LESER: Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) er opptatt av å få opp leseferdighetene til norske elever. Foto: Frode Hansen, VG

Debatt

Alvorlig at flere gutter sliter i lesing

De ferske PISA-resultatene viser at vi må gjøre mer for å styrke guttenes leseferdigheter.

Av: Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H)

PISA-undersøkelsene har i snart 20 år bidratt til å belyse utfordringer i norsk skole. Åpenheten om hvor mye elevene lærer, gir grunnlag for endring og forbedring. Nå viser de ferske PISA-resultatene at vi må gjøre mer for å styrke guttenes leseferdigheter.

PISA viser at vi har en viktig jobb å gjøre.

Den første PISA-undersøkelsen som ble offentliggjort i Norge (2001), ble en øyeåpner. Den viste at vi lå midt på treet, og ikke i toppen slik mange trodde. Kunnskapsløftet i 2006 var et godt svar på utfordringene man sto overfor i skolen da, og har tjent elevene vel. En viktig grunn til at resultatene bedret seg etter innføringen av Kunnskapsløftet, var at vi løftet de som i utgangspunktet slet mest med lesing, matematikk og naturfag. Nå ser vi nye utfordringer som vi må ta tak i.

les også

Ny PISA-test: Norske elever på stedet hvil - flere gutter sliter i lesing

Stabile resultater, men flere gutter sliter med lesing
PISA (Programme for International Student Assessment) er en internasjonal undersøkelse av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Forskerne understreker at hovedtrenden i de norske resultatene er stabilitet. De norske elevene presterer over OECD-gjennomsnittet i lesing og matematikk, og likt med OECD-snittet i naturfag. Sammenliknet med forrige gang, er det en nedgang i resultatene for naturfag og lesing. I matematikk er det ingen endring, og sett over tid er resultatene stabile i alle de tre fagområdene.

Jeg har høyere ambisjoner for norsk skole og elevene, og er særlig bekymret for andelen elever som presterer på de laveste nivåene. Spesielt i lesing, hvor nedgangen har vært størst siden 2015. Gode leseferdigheter er en forutsetning for å mestre de andre fagene på skolen, men også for å lære hele livet. Det er også viktig for å kunne delta aktivt, kritisk og reflektert i et demokratisk samfunn.

Flere på kritisk nivå og større kjønnsforskjeller
Det er bekymringsfullt at flere norske elever presterer på de laveste nivåene i lesing. Andelen øker både for guttene og jentene sammenlignet med sist gang vi hadde PISA-undersøkelsen i 2015. Totalt er omtrent én av fem norske elever på de laveste nivåene i PISA 2018, men ser vi kun på guttene er det 26 prosent. Det er alvorlig. OECD er bekymret for at elever på disse nivåene ikke vil være forberedt til videre utdanning og arbeidsliv. 

PISA- undersøkelsen viser også at forskjellen mellom resultatene til guttene og jentene øker. Norske jenter presterer for første gang bedre enn guttene i alle de tre områdene lesing, matte og naturfag.

Færre leser på fritiden

I PISA 2018 har elevene også svart på spørsmål om lesevaner. 51 prosent sier de ikke leser på fritiden, mens det var 40 prosent som svarte dette i 2009. Tiden elevene bruker på å lese på skjerm øker også.

Jeg mener vi må få mer kunnskap om hva økt digitalisering gjør med elevenes leseferdigheter og utholdenhet. Derfor skal vi sette i gang forskning på teknologi og leseopplæring, og hente inn mer kunnskap om hvordan digitalisering påvirker lesing og leseforståelsen.


Tiltak skal gi bedre leseferdigheter
Vi er allerede i gang med en rekke tiltak som skal bidra til å løfte elevenes ferdigheter og kunnskap. Det viktigste vi gjør for alle elever er å satse på lærerne. Vi har innført kompetansekrav og fortsetter satsingen på etter- og videreutdanning og har innført en lærernorm som gir flere lærere.

De nye læreplanene som innføres fra 2020, skal gi elevene mer tid til å lære det viktigste i fagene. Blant annet skal elevene utvikle gode leseferdigheter, både på papir og skjerm. De skal også øve på utholdenhet når de leser, og lære å bruke ulike lesestrategier på nett og papir.

I tillegg har vi nylig lagt frem en stortingsmelding om tidlig innsats, med over 60 tiltak. Her forslår vi at spesialpedagogisk kompetanse flyttes nærmere barna, slik at flere blir fanget opp og får bedre oppfølging. I tillegg har skolene allerede fått en plikt til å sørge for at elever på 1. til 4. trinn som sliter i lesing, skriving eller regning skal få tilbud om intensiv opplæring. Vi vil også vurdere om denne plikten skal utvides til flere trinn.

Nå skal vi sammen med lærere, skoleledere, kommuner og fylker jobbe for at elevene lærer mer gjennom å lære bedre. For vi har samme mål – elevene skal kunne lese, skrive og regne skikkelig når de går ut av 10. klasse, og flere skal fullføre videregående opplæring. Dette gjør vi ikke for Pisa-resultatenes skyld, men for de barna og ungdommene det gjelder.

PISA forteller ikke alt
Kritikere vil hevde at PISA-resultatene på langt nær viser alt som er viktig med norsk skole. Det har de helt rett i. For skolen handler også om å utvikle verdier og holdninger. Skolen skal både danne og utdanne. De to oppdragene utfyller hverandre.

Men PISA-resultatene viser hvordan det står til med noen grunnleggende ferdigheter alle barn og unge skal ha med seg ut av skolen. Og alle elever bør kunne lese. Det er derfor helt naturlig at vi har med oss disse resultatene når vi skal sette skolen enda bedre i stand til å løfte alle elever, og særlig de som trenger det mest.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder