BEGGE TAPER: USAs president Donald Trump og Kinas president Xi Jinping under et møte i Beijing i 2017. Begge land taper på handelskrigen. Foto: NICOLAS ASFOURI / AFP

Kommentar

Frykt for amerikansk nedtur

Gode økonomiske tider er Donald Trumps beste kort i valgkampen. Men økonomien kan også bli hans akilleshæl.

Trump er sårbar hvis økonomisk oppgang blir til nedtur. Han har tatt all ære for gode vekst- og sysselsettingstall. Han vil få ansvaret hvis det kommer dårlige nyheter.

Veksten i amerikansk økonomi er fortsatt solid, om enn noe lavere enn ifjor. Arbeidsledigheten er nær det laveste nivå på 50 år, selv om antallet nyansettelser faller i flere sektorer. Gjennomsnittslønnen har økt mer under Trump enn Obama. I sum styrker det Trumps muligheter til å bli gjenvalgt. Alle hans tre forgjengere, Barack Obama, George W. Bush og Bill Clinton ble gjenvalgt. Amerikanere har for vane å gi sine presidenter fornyet tillit, så fremt økonomien ikke krasjer.

les også

Klarer verden å stå imot Kina?

Det finnes noen mørke skyer på horisonten. Den viktigste årsaken er Trumps handelskrig mot Kina og hans mange angrep på multilaterale handelsavtaler som bidrar til en gryende usikkerhet blant velgerne.

I en ny meningsmåling for Washington Post-ABC News sier seks av ti amerikanere at en økonomisk nedgang er svært eller ganske sannsynlig i 2020. Fortsatt sier 56 prosent at amerikansk økonomi er svært god eller god, men et flertall tror ikke det vil vare. Bare 35 prosent svarer at de fornøyd med måten Trump leder forhandlingene med Kina. Det var en handelskrig som Trump sa det ville bli lett å vinne.

Den lengste sammenhengende perioden av økonomisk vekst i USA kan gå mot slutten, etter å ha vart i over ti år. I et valgår er det selvsagt særdeles viktig for Trump å forlenge de gode tidene. Han sier “økonomien er sterk, landet er sterkt og vi har aldri vært i en bedre posisjon.” Han avfeier ubehagelige meningsmålinger som “falske”, spredd av “falske nyhetsorganisasjoner”. 

les også

På vei inn i ny krise

Men det er tegn som tyder på at også Trump er bekymret. Hvordan skal man ellers forklare hans utbrudd på Twitter:

– Hvem er vår største fiende, Jay Powell eller formann Xi, skrev Trump på Twitter før han reiste på det siste G7 møtet. Powell er sentralbanksjef i USA, nominert av Trump og godkjent av det amerikanske senatet. Xi Jinping er president i Kina, som Trump har startet en handelskrig mot.

Trump angriper Powell fordi sentralbanken ikke senker renten i et tempo presidenten ønsker. I en ny tweet kaller han styremedlemmene i sentralbanken for “boneheads”, dumskaller, og sier de bør kutte styringsrenten til “null eller mindre”.

Nullrente er ikke et uttrykk for en nasjons økonomiske styrke. Tvert imot. Trump mener åpenbart at økonomien har behov for sterk stimulans. Og at han trenger det for å bli gjenvalgt.

les også

Tidligere Trump-supporter utfordrer Trump

Samtidig trappes handelskrigen opp mellom verdens to økonomiske giganter. 1. september økte USA avgiftene på mange kinesiske varer og Kina svarte umiddelbart med høyere avgifter på amerikanske produkter. Det blir en ny runde i handelsforhandlingene mellom de to land i Washington, D.C. i oktober. I går meldte Trump at han utsetter nye tolløkninger som uttrykk for godvilje.

Kina taper stort på handelskrigen, men regningen sendes også til amerikanske forbrukere, bønder og industriarbeidere. De siste ukene har Trumps demokratiske utfordrere sett muligheter for å utfordre presidenten på hans hjemmebane, den sterke økonomien.

Senator Elizabeth Warren snakker i valgkampen om hvordan Trump truer den globale økonomien og økt risiko for resesjon i USA. Tidligere visepresident Joseph Biden viser til økonomiske varseltegn: -Den enkle sannheten er at president Trump er i trøbbel og at han vet det.

Det hvite hus mener demokratene driver med skremselspropaganda og at de ønsker seg en tilbakegang. Trump trapper opp retorikken mot det han mener er et radikalisert demokratisk parti som vil innføre sosialisme i USA og ruinere en blomstrende økonomi.

Trump forteller historien om at han har gjort Amerika stort igjen. Uten ham vil økonomien kollapse. Men Trump overtok ikke et land i dyp økonomisk krise. Det gjorde i stedet Barack Obama. Han vant presidentvalget midt i en global finanskrise.

les også

Trump beordrer amerikanske selskaper til å trekke seg ut av Kina

For tre år siden lovet Trump å nedbetale gjelden og balansere budsjettene. Men statsgjelden har økt til historiske høyder. USAs budsjettunderskudd vil neste år passere 1000 milliarder dollar, ifølge Kongressens budsjettkontor.

Det er en forslitt frase at økonomien avgjør valg, men den gjelder fortsatt. Det handler om mer enn store tall. Viktigere er velgernes opplevelse av om de får det bedre eller dårligere. I 1980 appellerte presidentkandidat Ronald Reagan med hell til velgernes subjektive opplevelser. Har du det bedre nå enn for fire år siden? 

Mange velgere sa nei og president Jimmy Carter tapte valget. Hvis velgere i viktige delstater svarer ja på det samme spørsmålet i 2020 er sjansen stor for at Trump blir gjenvalgt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder