ytres ikke blir fortolket med utgangspunkt i felles forståelsesrammer, men blir i stedet mistolket og misforstått. Arbeiderklassens språkkoder når ikke frem i et politisk korrekt, utdypende kodet ordskifte.

les også

Innfør redaktøransvar for Facebook-grupper

Dette eksempelet fra Mannegruppa Ottar viser begrenset kode i praksis: “Men ja, hun har også som du skriver syke meninger. Så syke at hun burde aldri fått lov til å ytre noen av dem”. Det meningsbærende ordet “syk” viser i denne sammenhengen ikke til sinnslidelse eller noe patologisk, men må forstås som begrenset kode hvor middelklassen ville benyttet begrepet kontroversiell. Den implisitte meningen er altså ikke at Berg er gal, men omdiskutert. Det er også i denne konteksten de mer dramatiske metaforene som “skuddpremie” og “ligge under torvtak” må tolkes: ikke som drapstrusler, men som koder for mer nyanserte budskap i et hardt og utprøvende språk.

Grupper som Mannegruppa Ottar kan utover språkførselen beskrives som et maskulint rom, hvor en form for maskulin utprøvelse og identitetsskaping finner sted. I slike rom kan det gå sport i å gi sterkest uttrykk for maskulinitet. Dette konkurranseaspektet gjør det lettvint å forsøke å overgå hverandre i krass og røff retorikk, fordi det kan øke deres sosiale kapital, noe som sammen med bruk av begrenset kode gjør gruppen lett å misforstå.

les også

Hinsides all anstendighet

Et fellestrekk for angrende Ottar-syndere som står frem i media er at de først og fremst beklager ordvalg og ordlyd i innleggene sine. I 2018 unnskyldte Zouhir Kouabache til Berg og Ingvild Kessel (MDG) og sa at han helst skulle ha uttrykt seg på en måte som åpnet for færre feiltolkninger. Personen bak den ferskere kommentaren “denne skulle det vært skuddpremie på” sa til VG at det bare var en tåpelig kommentar i en gruppe med mange slike og at det ikke var ment som en oppfordring til å skyte en politiker. Det de skriver i sine kommentarer er altså ikke nødvendigvis en presis, velartikulert beskrivelse av det de mener, men en begrenset variant av dette. 

Hvis kommentarene i slike grupper og i kommentarfelt på nett avfeies på bakgrunn av ulik bruk av koder i språket, har samfunnet et demokratisk problem. Brukere av begrenset kode vil, på grunn av det inntrykket språket gir, sjelden få sine meninger rettferdig vurdert; enda mindre på trykk: ytringer blir avfeid, innlegg blir avslått og kommentarfelt moderert. Middelklassen, som kommuniserer i utdypende språkkoder, har i langt større grad tilgang til dette rommet for meningsutveksling, fordi de mestrer det politisk korrekte språket. Dette er ikke til forsvar for de groveste ytringer, men å avfeie alle ukorrekte ytringer blir å utestenge en hel gruppe fra et felles ordskifte.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder