Foto: Roar Hagen

Kommentar

Vil gjøre Kina stort igjen

I dag feirer Folkerepublikken Kina 70 år med en militærparade så storslått at den bare kan finne sted i et autoritært regime. Folket får brød og sirkus, men ingen frihet.

les også

Klarer verden å stå imot Kina?

Mao Zedongs ledet sine tropper gjennom Den lange marsjen og deretter nasjonen i Det store spranget og Kulturrevolusjonen. Nå er president Xi Jinping i gang med den Den store foryngelsen for å virkeliggjøre Den kinesiske drøm.

Xi vil gjøre Kina stort igjen, økonomisk, politisk og militært. Det 21. århundre skal være Made In China, i form og innhold. På 70 årsdagen viser regimet verden raketter, supersoniske droner og andre avanserte våpen. Den største markeringen i landets historie finner sted under strenge sikkerhetstiltak i Beijing. Men selv om forestillingen er godt regissert og planlagt til minste detalj, finnes det festbremser på den store dagen.

Jubilanten forstyrres av høylytte demonstranter på utsiden, kinesere i Hongkong og på Taiwan som bruker en ytringsfrihet fastlandskinesere ikke har. Og på en annen kant er konfliktnivået blitt faretruende høyt. President Donald Trumps gaver i jubileumsåret har bestått av stadige høyere straffetoll på kinesiske produkter. USAs handelskrig med Kina kan forpurre Xi Jinpings planer om å fullføre sine storstilte økonomiske planer.

les også

Han stoppet stridsvognene etter massakren. Ingen vet hvem han er. Eller om han er i live

Xi tenker langsiktig. Han er ikke begrenset av valgperioder, som ledere i demokratiske land. Han er valgt av et toppsjikt i kommunistpartiet til å lede nasjonen på ubestemt tid. Den store foryngelsen av Kina skal fullføres innen 2049. Da skal Kinas økonomi være fullt utviklet og verdensledende.

70 år med kommunistisk styre i Kina har vært kjennetegnet av store omveltninger. Det store spranget førte til hungersnød som krevde titalls millioner menneskeliv. Kulturrevolusjonen var en voldsom utrenskningskampanje som ødela mennesker og samfunn.

Regimet mener et strengt sentralisert og autoritært styre må til for å holde Kina samlet og nå de store politiske målsettingene. Derfor har Xi styrket kommunistpartiets grep om makten og skjerpet overvåkningen av befolkningen og undertrykkelsen av opposisjonelle.

Til tross for katastrofale feilgrep har Kina også gjort enorme fremskritt. I 1949 var forventet levealder i Kina 35 år. I dag er gjennomsnittlig levealder 77 år. Flere hundre millioner kinesere er de siste tiårene blitt løftet ut av ytterste fattigdom til en levestandard som er på nivå med europeiske land. Kinesiske selskaper har gått fra å lage billige kopier til å bli verdensledende produsenter av avansert teknologi.

les også

Slik overvåker Kina sine innbyggere

Pluss content

Kinas eventyrlige økonomiske vekst kom fordi pragmatikere erstattet ideologer i det kinesiske lederskap på 1980-tallet. Deng Xiaoping gjennomførte økonomiske reformer, åpnet døren for vestlige land og utenlandske investeringer og oppmuntret kinesere til å bli rike. 

Kinesere i Hongkong og Taiwan hadde et stort forsprang fordi de for lengst hadde innført markedsøkonomi. Men økonomisk liberalisering er ikke blitt fulgt opp av politiske reformer i folkerepublikken. Kineserne er blitt rike, men er fortsatt like fattige på grunnleggende rettigheter, som ytringsfrihet.

Hongkong ble tilbakeført til Kina fra Storbritannia i 1997 under parolen «ett land-to systemer». Hongkong skulle beholde egne lover og rettigheter i 50 år. Kinas forsøk på å begrense disse rettighetene har skapt uro i Hongkong. For mange unge handler det om mer enn å forsvare ytringsfrihet og rettssikkerhet. De krever demokratisering og frie valg.

les også

Hongkong: Politi kledd som demonstrant avfyrte skudd

300.000 mennesker deltok lørdag i en markering av at det er fem år siden paraplybevegelsen oppsto. For fem år siden satt de unge seg ned i gatene i Hongkong. Det var seminarer om demokrati. Det var debatt og kultur. Det var en optimisme om at fredelige endringer var mulig.

Det var ikke ulikt Tiananmen-plassen for 30 år siden, før soldatene ankom. Da endte det i et blodbad. Det har ikke skjedd i Hongkong. Men konfrontasjonene med politiet er blitt voldsommere. De store demonstrasjonene er fredelige, men mindre grupper har tatt i bruk hardere virkemidler. I dag er det innført strengt forbud mot demonstrasjoner. Det er en frykt for at Kina, før eller senere, vil gripe inn og knuse all opposisjon.

Beijings langsiktige mål er en gjenforening med Taiwan. I revolusjonen i 1949 ble Taiwan skilt fra Kina. Nasjonalistene, som hadde tapt kampen om Kina, etablerte sitt eget styre på øya. I helgen demonstrerte titusener i Taipei med krav som «befri Hongkong». Særlig unge taiwanere føler et politisk slektskap til demonstrantene i Hongkong. De ønsker ingen gjenforening. De vil beholde sin frihet og sitt demokrati.

De unge i Hongkong og på Taiwan, ikke makthaverne i Beijing, representerer den virkelige kinesiske foryngelsen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder